PARA2000 Emergency Medicine A Course description

The course deals with examination methodology, case history and documentation linked to emergency medical conditions. The course also provides an introduction to tentative diagnosis and emergency medical intervention.

Passed the first year of the programme, with the exception of the course PARA1500.

After completing the course, the student is expected to have achieved the following learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence:

Knowledge

The student

• has knowledge of clinical examination, tentative diagnosis and intervention linked to emergency medical conditions
• has knowledge of the progression of the most prevalent emergency conditions
• has knowledge of how different work methods, measures and medical technology equipment are to be used in different emergency medical situations
• has knowledge of drug use for emergency medical conditions
• has knowledge of how aging can affect the development and treatment of emergency medical conditions
• has knowledge of decision-making in emergency medicine and choosing treatment and transport strategies
• has knowledge of legislation linked to the disclosure and reporting obligation, duty to act and notice of death
• is familiar with patient record documentation
• has knowledge of quantitative methodology

Skills

The student

• is capable of assessing the connections between symptoms and emergency medical conditions
• is capable of performing an independent systematic clinical examination and then implementing measures and choosing work methods in cooperation with a fellow student
• is capable of implementing the right measures for the different emergency medical conditions
• is capable of actively participating in advanced cardiopulmonary resuscitation (adult)
• is capable of interpreting electrocardiograms (ECG) in connection with emergency medical conditions
• is capable of using relevant monitoring equipment
• masters basic airway management
• is capable of processing and applying quantitative research results in written presentations

General competence

The student

• is capable of planning and completing work tasks linked to tentative diagnosis and intervention in the most important emergency medical conditions
• is capable of taking and documenting a case history, and carrying out and documenting clinical examinations and measures

The work and teaching methods vary between lectures, simulation and skills training, observational practice, seminars, study groups and self-study.

Practical training

The students do approximately five days of observational practice at an accident and emergency department. The students shall also complete skills training and simulation exercises in systematic patient examination and documentation, decision-making in emergency medicine and choice of treatment, advanced cardiopulmonary resuscitation (adult), systematic interpretation of electrocardiograms (ECG), use of monitoring equipment and basic airway management.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap og ferdigheter:

Kunnskap

Studenten

• kan forklare årsaker til, symptomer ved og behandling av sykdommer i nyrer, urinveier, fordøyelses- og sirkulasjonssystemet (1B)
• har kjennskap til endokrine sykdommer med hovedvekt på diabetes mellitus (1B)
• kan forklare årsaker til og symptomer ved aldersbetingede sykdommer (1B)
• har kjennskap til legemiddelformer, legemiddelhåndtering og generell farmakologi (1C)
• kan beskrive sentrale legemidler i tilknytning til smerter, engstelse, akuttsituasjoner, infeksjons-hjerte/kar- og respirasjonssykdommer (1C)
• kan beskrive sentrale trekk ved omsorgsetikken (2B)
• har innsikt i modeller for etisk refleksjon (2B)
• har innsikt i psykologiske teorier som beskriver og forklarer hvordan mennesker formes og samhandler (2E)
• har innsikt i psykiske reaksjoner på sykdom generelt og livstruende tilstander spesielt (2E)
• har innsikt i kjennetegn ved pasient- og helsearbeiderrollen (2E)
• kan redegjøre for ivaretagelse av pasienter med aldersrelaterte sykdommer, med vekt på demens (3A)
• kan redegjøre for ivaretagelse av pasienter med sykdommer i nyrer, urinveier, fordøyelses- og sirkulasjonssystemet (3A)
• kjenner til prosedyrer for stell av sår, dren, kateter, stomier og sonder, samt for tømming av tarm (3A).

Ferdigheter

Studenten kan

• forklare og utføre hjerte-lunge-redning (HLR), puls- og blodtrykksmåling (3A)
• beskrive og utføre subcutane og intramuskulære injeksjoner og O2-tilførsel (3A)
• forklare prinsipper for hvordan man ivaretar pasientens personlige hygiene (3A).

Generell kompetanse

Studenten

• kan reflektere over etiske sider ved egen og andres profesjonelle praksis (2B).

Arbeids- og undervisningsformene er forelesninger, seminar, ferdighetstreninger og selvstudier. Det er 3 ferdighetstreninger som består av øvelser i hjerte-lunge-redning (HLR), puls- og blodtrykks-måling/O2-tilførsel, subkutane og intramuskulære injeksjoner, samt øvelser i å ivareta pasientens personlige hygiene. Tema på seminarer er blant annet praksisrefleksjon.

Det kreves minimum 80 % tilstedeværelse på seminarer og ferdighetstreninger.

For å fremstille seg til eksamen må kravene til obligatorisk tilstedeværelse være tilfredsstilt.

Eksamen

Vurderingsinnhold: Læringsutbyttene Vurderingsform: Individuell muntlig eksamen inntil 20 min.Vurderingsuttrykk: Bestått/ikke bestått

Sensorordning

Alle studenter vurderes av to sensorer. En ekstern og en intern sensor vurderer minimum 25 % av studentene. De øvrige vurderes av to interne sensorer. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode.

Pensumliste

Pensum er hovedsakelig gitt her. Det som kjennetegner pensum gitt i undervisningsplanen er at det er litteratur som vil kunne bli byttet ut fra år til år. Det som er merket* vil bli samlet i et kompendium.

*Almås, H., et al., Klinisk sykepleie (Bind I+II) . 4. utg. 2010, Oslo: Gyldendal akademisk. [Kap.7(208- 217, 219-229), kap. 8 (263-269)(271-278), kap.14 (434-437)(442-445), kap.20(62-73)] [ 46 sider].

Eide, H. and T. Eide, Kommunikasjon i relasjoner: samhandling, konfliktløsning, etikk . 2 utg. 2007, Oslo: Gyldendal akademisk. [Kap. 4, 6, og 15] [80 sider].

Ekeland, T.-J., Psykologi for sosial- og helsefag . 2 utg. Psykologi for sosial- og helsefagene. 2010, Oslo: Cappelen akademisk. [Kap. 5, 6 og 9] [95 sider].

*Engedal, K., et al., Demens: fakta og utfordringer: en lærebok . 5. utg. 2009, Tønsberg: Aldring og helse. [Kap 2] [18 sider].

*Feldman, W., Hospitalspsykologi, Sundhedspsykologi . 3. udg. 1991, København: Munksgaard. [Kap 5, s. 71-97] [26 sider].

*Ruyter, K.W., R. Førde, and J.H. Solbakk, Medisinsk og helsefaglig etikk . 3. utg. 2014, Oslo: Gyldendal Akademisk. [Deler av kap. 3] [6 sider].

Stordalen, J., Praktiske sykepleieferdigheter . 2. utg. 2010, Bergen: Fagbokforlaget. [Kap. 3-5, 7-9, 12, 15-20] [145 sider].

Wifstad, Å., Helsefagenes etikk: en innføring . 2013, Oslo: Universitetsforlaget. [Kap.4-6] [36 sider].

Wyller, V.B., Syk: mikrobiologi, patofysiologi, farmakologi og klinisk medisin (Del 1 og 2) . 3. utg. 2014, Oslo: Cappelen Damm akademisk [Kap. Farmakologi] [ca. 100 sider].

Anbefalt litteratur

Engedal, K. and T.B. Wyller, Aldring og hjernesykdommer . 2003, Oslo: Akribe. [Kap. 9].

Høybråten Sigstad, H. M.. Brukermedvirkning - Alibi eller realitet? [Kronikk.]. Tidsskrift for den norske legeforening, 2004; 124:63-64. Tilgjengelig fra: http://tidsskriftet.no/article/953601

Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok, Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell . 2010, Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok: Oslo. Tilgjengelig fra:http://www.legemiddelhandboka.no

Norsk resuscitasjonsråd. Retningslinjer 2010 . 2010. [22.5.2015]; Tilgjengelig fra: http://nrr.org/wp-content/uploads/2010/12/4.-Fremmedlegeme-retningslinjer-2010.pdf

NOU 2005:3. Fra stykkevis til helt. (Del 5.1 Den nye pasientrollen). Helse- og omsorgsdepartementet . 2005; Tilgjengelig fra: https://www.regjeringen.no/contentassets/80b5d874b6b9488e837b369e88e21851/no/pdfs/nou200520050003000dddpdfs.pdf

CappelenDammUndervisning. Undervisning . 2016; Tilgjengelig fra:https://www.cappelendammundervisning.no/.

SHB. Prosedyrer . 2016; Tilgjengelig fra: http://www.shb.no/

Vancouver-stil er brukt på denne listen.

(Pensumliste ajour: 14.11.2016, biblioteket P48/kr)

Kunnskap innen kliniske og medisinske fag er grunnleggende for radiograffaglig praksis. Sentralt er kunnskap om sykdommer som er aktuelle indikasjoner for undersøkelsene, men det er også viktig å ha kunnskap om sykdommer og funksjonsnedsettelser som i den enkelte situasjon har betydning for hvordan, eller om, undersøkelsen kan utføres. Videre kreves det kunnskap fra en rekke fagområder for å kunne ivareta pasienten på en forsvarlig og god måte.

Emnet er sammensatt av følgende fagområder fra rammeplanen angitt i studiepoeng (ECTS):

• 1B - Sykdomslære og mikrobiologi 2,5
• 1C - Farmakologi og kontrastmiddellære 2
• 2B/2F - Etikk/Yrkesetikk 1,5
• 2E - Psykologiske og pedagogiske emner 2
• 3A - Pasientomsorg og sykepleie 2