PDTK1300 Teaching practice Course description

Praksisopplæringen er studentenes direkte erfaringer med faglærerprofesjonen. Faglige, fagdidaktiske, relasjonelle, etiske og personlige problemstillinger synliggjøres og utfordrer faglærerstudentens menneskesyn og kunnskaper. I praksisopplæringen får studentene erfaring med ulike former for undervisning, veiledning, vurdering og utviklingsarbeid, i faglig og tverrfaglig samarbeid. Progresjonen bygges opp ved å legge vekt på ulike målområder gjennom studiet, og at det stilles økende krav til studentenes selvstendige ansvar for gjennomføring av undervisning og egenvurdering av praksiserfaringer. Første praksisperiode gjennomføres i grunnskolen og andre kunst og kulturinstitusjoner. Andre praksisperiode gjennomføres i videregående skole, eventuelt i folkehøgskole, kulturskole, ulike kulturarenaer og andre voksenpedagogiske miljøer.

Det arbeides med områdene:

• faglæreren og eleven, knyttet til undervisning og ledelse av læring og til formidling, kommunikasjon og samarbeid
• faglæreren og organisasjonen, knyttet til skole, tilpasset opplæring og til vurdering
• faglæreren og samfunnet, knyttet til yrkesrolle og yrkesidentitet og til utviklingsarbeid

Krav om politiattest, helsedokumentasjon og taushetsplikt

• Det er krav om politiattest i praksisopplæring der studenter arbeider med barn og unge under opplæring. Politiattest leveres ved studiestart og må ikke være eldre enn 3 måneder ved levering. Politiattest har en gyldighet på 3 år.
• Studentene må til enhver tid orientere seg om de regler som gjelder for medisinsk testing for farlige sykdommer.
• Studentene må sette seg inn de lover, forskrifter og regler for taushetsplikt som gjelder på praksisopplæringsstedet og rette seg etter dem i samarbeid med sin øvingslærer.

Etter fullført emne 2 har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap i barnetrinnets matematikk
• har dybdekunnskap om temaene rasjonale tall, algebra og funksjoner som elevene arbeider med på barnetrinnet
• har kunnskap om matematiske lærings- og utviklingsprosesser og hvordan legge til rette for at elever kan ta del i slike prosesser
• har kunnskap om ulike representasjoner og betydningen bruk av og overganger mellom representasjoner kan ha for elevers læring
• har kunnskap om bruk av ulike læremidler, både digitale og andre, og muligheter og begrensninger ved slike læremidler
• har kunnskap om matematikkfagets innhold på ungdomstrinnet og om overgangen fra barnetrinn til ungdomstrinn

Ferdigheter

Studenten

• kan planlegge, gjennomføre og vurdere matematikkundervisning om rasjonale tall, algebra og funksjoner for alle elever på trinn 1-7 med fokus på variasjon og elevaktivitet
• kan kommunisere med elever, lytte til, vurdere, gjøre bruk av elevers innspill og stimulere elevenes matematiske tenking
• kan bruke arbeidsmåter som fremmer elevenes undring, kreativitet og evne til å arbeide systematisk med utforskende aktiviteter, resonnering og argumentasjon
• kan analysere og vurdere elevers tenkemåter, argumentasjon og løsningsmetoder
• kan vurdere elevenes måloppnåelse, begrunne vurderingene og gi læringsfremmende framovermeldinger

Generell kompetanse

Studenten

• har innsikt i matematikkfagets betydning som allmenndannende fag og dets samspill med kultur, filosofi og samfunnsutvikling
• har innsikt i matematikkfagets betydning for utvikling av kritisk demokratisk kompetanse

Kunnskap

Studenten har kunnskap om:

• tilretteleggelse og begrunnelse av undervisning
• elevers væremåter og behov for tilrettelegging innen gjeldende rammebetingelser
• samspill mellom elever og mellom elev og faglærer
• innhold og former for teamarbeid, gruppearbeid og skoleledelse
• samarbeid med foreldre og andre med ansvar for elevers oppvekstmiljø

Ferdigheter

Studenten kan:

• finne fram til fagstoff, metoder, læreplanverk, lovverk og rammebetingelser for undervisning i grunnskolen, samt skolens hjelpeapparat og betydningen av ulike elevtiltak
• benytte ulike former for planlegging, gjennomføring, ledelse, veiledning og vurdering av læringsprosesser
• anvende praktisk og teoretisk kunnskap knyttet til elevforståelse og læringsprosesser
• samarbeide med studenter, veiledere, faglærere, andre i skolen og samfunnet for innhenting av fagkunnskap og fagforståelse
• reflektere over praksiserfaringer ut fra elevforutsetninger, læringskulturer, læreplaner, rammebetingelser og teoretisk kunnskap

Generelle kompetanse

Studenten:

• kan drøfte og reflektere over selvforståelse og egenutvikling fra erfaringene som faglærer i et etisk og faglig perspektiv
• kan vurdere læreplanverk, rammebetingelser, elevers væremåter og samspill, planlegging av undervisning, læringsprosesser og sluttprodukter av læreprosesser
• har grunnleggende kunnskap om ledelse av læreprosesser i tilknytning til gjeldende læreplaner og lovverk
• kan diskutere faglig og fagdidaktisk kunnskap både i faglig, prosjektorientert og tverrfaglig sammenheng

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter. Om krav til deltakelse i undervisningsaktiviteter, se avsnittet innledningsvis om "Arbeidskrav". Alle arbeidskravene er utformet med utgangspunkt i læringsutbyttebeskrivelsene som hører til emne 2. Dette er nærmere spesifisert i hvert enkelt tilfelle. Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen i emne 2 kan avlegges:

Arbeidskrav 1

En skriftlig individuell oppgaveinnlevering knyttet til faglige og didaktiske tema. Omfang: tilsvarende fem sider. Arbeidskravet inkluderer også etterarbeid med retting og vurdering av andre studenters arbeidskrav for at de skal få anledning til å opparbeide ferdigheter i å vurdere måloppnåelse, begrunne vurderinger og gi læringsfremmende framovermeldinger.

Arbeidskrav 2: Vurdering og læring

En flerfaglig oppgave i samarbeid mellom norsk, pedagogikk og elevkunnskap og matematikk på 3000 ord +/- 10 %, der studentene arbeider i gruppe med 2-3 studenter med å reflektere over vurderingsformer i tilknytning til matematikk og norsk. Formålet med arbeidskravet er økt kunnskap om og ferdighet i vurdering, samt etablering av faglig grunnlag for å vurdere ulike vurderingsformer kritisk. Studentene henter empirisk materiale fra praksisskolen når de er i praksis.

Dersom arbeidskravet ikke blir godkjent, får studentene en ny frist til å levere et nytt forbedret arbeidskrav én gang.

Målform: valgfri.

Arbeidskrav 3

En skriftlig oppgaveinnlevering i gruppe knyttet til faglige og didaktiske temaer hvor bruk av digitale verktøy - så som regneark og graftegner - fremgår som en integrert del.

To deleksamener:

• Deleksamen 1: Hjemmeeksamen i gruppe som munner ut i en felles muntlig presentasjon, med påfølgende individuell eksamen. Varighet forberedelse til felles presentasjon: tre dager. Varighet felles presentasjon: ca. 20 minutter. Varighet individuell eksamen: ca.15 minutter. Det blir gitt individuell karakter.
• Deleksamen 2: Nasjonal deleksamen i matematikk (det vil utvikles en nasjonal emneplan). Varighet: fire timer.

Ny/utsatt eksamen

Ved gyldig fravær eller ikke bestått resultat, må kun den aktuelle eksamensdelen tas opp igjen.

• Deleksamen 1: Ny/utsatt eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen. Ved ny/utsatt eksamen kan deleksamen 1 gjennomføres individuelt.
• Deleksamen 2: Se retningslinjer for Nasjonal deleksamen i matematikk.

For å bestå praksisopplæringen og få utskrevet vitnemål må:

• alle arbeidskrav og obligatorisk tilstedeværelse i hver praksisperiode være vurdert til «Godkjent»
• alle praksisperioder være vurdert til "Bestått".

Tvil om bestått praksisperiode

Dersom det oppstår tvil om studenten vil bestå praksisperioden, skal studenten varsles muntlig og skriftlig halvveis i perioden for å kunne forbedre seg. Det kan ved behov varsles etter denne fristen. Det kan også arrangeres vurderingsmøter om tvil.

Ikke bestått praksisperiode

Dersom studenter ikke består en praksisperiode, kan samme praksisperiode kun gjennomføres en gang til. Studenten kan bare melde seg opp til praksisopplæring neste gang den samme praksisperioden arrangeres.

Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus og forskrift til rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning.

Deleksamen 1: Det benyttes en gradert karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått eksamen. 

Deleksamen 2: Se retningslinjer for Nasjonal deleksamen i matematikk.

Karakter i Matematikk, emne 2 (10 studiepoeng) oppnås når begge deleksamenene er gjennomført med bestått karakter. Deleksamenene vektes likt ved samlet karakter.

Deleksamen 1: Det benyttes to interne sensorer. En tilsynssensor er tilknyttet emnet, i henhold til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Deleksamen 2: Se retningslinjer for Nasjonal deleksamen i matematikk.