PARA1110 Anatomy and Physiology Course description

Kroppsøving 2, emne 2 består av:

• Aktivitetslære 2
• Fagdidaktikk 2
• Kropp og læring 2
• FoU-oppgaven

Aktivitetslære 2

• Ballspill 2 er en videreføring av ballkurset fra Kroppsøving 1, med fokus på nettspill og alternative ballspill. Studentene skal også utarbeide egenutviklede ballspill og gjennomføre studentstyrt undervisning.
• Dans gir et viktig bidrag til barn og unges helhetlige læring og utvikling. I dansen er kroppen instrumentet og er grunnleggende knyttet til utvikling av den enkeltes identitet og egenverdi. Gjennom lekende utforsking av dansens grunnelementer får studentene bevegelsesutfordringer og erfaringer. Sentralt i emnet står det å eksperimentere med kropp og rytmer, lære danser fra ulike kulturer og skape egne danser.
• Akrobatikk og turn vil bygge videre på det grunnleggende fokuset fra Kroppsøving 1. Kurset vil ta for seg hvordan ulike læringslandskap kan skape bevegelsesglede og fysisk-motorisk utvikling.
• Alternative bevegelsesaktiviteter skal gi studentene en innføring i hvordan man kan legge til rette for og organisere undervisning i ulike arenaer i nærområdet.

• Friluftsliv skal gi studentene erfaring med opplevelse og mestring i natur. Naturen som matkilde, naturleikeplassen og turmetodikk er sentrale tema. Friluftslivsundervisningen er organisert som egne kurs og temadager. Ett av kursene vektlegger sjømiljø, selvberging og livberging i vann. Studentene skal også i grupper planlegge, gjennomføre og evaluere en egentur i nærmiljø.

Fagdidaktikk 2

• Fagdidaktikk 2 bygger videre på flere av temaene fra fagdidaktikk 1. Studentene skal reflektere videre rundt begrepene allmenndannelse, physical literacy og kroppslig dannelse. Mangfold, den flerkulturelle skolen, interkulturell læring og inkluderende læringsaktiviteter er andre sentrale tema i faget. Studentene skal også tilegne seg kunnskap om teorier som setter kroppslig læring og kroppen som erfaringsmedium i sentrum.
• Kroppen som symbol i kultur og samfunn står også sentralt, der spesielt kroppsøvingsfaget rolle og påvirkning på barn og unges kroppsbilde og fysiske selvoppfatning blir vektlagt. Helse- og fitnessdiskursen vil av den grunn være aktuelle tema i faget. Kurset skal også forberede studentene på å gjennomføre valid forskning innenfor sentrale temaer i faget.

Kropp og læring 2

• Kropp, bevegelse og aktivitet. Temaet består av fysiologi og treningslære, og skal gi studentene kunnskap om hvordan man kan planlegge og gjennomføre fysisk aktivitet og trening for å skape kroppslig utvikling i kroppsøvingsfaget. Temaet består av både praktisk og teoretisk undervisning.

• Kropp, bevegelse og funksjon. Temaet består av anatomi, bevegelseslære og motorikk, hvor man ønsker å skape en grunnleggende forståelse for hvordan man kan skape og utvikle en bevegelse både i et organisk, mekanisk og motorisk perspektiv.

FoU-oppgaven

Sentralt i emnet er FoU-oppgaven. Oppgaven skal ha en klart formulert problemstilling som det må være mulig å undersøke og utdype. FoU-oppgaven skal gi studentene muligheter til å dokumentere faglig kunnskap og innsikt gjennom belysning og drøfting av et faglig problem som er relevant i grunnskolen.

Studentene skal velge å fordype seg i ett eller flere temaer i fagplanen, og kan velge å skrive en teoretisk oppgave, en empirisk oppgave eller en kombinasjon. En teoretisk oppgave tar utgangspunkt i analyser og drøftinger i aktuelle forskningsarbeider innen et område og oppsummerer og sammenlikner. En empirisk oppgave bygger på ny informasjon som studenten selv samler inn eller bygger videre på analyse av materiale som andre har samlet inn.

I oppgaver som bruker materiale studenten selv samler inn, er det et krav at dette innhentes slik at meldeplikten til Norsk senter for forskningsdata (NSD) ikke utløses. Hvis elever under myndighetsalder deltar i undersøkelsen, skal foresatte gi samtykke. Gjennom oppgaven skal studenten dokumentere kjennskap til aktuell forskning på det området som studenten skriver om. Studenten skal bruke teori og annet fagstoff som grunnlag for å undersøke problemstillingen. I metodedelen skal framgangsmåter dokumenteres slik at det er mulig å se hvordan studenten har innhentet og brukt materialet, og hvordan han eller hun har kommet fram til resultatene. Resultatene skal drøftes ut fra alminnelige vitenskapelige krav til pålitelighet og gyldighet.

Admission to the programme.

After completing the course, the student is expected to have achieved the following learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence:

Knowledge

The student

• has broad knowledge of the normal physiological functions of different organ systems and the body as a whole, and the principles for management and control of different bodily processes
• is capable of giving an account of the structure and function of cells and tissue
• is capable of giving an account of the structure and function of the respiratory system
• is capable of giving an account of the structure and function of the circulation system
• is capable of giving an account of the structure and function of the nervous system
• is capable of giving an account of the structure and function of the skeleton and muscles
• is capable of giving an account of the structure and function of the kidneys and urinary tract
• is capable of giving an account of the structure and function of the digestive system
• is capable of giving an account of the structure of the endocrine system, its function and interaction with other organ systems
• is capable of giving an account of the body's temperature regulation
• is capable of giving an account of the function of the immune system and the composition and function of the blood
• is capable of giving an account of the acid-base balance
• is familiar with the structure and function of the skin
• is capable of giving an account of the structure and function of the senses
• is familiar with the reproductive system and its function

Skills

The student

• knows how to palpate and identify anatomical structures on the surface of the body
• is capable of recognising the organs by their size, shape and position in the body
• is capable of identifying all large bones and joints
• is capable of demonstrating how to observe and assess respiration, and measure blood sugar and temperature
• is capable of using practical procedures to observe a patient's physiological condition
• is capable of demonstrating how to take a pulse, measure blood pressure, oxygen saturation, capnography, blood sugar, temperature, stethoscopy, connect an ECG and assess peripheral circulation
• is familiar with indications for and the use of relevant monitoring equipment
• is familiar with relevant monitoring equipment's limitations and sources of error

General competence

The student

• treats people with respect during examinations
• is respectful when handling anatomical specimens

The work and teaching methods vary between lectures, seminars, simulation and skills training, study groups and self-study. Some lectures will be held jointly for several of the health science programmes at the faculty.

Practical training

The students complete simulation and skills training in the use of technical medical equipment, including a blood pressure gauge, a stethoscope, electrocardiography (ECG) and monitoring equipment for determining the patient's physiological condition.

The following required coursework must be approved before the student can take the exam:

• minimum attendance of 90% at simulation and skills training
• minimum attendance of 80% in study groups and seminars

Exam content: The learning outcomes

Exam form: Supervised individual written exam, 6 hours

Examiners: All papers are assessed by two examiners. A minimum of twenty per cent of the exam papers will be assessed by an external examiner. The external examiner's assessment shall benefit all the students.

Assessment: Grade scale A'F

None.

Gradert skala A-F

Alle besvarelser vurderes av to sensorer. Ekstern sensor vurderer minimum 20 prosent av besvarelsene. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode.