PENG9610 Evidence-based engineering Course description

Engineers have to make many important decisions on use of tools, work processes, project organizations, technical frameworks and many other topics throughout their career. Currently, too many of these choices are based on what is fashionable and argumentation made by people with vested interested. This course has as its main goal to teach students how to be evidence-based and make better judgments and decisions in engineering disciplines. To be evidence-based means in this context to base important decisions and judgments on well-formulated decisions and questions, collection of valid, relevant and representative empirical evidence, proper analyses and synthesis of the evidence, and use of the synthesized evidence as input in properly designed judgment and decision processes.

The course will be offered once a year, provided 5 or more students sign up for the course. If less than 5 students sign up for a course, the course will be cancelled for that year.

Studenten skal levere skriftlige veiledningsgrunnlag med didaktiske og fagdidaktiske vurderinger for all undervisning de har ansvar for. Arbeidskrav knyttet til praksis framkommer i emneplanen for profesjonsfaget (emne 1 og 3) og emneplanen for språk og læring (emne 2). Studenter som tar norskspråklige emner kan også ha arbeidskrav knyttet til praksis. Dette fremkommer i emneplanene.

Obligatorisk deltakelse

Veiledet observasjon og veiledet praksis utgjør en sentral del av studiet. Deltakelse i praksisopplæringen er obligatorisk og krever derfor 100 prosent oppmøte (jf. Retningslinjer for praksisopplæringen ved grunnskole- og faglærerutdanningen, fakultetet LUI). Manglende deltakelse medfører at studenten ikke vil kunne få vurdert praksisperioden. Sykdom fritar ikke for krav om deltakelse.

None.

Knowledge

On successful completion of the course, the student:

• knows how to formulate decision to be made or questions to be answered so that it can be subject to evidence-based engineering
• knows about relevant sources for collection of evidence
• knows about the most common empirical methods for creating empirical evidence
• knows about theories and models for evaluation of argumentation and empirical evidence
• knows about theories and models for synthesizing evidence, including that of systematic litterature reviews
• knows about theories and models for good judgment and decision-making

Skills

On successful completion of the course, the student can:

• formulate decisions and questions as basis for evidence-based engineering
• collect and evaluate the quality and relevance of evidence
• design empirical studies for the purpose of creating empirical evidence
• aggregate the evaluated evidence so that it can be used to support a decision or answer a question
• design proper processes for judgment and decision-making

General competence

On successful completion of the course, the student can:

• practice evidence-based engineering in work settings
• support and lead experimentation and other means of creating local evidence in work settings
• assess the need for, initiate and drive innovation in the use of evidence-based principles in engineering contexts.

The course will consist of lectures. In conjunction with the lectures, students will complete exercises related to the lecture topic. A compulsory assignment will be given to the students, to be presented to the other students on the course.

Practical training

The students will be exposed to practical exercises in evidence-based engineering. These exercises will be tailored to the topics that have been discussed and lectured on.

The following required coursework must be approved before the student can take the exam:

Prior to examination it is required that a compulsory assignment be completed, presented to the other students, and approved.

The exam itself is a report written on a self-selected estimation topic. The structure and content of the report should follow evidence-based principles and require searching for, evaluating and summarising practice and research-based evidence.

The exam can be appealed.

Praksisopplæringen har som overordnet mål å gi studenter som tar kompletterende lærerutdanning den kompetansen de trenger for å arbeide som lærere i den norske grunnskolen. Studentene skal bli kjent med den norske grunnskolen, lærerens arbeid og mangfoldet i den norske skole. Dette oppnås gjennom et tett samarbeid mellom Høgskolen og praksisopplæring. Praksisopplæringen har en progresjon hvor studentene får flere selvstendige oppgaver og større grad av ansvar. Det legges stor vekt på at studenten får utvikle et fagspråk, tilpasset norsk skolekontekst.

Følgende temaer fra fagplanen gjenspeiles i praksisopplæringen:

• Mangfoldperspektiv står sentralt i profesjonsutdanningen. Høgskolen har et særskilt ansvar for å utdanne lærere som sikrer vilkår og muligheter for alle barn og unge. Praksisopplæringen skal legge til rette for refleksjon omkring bakgrunn, kjønnsroller, likestilling og ulike familiemønstre.
• Profesjonsetisk perspektiv : I praksisopplæringen møter studentene ulike profesjonsetiske problemstillinger. Studentene skal få mulighet til å reflektere over og aktivt forholde seg til egne normer og verdier i forhold til skolens verdigrunnlag.
• Språk- og læringsperspektiv : Språk er et viktig verktøy for læring og for deltaking i samfunn og arbeidsliv. Praksisopplæringen skal trene studentene i arbeid med grunnleggende ferdigheter i klasserommet. Særlig skriving, lesing og muntlig ferdigheter vektlagt. Det er nøkkelferdigheter både for studentenes egen læring av fagene på høgskolen og for å kunne utvikle elevenes læring i skolefagene.

Første semester:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om lærerens rolle i den norske skolen
• har kunnskap om læring, læreprosesser, arbeidsmåter, læremidler og vurderingsformer
• har kunnskap om hvordan styringsdokumenter påvirker skolehverdagen
• har kunnskap om grunnleggende ferdigheter som grunnlag for læring
• har kunnskap om observasjonsmetoder

Ferdigheter

Studenten

• kan observere undervisning, utøvende klasseledelse og elevers læringsmiljø, og drøfte hvordan ulike faktorer påvirker elevers læringsarbeid

Generell kompetanse

Studenten

• kan reflektere over profesjonsetiske dilemmaer
• kan reflektere over overgangen mellom trinn

Andre semester:

Kunnskap

Studenten

• har kjennskap til ulike lesestrategier
• har kunnskap og hvordan å integrere de grunnleggende ferdighetene muntlig, skriving og lesing i fagopplæringen
• har kunnskap om flerspråklig utvikling og spesielle språklige utfordringer andrespråklige elever kan ha i norsk skole

Ferdigheter

Studenten

• kan anvende styringsdokumenter i planlegging av undervisning kan legge til rette for utvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter i arbeidet med fagene
• kan bruke ulike arbeidsmåter og læremidler i undervisningen tilpasset 5. - 10. trinn
• kan bruke elevaktive læringsmåter som er språk- og læringsfremmende
• kan planlegge og gjennomføre undervisning som fremmer oppslutning om bærekraftig utvikling
• kan bruke vurdering som del av læringsarbeidet og legge til rette for elevenes egenvurdering

Generell kompetanse

Studenten

• kan bruke norsk skriftlig og muntlig på en tilfredsstillende måte i sin yrkesutøvelse som lærer

Tredje semester:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om klasseledelse og tilpasset opplæring
• har kunnskap om hvordan bruke mangfoldet i klasserommet som en ressurs i undervisningen
• har kunnskap om hvordan konflikter og mobbing kan forebygges og håndteres

Ferdigheter

Studenten

• kan fremme dialog, gjensidig toleranse og respekt i læringsfellesskap preget av språklig og kulturelt mangfold
• kan planlegge, gjennomføre og vurdere utviklingssamtaler og foreldresamtaler
• kan bruke observasjon og intervju som metoder i pedagogisk arbeid i skolen

Generell kompetanse

Studenten

• kan analysere og håndtere ulike former for mangfold i klasserommet og i skolen
• kan legge til rette for demokratisk praksis i klasserommet

Profesjonstemaer

• Vurdering og læring.
• Klasseledelse.

Tilpasset opplæring i det mangfoldige klasserommet.

I de første tre semestrene er det 70 dager obligatorisk praksis. Av disse er 50 dager veiledet praksis og 20 dager er veiledet observasjon. Praksis er organisert på følgende måte:

• Første semester: 20 dager veiledet observasjon.
• Andre semester: 30 dager veiledet praksis.
• Tredje semester: 20 dager veiledet praksis.

Praksisopplæringen legges til 5.-10. trinn og skal foregå i klasser/grupper som er ledet av lærere som er utdannet i Norge. Sammenhengen mellom pedagogisk teori, fagdidaktikk og praksis er viktig i studiet. Arbeidsoppgavene i praksis vil være observasjon, tolæreroppgaver, undervisning og veiledning i grupper og hele klasser. Studentenes erfaringer fra praksisperioden, og praksis fra et annet land skal knyttes til fagstudiene. Praksisen kan foregå på skoler i ulike deler av landet. Høgskolen i Oslo og Akershus inngår praksisavtaler med den enkelte skole. Praksisen kan ikke foregå på studentens arbeidssted.

Studentene skal gjennom studiet få mulighet til å observere praksislærers sammensatte arbeidssituasjon. Dette innebærer observasjon av praksislærers undervisning og øvrig arbeid, og etter hvert studentens egen planlegging og gjennomføring av undervisning i tett samspill med praksislærer. Studenten skal gradvis få mer selvstendig undervisningsoppgaver og dermed også utvikle sin lærerkompetanse.

Gjennom praksisperioden og arbeid med profesjonstemaene skal studenten bli i stand til å nå forventet læringsutbytte. I den daglige veiledningen på praksisskolen har praksislærer en særskilt rolle mens kontaktlærer fra Høgskolen har ansvaret for å følge opp den fagspesifikke kompetansen til studenten. Veiledning av studentene i praksisopplæringen er samtidig et felles ansvarsområde for praksislærer, kontaktlærer fra lærerutdanningen og praksisskolens rektor. Praksislærer har det overordna og koordinerende ansvaret for praksisopplæringen, og er studentenes kontaktperson i praksisperioden.

Studenten skal planlegge og lede undervisningsøkter i ulike fag, og det ønskelig at studenten særlig får prøve seg i de fag hun eller han har utdanning i og erfaring med fra tidligere lærerbakgrunn.