PEDD1310 Teaching practice Course description

Since the design subject itself focuses on and evolves within an international context, the programme also includes activities with international lecturers, teachers, researchers, and companies.

It is possible to undertake an exchange with foreign universities and university colleges in the third semester. We advise you to choose one of the institutions with whom we have established agreements. It is possible to study abroad for one semester as part of the master's education (30 ECTS credits).

Coursework assignments

Coursework assignments are defined in the individual course descriptions and further requirements are described in the work and teaching plan for the course. Assignments are carried out individually and in groups.

Coursework assignments are given the assessment Approved/Not approved. In courses with coursework assignments, the students must receive an approved on the coursework assignments in order to be able to take examinations and be given a final assessment of the course.

Not approved coursework requirements

Legitimate absence based on e.g. a medical certificate, does not exempt students from meeting the coursework requirements. Students, who due to illness or any other documented legitimate absence, who do not meet the coursework requirements within the appointed deadline, should as far as possible, be given a new attempt to meet the requirements, before the relevant examination.

Studieprogrammet er bygd opp av fem emner som skal sikre felles faglig innhold og progresjon, samt forberede studentene på masteroppgaven som gir mulighet for fordypning i eget interessefelt. Studiet tilbys på deltid over fire år.

Gjennomgående kjerneområder i studieprogrammet

Det er to sentrale kjerneområder som integreres i undervisning og veiledning:

• Yrkespedagogisk arbeid og kunnskapsutvikling Fagfeltet omhandler pedagogiske spørsmål og forskningsperspektiver relatert til yrkespedagogiske og yrkesdidaktiske arbeidsmåter. Ut fra kunnskapsteoretiske tradisjoner og aktuell forskning beskrives og begrunnes bruk av lærestoff og teori, arbeidsmåter, aktiviteter og vurderingsmåter i opplæring og utdanning, som også omfatter tilrettelegging for læring i arbeidslivet gjennom fag- og yrkesopplæring.

• Vitenskapsteori og forskningsstrategierOmrådet omhandler vitenskapsteori, ulike forskningstilnærminger, forskningsdesign og ulike metoder for datagenerering og systematisk databehandling. Det legges vekt på at studentene skal få inngående kunnskap om kravene til innhold og struktur i forsknings- og utviklingsprosjekter. Studentene skal reflektere over egen og andres yrkespedagogiske praksis, og over systembetingelser for å drive forsknings- og utviklingsarbeid på ulike nivå.

Sentralt i de to kjerneområdene er refleksjon over yrkespedagogiske utfordringer og problemstillinger, og hvordan disse utfordringene kan løses gjennom yrkespedagogisk forsknings- og utviklingsarbeid. Kritisk holdning til og anvendelse av andres forskningsresultater er gjennomgående.

Det første emnet, MAY4100, gir en oversikt over det yrkespedagogiske forskningsfeltet og presenterer sentral forskning om lærings- og undervisningspraksiser i ulike yrkesfaglige opplæringsarenaer. Emnet bygger opp en forståelse av kjennetegn ved yrkesfaglige læringsprosesser og kontekster, på tvers av ulike yrkesfag.

Det andre emnet, MAY4200, forskningsmetodologi og forskningsetikk, skal gi en innføring i kunnskapsgrunnlaget i forskning innen det yrkespedagogiske feltet samt være et verktøy for arbeidet med masterproppgaven. Emnet gir en oversikt over ulike tilnærminger, forskningsmetoder og verktøy som brukes i yrkespedagogisk forsknings- og utviklingsarbeid, og en introduksjon til forskningsetiske prinsipper og retningslinjer

Det tredje emnet, MAY4300, Perspektiver i fag-og yrkesopplæring. Emnet fokuserer på læringsprosesser og overganger mellom ulike læringsarenaer. Utvikling av yrkespedagogisk kompetanse samt kompetanseendring og kompetanseheving er viktige temaer som blir tatt opp.

I det fjerde emnet, MAY4400, settes fag- og yrkesopplæring og yrkespedagogisk forsknings- og utviklingsarbeid inn i en samfunnsmessig, organisasjonsmessig og historisk sammenheng. Internasjonale perspektiver, yrkesidentitet, digitalisering og utviklingstrender i yrker og for arbeid i fag- og yrkesopplæringen vektlegges, og sees i sammenheng med yrkesdidaktisk utvikling.

Det femte og siste emnet, MAY5900, er masteroppgaven med videre utdypning av aktuelle tematiske yrkespedagogiske utfordringer og problemstillinger. Masteroppgaven skal være et selvstendig vitenskapelig arbeid som utdyper studentenes innsikt i forskningstradisjoner, forskningsmetodiske tilnærminger og forskningsdesign, samt vitenskapsteoretiske og etiske problemstillinger.

Første og ande semester:

MAY4100, Yrkespedagogikk og det yrkesfaglige feltet, 15 studiepoeng

MAY4200, Forskningsmetodologi og forskningsetikk, 15 studiepoeng

• begge emnene starter høst og avsluttes med eksamen på våren

Tredje semester:

MAY4300, Perspektiver i fag-og yrkesopplæring, 15 studiepoeng

Fjerde semester:

MAY4400, Samfunnsperspektiv på yrkespedagogisk arbeid,15 studiepoeng

Femte til åttende semester:

MAY5900, Masteroppgave – yrkespedagogisk fordypning, 60 studiepoeng

Digital kompetanse

Digital kompetanse blir introdusert tidlig i studiet, gradvis videreutviklet og eksplisitt omtalt i læringsutbytter. Studentene får kjennskap til ulike digitale undervisningsmetoder og blir introdusert for relevante digitale verktøy. Studentene skal også benytte ulike digitale verktøy for gjennomføring av arbeidskrav og i forbindelse med annen vurdering. Gjennom studiet skal også studentene utvikle god digital dømmekraft.

Progresjonskrav

Følgende progresjonskrav gjelder for studiet:

• Første og andre emne må være bestått for å kunne ta emne tre, emne tre må være bestått for å kunne ta emne fire og emne fire må være bestått for å kunne ta emne fem.

Dersom utveksling eller deltakelse i universitetets forsknings- eller utviklingsprosjekter medfører en annen rekkefølge i gjennomføringen av studiet, inngås avtale med studentene i hvert tilfelle.

Innpassing

Studenter som har tatt annen relevant videreutdanning på masternivå, kan søke om å få inntil 30 studiepoeng innpasset i mastergraden, dette som erstatning for emne tre og fire. Studenten må selv søke om dette etter at vedkommende er tatt opp til studiet. Søknadene behandles individuelt.

Utdanningen gir studentene et internasjonalt perspektiv og fagmiljøet setter søkelys på overordnede temaer som flerkulturalitet, mangfold og globalisering. I tillegg er internasjonal og engelskspråklig litteratur inkludert i alle pensumlister og det benyttes internasjonale gjesteforelesere ved noen anledninger. Videre har studenter som ønsker det mulighet for et opphold ved et lærested i utlandet. Det er tilrettelagt for studentmobilitet i tredje og/eller fjerde semester. OsloMet har samarbeid med en rekke utenlandske universiteter. Utfyllende informasjon om utenlandsopphold ligger på fakultetets nettsider, eventuelt kan studieleder kontaktes.

Innhold og arbeidsmåter i studiet krever tilstedeværelse og deltakelse, derfor er det krav om 80 % obligatorisk tilstedeværelse på samlingsdagene i hvert emne. Arbeidskrav defineres i hver enkelt emnebeskrivelse. Arbeidskrav må være godkjent for å få avlegge eksamen og få en avsluttende vurdering i emnet. Studentene skal gjennomføre arbeidskrav som spesifiseres i den enkelte emneplan. Dette skal sikre progresjon i studiet, aktiv studentdeltakelse, tydelige krav til studieinnsats og bidra til å oppnå læringsutbyttet for studiet.

Gyldig fravær dokumentert med for eksempel legeerklæring, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få utsatt frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med faglærer.

Arbeidskrav vurderes til “Godkjent” eller “Ikke godkjent” Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen “Ikke godkjent”, har anledning til én ny innlevering/utførelse. Studenten må selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer.

Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, og som ikke har dokumentert, gyldig årsak, får ikke gå opp til eksamen i emnet. Studenter som har mistet retten til å gå opp til eksamen på grunn av ikke godkjent arbeidskrav, må selv kontakte faglærer for avtale om ny innlevering /utføring av arbeidskravet i neste semester/studieår.

Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i den enkelte emneplan.

Krav om tilstedeværelse

Det er krav om 80 % tilstedeværelse på samlingene (dette inkluderer fellesundervisning og læringsgrupper). I læringsløpet skal studentene dele erfaringer og faglig kompetanse med hverandre, slik at mangfold og variasjon i fagbakgrunn og erfaringer utnyttes som ressurs for gjensidig læring. Denne typen faglig aktivitet kan ikke tilegnes ved selvstudium, men må opparbeides gjennom reell dialog med medstudenter og lærere.

Studenter som overstiger fraværskvoten på 20 %, på grunn av gyldig dokumentert fravær, vil kunne få alternative oppgaver. Slike alternative oppgaver gis ikke studenter som har fravær som overstiger 40 %, uansett fraværsgrunn.

Studentene møter ulike vurderingsformer i løpet av studiet, og formen gjenspeiler innholdet i det enkelte emnet. Nærmere informasjon om de ulike vurderings-/eksamensformene finnes i den enkelte emneplan.

MAY4100, Yrkespedagogikk og det yrkesfaglige feltet, 15 stp

Eksamensform: Fagtekst

Vurderingsuttrykk: Bestått/ikke bestått

MAY4200, Forskningsmetodologi og forskningsetikk, 15 stp

Eksamensform: Semesteroppgave

Vurderingsuttrykk: Bestått/ikke bestått

MAY4300, Perspektiver i fag-og yrkesopplæring, 15 stp

Eksamensform: Semesteroppgave

Vurderingsuttrykk: A - F

MAY4400, Samfunnsperspektiv på yrkespedagogisk arbeid,15 stp

Eksamensform: Semesteroppgave

Vurderingsuttrykk: A - F

MAY5900, Masteroppgave – yrkespedagogisk fordypning, 60 stp

Eksamensform: Masteroppgave og muntlig eksamen

Vurderingsuttrykk: A - F

This programme description was prepared by OsloMet pursuant to the National Curriculum Regulations for Engineering Education, adopted by the Ministry of Education and Research on 3 February 2011.

The Norwegian Qualifications Framework for Higher Education, which was adopted by the Ministry of Education and Research on 20 March 2009 and 15 December 2011, provides an overview of the overall learning outcomes defined in terms of the knowledge, skills and general competence candidates are expected to have achieved on completion of the education. The learning outcomes described in the programme description have been prepared in accordance with the National Curriculum Regulations and the Qualifications Framework.

The Bachelor’s Degree Programme in Software Engineering provides a basic, broad and professions-related education in information technology, focusing in particular on programming, software, software engineering and application development. The programme also comprises system-oriented and technical engineering courses. In addition, the programme comprises several social science and natural science courses, which help to place the education in a broader academic context.

The programme qualifies students for a number of computer science jobs in private and public enterprises, such as programming, software engineering, consultancy services, system operation, user support and user training. The programme also forms a good basis for entrepreneurship and innovative activities. Furthermore, it qualifies students for further education in computer science at master’s degree level at universities and university colleges, for example the master programme Applied Computer and Information Technology (ACIT) at OsloMet.

Software Engineering is a three-year full-time study programme, and candidates who have earned 180 credits will be awarded the degree Bachelor of Software Engineering.

The programme targets applicants with special university and college admission qualifications who want a higher education in information technology, who want to work in computer processing and information technology, and who also want their qualifications to have a natural science profile. Applicants without a natural science background can apply for admission to OsloMet’s introductory course or three-semester scheme to qualify for the engineering programmes. See OsloMet’s website http://oslomet.no

The programme is taken as a full-time course of study over one year.

The students are placed together in a separate class, but will be taught and take some of the courses together with the other students where appropriate. This applies in particular to the courses SKOMPPRA20 Nursing Persons with Mental Health Issues and SKOMP3910 Bachelor’s Thesis, which overlap 100% with courses taken on the full nursing education programme.

The students will also receive follow-up and supervision throughout the year in connection with the courses.

After completing and passing the three-year bachelor’s degree programme in Software Engineering, the candidate is expected to have achieved the following overall learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence:

Knowledge

The candidate:

• has broad knowledge that provides an overall system perspective on the field of engineering in general, with specialisation in software engineering. Key knowledge for everyone enrolled in the software engineering programme includes problem-solving, software development and interfaces, and principles for the development of computer systems and computer networks
• has basic knowledge of mathematics, natural science, relevant social and economics subjects and how to use them in problem-solving in the field of information technology
• has knowledge of the history of technology, technology development, the role of engineers in society, relevant legal provisions relating to the use of computer technology and software, and knowledge of the consequences of the use of information technology
• is familiar with research and development work in the field, and relevant methodology and work methods

Skills

The candidate:

• is capable of applying knowledge and relevant results from research and development work to solve theoretical, technical and practical software engineering problems and of making well-founded choices
• is capable of applying analytical and algorithmic methods and logic in development and problem solving
• masters methods and tools as the basis for targeted and innovative work. This includes the skills needed to:
  • use operating systems, system software and networks
  • define requirements and to model, develop, integrate and evaluate computer systems
  • use programming tools and software engineering environments
• is capable of identifying, analysing, planning and carrying out information technology projects, assignments and experiments both independently and as part of a team
• is capable of programming in several programming languages
• is capable of performing requirements analyses and create solutions with user interfaces that attend to the users' wishes and needs
• is capable of finding, evaluating, using and referring to information and relevant material and presenting this in a manner that sheds light on an issue
  • seeking out specialist literature and critically assessing the quality of sources
  • compiling reference lists in accordance with the applicable template
• is capable of contributing to new ideas, innovation and entrepreneurship through participation in the development and realisation of sustainable and socially beneficial products, systems and/or solutions that include information technology

General competence

The candidate:

• has insight into the environmental, health-related, social and financial impacts of products and solutions in the field and can apply ethical and lifecycle perspectives
• is capable of communicating knowledge about information technology to different target groups both orally and in writing, and has the ability to illustrate the importance and consequences of using this technology
• is capable of reflecting on their own professional practice, including in teams and interdisciplinary contexts, and is able to adapt the practice to the work situation
• is capable of contributing to the development of good practice by participating in professional discussions in the field and by sharing knowledge and experience with others
• has information literacy skills; knows why it is necessary to search for quality-assured sources of knowledge, why sources must be cited, and is familiar with what is defined as plagiarism and cheating in student work
• is capable of updating their knowledge through literature studies, information retrieval, contact with academic environments and user groups and through experience