Programplaner og emneplaner - Student
PARA1310 Pathophysiology Course description
- Course name in Norwegian
- Sykdomslære
- Study programme
-
Bachelor's Programme in Paramedic Science
- Weight
- 20.0 ECTS
- Year of study
- 2016/2017
- Programme description
- Course history
-
Introduction
Emnet tar utgangspunkt i det vitenskapelige, samfunnsmessige og humanistiske grunnlaget for velfungerende helsetjenester til nytte både for pasienten/brukeren og for samfunnet. Et spesielt fokus rettes mot kunnskap og ferdigheter som kan fremme respekt, empati, refleksjon, samarbeid og kommunikasjon. I tillegg er praktisk trening i livreddende førstehjelp en del av emnet. Dette er grunnleggende ferdigheter i prehospitalt arbeid og er velegnet for utvikling av relasjonell kompetanse.
Required preliminary courses
Opptak til studiet.
Learning outcomes
Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten
- har kunnskap om sentrale begreper innenfor profesjonell helsefaglig kommunikasjon
- kjenner til akuttmedisinens historie og fagtradisjon og utvikling av paramedic som profesjon
- har kunnskap om helsearbeid i et flerkulturelt samfunn
- har kunnskap om etiske teorier, ulike etiske metoder og kjenner til yrkesetiske problemstillinger
- kjenner til lovregulering av helsevesenet
- har kunnskap om helsepersonelloven
- har kunnskap om taushetsplikt
- kjenner til kunnskapsbasert praksis
- kjenner til fysiske, psykiske, kognitive og atferdsmessige reaksjoner på stress og mestring av disse
- kjenner til kollegastøtteordninger
- kjenner til prinsippene for hygiene og smittevern
Ferdigheter
Studenten
- kan reflektere over det å være pasient og paramedic ut ifra etiske og helsevitenskaplige perspektiver
- kan reflektere over etiske problemstillinger relatert til avkledning, berøring og nærhet i en samhandlingssituasjon
- kan identifisere konflikter og benytte seg av ulike etiske metodeverktøy
- kan identifiserer etiske problemstillinger knyttet til et flerkulturelt samfunn
- kan vise grunnleggende ferdigheter i kommunikasjon
- kan identifisere normale stressreaksjoner, i seg selv og hos kolleger, pasienter og pårørende
- kan vise ferdigheter i livreddende førstehjelp
- kan skrive logg fra observasjonspraksis
Generell kompetanse
Studenten
- har innsikt i relevante problemstillinger i prehospitalt arbeid og kan reflektere over sin rolle som paramedicstudent i helsevesenet
- kan reflektere over etiske og kommunikative utfordringer i et flerkulturelt samfunn
- kan kommunisere og samarbeide med medstudent og undervisningspersonalet
Teaching and learning methods
Arbeids- og undervisningsformene veksler mellom forelesninger, simulerings- og ferdighetstrening, observasjonspraksis, seminarer, studiegrupper og selvstudier. En del forelesninger vil være felles for flere av helsefagutdanningene ved fakultetet.
Praksis
Studentene har ca. to dager observasjonspraksis ved sykehjem/geriatrisk avdeling og ca. tre dager i ambulanse. I tillegg har studentene simulerings- og ferdighetstrening i livreddende førstehjelp.
Course requirements
Følgende arbeidskrav må være godkjent for å fremstille seg til eksamen:
- Minimum 80 prosent deltakelse på seminarer og studiegrupper.
- Minimum 90 prosent deltakelse i simulerings- og ferdighetstrening.
- Minimum 90 prosent deltakelse i observasjonspraksis ambulanse.
- Minimum 90 prosent deltagelse i observasjonspraksis sykehjem.
- En skriftlig observasjonslogg, inntil 800 ord.
- Praktisk test i livreddende førstehjelp.
Assessment
Eksamensinnhold: Læringsutbyttene.
Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen under tilsyn, seks timer.
Sensorordning: Alle besvarelser vurderes av to sensorer. Ekstern sensor vurderer minimum 20 prosent av besvarelsene. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode.
Vurderingsuttrykk: Gradert skala A-F.
Hjelpemidler til vurdering/eksamen
Ingen.
Pensumliste
Med forbehold om endringer. Til sammen 1187 sider.
Akselsen, P. E. & Elstrøm, P. (Red.). (2012). Smittevern i helsetjenesten (2. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk. [Kap. 1 - 11, kap. 15, 17 og 18] (127 s.)
Bertelsen, B. I. (2011). Patologi: Menneskets sykdommer . Oslo: Gyldendal Akademisk. [Kap. 1 - 5, 7 - 11, 13 og 15 - 19.] (181 s.)
Hampton, J. R. (2013). The ECG made easy (8. utg.). Edinburgh: Churchill Livingstone Elsevier. [Kap. 2 - 6] (107 s.)
Husebø, B. S. & Husebø, S. (2001). De siste dager og timer: Behandling, pleie og omsorg ved livets slutt . Oslo: MEDLEX Norsk Helseinformasjon. [Kap. 1-7 ] (24 s.)
Kirkevold, M., Brodtkorb, K. & Ranhoff, A. H. (2014). Geriatrisk sykepleie: God omsorg til den gamle pasienten (2. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk. [Kap. 7, 20, 27 og 29 (til side 420) ] (49 s.)
Loge, J. H., Dahl, A. A., Fosså, S. D. & Kiserud, C. E. (Red.). (2013). Kreftoverlevere: Ny kunnskap og nye muligheter i et langtidsperspektiv (2. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk. [Kap. 1 - 3, 7 - 8] (73 s.)
Løchen, M.-L. & Gerdts, E. (2015). Kvinnehjerter: En medisinsk fagbok om vanlige hjertesykdommer . Oslo: Gyldendal Akademisk. [Kap. 3, 7, og 12] (58 s.)
Rosland, J. H., Hofacker, S. V. & Paulsen, Ø. (2006). Den døende pasient. Tidsskrift for Den norske legeforening , 126 (4), 467-470. Hentet fra http://tidsskriftet.no/article/1340424/ (3 s.)
Skjøtskift, S. (2003). Alkohol som medvirkende faktor i noen vanlige kliniske situasjoner. Tidsskrift for Den norske legeforening , 123 (2), 185-187. Hentet fra http://tidsskriftet.no/article/658312/ (3 s.)
Snoek, J. E. & Engedal, K. (2008). Psykiatri: Kunnskap, forståelse, utfordringer (3. utg.). Oslo: Akribe. [Kap. 1-13] (191 s.)
Øiseth, O. V., Vindenes, V., Sundvoll, A. & Kjeldsen, T. (2014). Tegn og symptomer på misbruk av narkotika eller andre rusmidler . Drammen: Forlaget Vett & Viten. [Kap. 1-6] (76 s.)
Ørn, S. & Bach-Gansmo, E. (Red.). (2016). Sykdom og behandling (2. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk. [Kap. 1 - 5, 7, 9 - 14, 17 - 19 og 21 - 23.] (343 s.)
(Pensumliste ajour: 29.06.16 v/MN)