PARA1000 Communication, Ethics and Culture Course description

Studiet er hjemlet i lov om universiteter og høyskoler og i forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet. Bestått studium kvalifiserer for graden master i jordmorfag (engelsk: Master in Midwifery) i henhold til § 3 i forskrift om krav til mastergrad.

Studiet bygger på forskrift om nasjonal retningslinje for jordmorutdanning (FOR-2023-06-05-822). Det tilfredsstiller Europaparlamentets rådsdirektiv 2005/36/EF (kvantitetskrav, se under) som beskriver den utøvende jordmorvirksomhet og krav til jordmorutdanning. Til sammen oppfyller studiet de krav som er beskrevet i nasjonale retningslinjer og internasjonale konvensjoner med hensyn til både jordmorutdanning og mastergradsutdanning.

Profesjonstittelen jordmor bygger på den internasjonale definisjonen av jordmor vedtatt av det internasjonale jordmorforbundet (ICM) og det Den internasjonale gynekolog- og obstetrikersammenslutning (FIGO) i 1972 og senere vedtatt i WHO 1992.

Mastergradsstudiet har et omfang på 120 studiepoeng og går på heltid over to år. Fullført utdanning gir grunnlag for å søke autorisasjon som jordmor.

I mastergradsstudiet i jordmorfag utvikles studentens profesjonsfaglige og akademiske kompetanse. Dette skjer gradvis gjennom utdanningen ved at det stilles økende krav til refleksjonsnivå og utvikling fra en deskriptiv til en analytisk og refleksiv holdning. Studenten utvikler sin forståelse og tilegner seg kompetanse til kritisk å kunne vurdere teoretisk kunnskap, praktiske erfaringer, samt egne holdninger og handlinger.

Jordmorutdanningen gir kandidaten den nødvendige kompetansen til å kunne utøve jordmoryrket på en faglig, tillitsskapende, respektfull, reflektert, omsorgsfull, ikke-stigmatiserende og etisk forsvarlig måte. Studenten skal gjennom utdanningen selv ta imot barnet ved minst 40 fødsler og oppfylle andre kvantitetskrav beskrevet i ‘Dokumentasjon av kliniske studier for studenter i mastergrad i jordmorfag’. Utdanningen er praksisnær og forskningsbasert, i tillegg møter den samfunnets krav om kunnskapsbaserte og likeverdige helsetjenester for alle. Det innebærer tilpassing til individuelle ønsker og behov ved å arbeide kultursensitivt, og å bidra til tilrettelagte språklige og kulturelt tilpassede tjenester. I dette inngår kompetanse om samers status som urfolk i Norge og ivaretakelse av deres rettigheter i møtet med jordmødre i helsetjenesten.

Jordmoryrket innebærer å kunne arbeide helsefremmende, forebyggende og behandlingsrettet på individ-, gruppe-, system- og samfunnsnivå. Et overordnet mål for jordmorutdanningen er å sørge for at kandidaten kan bidra til en bærekraftig utvikling av helsetjenesten i takt med globale, demografiske, sosiale, miljømessige og teknologiske endringer.

En jordmor skal kunne arbeide selvstendig og på eget ansvar innen hele det jordmorfaglige ansvarsområdet, og ivareta kunnskapsbaserte verdier og filosofi (Jmf. Quality Maternal and Newborn Care Framework). Kompetanse innen seksuell- og reproduktiv helse og rettigheter i et mangfolds- og livsløpsperspektiv, er en del av dette.

Utdanningen skal bygge på en anerkjennelse av at individer som bærer frem og føder barn kan ha et mangfold av kjønnsidentitet. Der begrepene kvinne og mor brukes i programplanen omfatter det alle individer som bærer frem og føder barn.

Mastergradsstudiet fører fram til autorisasjon som jordmor, inkludert forskrivningsrett for bestemte legemiddel innenfor jordmors ansvarsområde. En jordmor utdannet i Norge får automatisk anerkjennelse av sin utdanning og rett til yrkesutøvelse i EU-land. Jordmorutdanningen skal kvalifisere for arbeid innen klinisk virksomhet, forskning, utdanning, ledelse og forvaltning, i kommunal helse- og omsorgstjeneste, i spesialisthelsetjenesten og i privat virksomhet.

En kandidat med mastergrad i jordmorfag er kvalifisert for å søke opptak til doktorgradsprogrammer, herunder ph.d.-programmet i helsevitenskap ved OsloMet.

Opptak til jordmorutdanningen forutsetter at kandidatene har bachelorutdanning i sykepleie eller tilsvarende, norsk autorisasjon som sykepleier og minst ett års relevant yrkespraksis som sykepleier. Søkere som takker ja til tilbud om studieplass må fremlegge politiattest. Bruk av ansiktsdekkende bekledning er ikke forenlig med gjennomføring av studiet.

Opptak til mastergradsstudiet i jordmorfag krever karakter C som regnes ut etter et vektet snitt av grunnutdanningen. Det gis 0,5 tilleggspoeng for søkere med minoritetsbakgrunn. For å få tilleggspoeng må du kunne dokumentere at du eller begge foreldrene dine er født i Afrika, Asia (inkludert Tyrkia) eller Latin-Amerika.

After completing the course, the student is expected to have achieved the following learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence:

Knowledge

The student

• has knowledge of key concepts in professional communication in health care
• is familiar with the history and tradition of emergency medicine and the development of the paramedic profession
• has knowledge of health care work in a multicultural society
• has knowledge of ethical theories and different ethical methods and is familiar with professional ethics issues
• is familiar with the legislation governing the health service
• has knowledge of the Health Personnel Act
• has knowledge of the duty of confidentiality
• is familiar with evidence-based practice
• is familiar with physical, mental, cognitive and behavioural reactions to stress and how to cope with them
• is familiar with peer support schemes

Skills

The student

• is capable of reflecting on the roles of patient and paramedic from ethical and health science perspectives
• is capable of identifying conflicts and using different ethics methodology tools
• is capable of identifying ethical issues linked to a multicultural society
• is capable of demonstrating basic communication skills
• is capable of identifying normal stress reactions in him/herself, in colleagues, patients and next of kin
• is capable of demonstrating life-saving first aid skills
• is capable of writing a log based on observational practice

General competence

The student

• has insight into relevant issues in prehospital work and is capable of reflecting on his/her role as a paramedic student in the health service
• is capable of reflecting on ethical and communicative challenges in a multicultural society
• is capable of communicating and cooperating with fellow students and the teaching staff

The courses PARAPRA1 and PARAPRA20 comprise supervised clinical training, mainly in the ambulance service. The learning outcomes from all the previous courses are updated, integrated, tested in clinical training and form the basis for the development of new theoretical and practical competence.

The learning outcomes are very similar for the two clinical training courses. They are achieved by participation in a variety of ambulance call-outs to patients with different injuries and diseases. The student is expected to show progress, take responsibility and, to an increasing extent, make independent assessments in prehospital work.

The following required coursework must be approved before the student can take the exam:

• minimum attendance of 80% at seminars and study groups
• minimum attendance of 90% at simulation and skills training
• minimum attendance of 90% in observational practice, ambulance
• minimum attendance of 90% in observational practice, nursing home
• individual written reflection note of 800 words (+/- 10%)
• practical test in life-saving first aid

Studiets arbeids- og undervisningsformer er bygd rundt et sosiokulturelt læringsperspektiv. Det innebærer at studentene deltar og bidrar i et læringsfelleskap der både medstudenter, faglærere og andre er viktige for ens egen læring. Gjennom hele studiet anvendes arbeidsformer som fremmer kunnskapsbasert praksis, ved at studentene integrerer forskningskunnskap, erfaringskunnskap og brukermedvirkning, som bidrar til at studentene stimuleres til aktivt å søke relevante og pålitelige kunnskapskilder.

Gjennom hele utdanningen vektlegges arbeids- og undervisningsformer som fremmer integrering av teoretisk og praktisk kunnskap.

Forelesninger

Forelesninger blir benyttet for å introdusere fagstoff, gi en oversikt og trekke fram hovedelementer og synliggjøre sammenhenger innenfor tema, og samtidig formidle relevante problemstillinger.

Gruppearbeid

Gruppearbeid anvendes som pedagogisk metode for å fremme samarbeid mellom studentene, understøtte læringen av fagstoff og gi trening i samarbeid og samspill, som er nødvendig kompetanse i yrkesutøvelsen.

Seminarer

Det arrangeres seminarer der ulike tematikker diskuteres for å stimulere hverandres læringsprosess, tydeliggjøre egen fagforståelse og utvikle samarbeidsevne. I seminarene får studentene, gjennom refleksjon, ferdigheter i faglig formulering sammen med medstudenter og faglærer. Alle seminar er obligatoriske.

Skriftlige oppgaver og veiledning

Gjennom skriftlige oppgaver og masteroppgaven skal studentene utarbeide problemstillinger for oppgaver som de arbeider med over tid, enten individuelt eller i samarbeid med andre.

Oppøving i ferdigheter i akademisk skriving står sentralt i alle deler av studiet. Veiledning er obligatorisk i arbeidet med skriftlige oppgaver som oppgitt i emneplan. Oppgavene kan skrives på engelsk eller skandinavisk (norsk, svensk eller dansk).

Selvstudier og studentsamarbeid Noen temaer inngår ikke i organisert undervisning, og det forventes at studenten tilegner seg denne kunnskapen ved selvstudier av pensum og nettstudier. Studentene oppfordres til å ta initiativ til å delta aktivt i kollokviegrupper for å fremme læring.

Det skilles mellom ferdighetstrening og praksisstudier som beskrevet nedenfor.

Ferdighetstrening

I simuleringssenteret skal studenten tilegne seg jordmorfaglige ferdigheter som grunnlag for praksisstudier. Ferdigheter er personlig kunnskap som den enkelte utvikler gjennom utprøving og egen erfaring. Dette innebærer at studenten øver på og reflekterer over sentrale ferdigheter for yrkesutøvelsen. Ferdighetstrening og simulering kan f.eks. gjennomføres i universitetets simuleringssenter og i samarbeidende foretak i spesialisthelse-/kommunehelsetjenesten.

Praksisstudier

Praksisstudiene er en integrert del av studiet, og kvaliteten i utdanningen sikres gjennom samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene og praksistilbyderne. Aktuelle praksisarenaer er innenfor den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten; kvinneklinikker, fødeavdelinger, fødestuer, barselavdelinger, nyfødtavdelinger, gynekologiske avdelinger og helsestasjons- og skolehelsetjenesten, inkludert helsestasjon for ungdom. Private og ideelle virksomheter kan også være aktuelle praksisplasser.

Praksisstudiene er organisert i perioder på henholdsvis 10 uker i MAJOPRA10/B, 10 uker i MAJOPRA20/B, 13 uker i MAJOPRA3 og 7 uker i MAJOPRA4, til sammen 40 uker. Tilstedeværelse i praksisstudier skal turnusplanlegges og ha et omfang med minst 30 timer i gjennomsnitt per uke. Studenten går vakter både dag, kveld, natt og helg og følger turnus til sine praksisveiledere, og praksisstudiene skal som hovedregel avvikles på praksisstedet. Praksisstudier kan foregå på ulike steder i landet og i utlandet. Det kreves minimum 90 % tilstedeværelse i praksisstudier.

Inntil tre uker av praksisstudiene kan erstattes med ferdighetstrening dersom dette bedrer muligheten for å sikre at læringsutbyttebeskrivelsene oppnås. Ferdighetstrening og simulering kan foregå både i regi av utdanningsinstitusjonen og praksisarenaen.

Praksisstudiene er veiledet. Universitetet har i henhold til lov om universitet og høgskoler ansvaret for endelig vurdering av studenten. Det vises til forskrift om studier og eksamen ved OsloMet – storbyuniversitetet.

Utdanningsinstitusjonene har ansvar for å følge opp studentene i praksisstudiene, som innebærer å være oppdatert i praksistilbyders problemstillinger, bistå i pedagogiske spørsmål inkludert planlegging av læringsaktiviteter, veiledningsmetodikk og vurdering.

Praksistilbyderen har ansvar for den daglige veiledningen og oppfølgingen av studentene og skal sikre at praksisveileder er jordmor. Studenten får veiledning og tilbakemelding underveis, slik at studenten hele tiden er orientert om nivået er i forhold til læringsutbyttene for emnet.

Praksisstudiet i MAJOPRA4 vil primært foregå i spesialisthelsetjenesten, men kan også foregå i andre praksisarenaer som for eksempel kommunehelsetjeneste, hjemmefødselsarenaer eller utlandsopphold. Det forutsetter progresjon i henhold til emneplanen i MAJOPRA3 og at kvantitetskravene blir oppnådd.

Dersom det på et tidspunkt i et praksisemne er tvil om studenten vil kunne oppnå læringsutbyttene, skal studenten få skriftlig informasjon. Studenten kalles inn til et møte hvor student, veileder og representant for OsloMet deltar. Møtet skal avholdes senest tre uker før emnets avslutning og uansett på et tidspunkt som gir studenten mulighet til å vise tilfredsstillende praksis den siste del av emnet. Studenten skal i møtet gis skriftlig varsel om at det er tvil om læringsutbyttene for emnet kan oppnås. Møtet danner også grunnlag for utarbeidelse av en pedagogisk kontrakt for siste del av emnet. Kontrakten skal vise hvilke forpliktelser student, klinisk veileder og universitetets veileder er blitt enige om. Universitetets veileder sender kopi av dokumentene fra møtet til studieadministrasjonen. Dersom det etter varslingstidspunktet, (jf. forskrift om studier og eksamen ved OsloMet) oppstår forhold som er av en slik art at det utvilsomt ville føre til at praksisstudier ble underkjent dersom det hadde oppstått tidligere, skal det likevel kunne føre til at de praksisstudiene blir vurdert til "ikke bestått". Dersom det foreligger særskilte grunner, kan studenten søke fakultetets utvalg for studentsaker om å få tilrettelagt en tredje og siste praksisperiode. Studieadministrasjonen gir nærmere opplysninger.

Vurderingsresultat av praksisemnene og beskrivelsen av hva som er vurdert skal være underskrevet av student, klinisk veileder og universitetets veileder. Studenten skal ha kopi av den skriftlige vurderingen.

Økende globalisering gjør internasjonal erfaring, språk- og kulturkunnskap stadig viktigere for jordmorprofesjonen. Kunnskap om internasjonale forhold er også viktig for kunnskapsutviklingen i faget. Studiet har fokus på flerkulturelle og globale problemstillinger i flere av sine emner, som bidrar til internasjonalisering hjemme for studenter som ikke drar på utveksling. Det bidrar til økt forståelse for og evne til å arbeide profesjonelt i et multikulturelt samfunn. Internasjonal litteratur brukes i stor grad i pensum i alle emnene. Det dreier seg både om fagbøker, forskningsartikler og retningslinjer. Programmets internasjonale nettverk, forskningssamarbeid og ansattes samarbeid med kollegaer i andre land bidrar til internasjonaliseringen.

Det er tilrettelagt for at studentene ved programmet kan dra på utveksling.

For å kunne dra på utveksling, må studenter ha bestått alle eksamener så langt i studiet og ikke stå i fare for å få "ikke bestått" ved vurdering i praksisstudier. OsloMet har utvekslingsavtaler med partnerinstitusjoner gjennom for eksempel programmene Nordplus og Erasmus, i tillegg til bilaterale avtaler i andre deler av verden. Studenter som skal på praksisopphold til land i det globale sør (Afrika, Latin-Amerika og Asia) må normalt delta på et obligatorisk feltforberedende kurs.

Emner som er tilrettelagt for innreisende studenter

Følgende emner er tilrettelagt for innreisende studenter:

• MAJO4100 Kvinnehelse – seksuell og reproduktiv helse og rettigheter, 5 stp

• MAVIT4100 Kvalitetsforbedring og implementering av kunnskapsbasert praksis, 10 stp
• MAVIT4050 Vitenskapsteori og forskningsmetode, 10 stp
• MAVIT4060 Kvalitative og kvantitative forskningsmetoder, 10 stp
• Etter individuell avtale kan det åpnes for innreisende utvekslingsstudenter i MAJORPRA- emnene (10, 20, 3 og 4), etter krav definert fra egen utdanningsinstitusjon

Undervisningen i emnet MAJO4100 vil foregå på engelsk når det er engelskspråklige studenter i emnet.

Emner som er tilrettelagt for utreisende studenter

• Emnet MAJO5900 Mastergradsoppgave kan i sin helhet tas i utlandet, men seminarer må følges digitalt
• Emnene MAJOPRA20/B Grunnleggende jordmorfag knyttet til svangerskap, barsel og ungdoms– og kvinnehelse, 15 stp kan gjennomføres delvis i utlandet, men med noe klinisk praksis og vurdering i Norge.
• MAJOPRA4 Helhetlig, avansert jordmorfag, 10 stp. kan gjennomføres delvis i utlandet, men med noe klinisk praksis og vurdering i Norge.

Vurderingene gjennomføres i henhold til lov om universiteter og høyskoler, forskrift om studier og eksamen og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved universitetet. Studenten vil møte ulike vurderingsformer gjennom studiet. Vurderingsformene ivaretar en kontinuerlig prosess med et tosidig formål: fremme læring og dokumentere studentenes kompetanse som tilstrekkelig i forhold til gjeldende læringsutbytte. Det gjennomføres én summativ vurdering avslutningsvis i hvert emne. Vurderingen tar utgangspunkt i emnets læringsutbytte, og man vurderer om studenten har oppnådd det angitte læringsutbyttet.

I dette studiet brukes i hovedsak følgendevurderingsformer:

Skriftlig eksamen under tilsyn

Gjennomføres ved universitets eksamenslokaler over et gitt antall timer.

Hjemmeeksamen

Går over en tidsbegrenset periode avslutningsvis i emnet, normalt med oppgitt problemstilling/oppgavesett dersom ikke annet er angitt i emneplanen. Kan gjennomføres individuelt eller i grupper.

Prosjekteksamen

Går over hele eller store deler av emnet, normalt med egendefinert problemstilling dersom ikke annet er angitt i emneplanen. Kan gjennomføres individuelt eller i grupper.

Vurdering i praksisstudier

Veiledede praksisstudier vurderes i samsvar med forskrift om studier og eksamen ved OsloMet – storbyuniversitetet.

Praksis vurderes til bestått - ikke bestått. Vurdering i praksis tar utgangspunkt i læringsutbyttene for emnet og den formative vurderingen. Den formative vurderingen, det vil si vurderingen av studentens kunnskap, ferdigheter, kompetanse og skikkethet som gjøres underveis i praksisperioden, oppsummeres midtveis og til slutt i perioden.

Bestått praksis forutsetter at studenten har oppfylt kravet til obligatorisk tilstedeværelse. I praksis kreves det minimum 90 prosent tilstedeværelse. Tilstedeværelseskravet omfatter både tiden på praksisstedet og undervisningen som gis på utdanningen. For fravær gjelder følgende bestemmelser:

• mindre enn 10 prosent fravær: studenten kan fullføre praksisemnet på vanlig måte.
• 10-20 prosent fravær: studenten kan ta igjen manglende praksis/undervisning, forutsatt at dette er mulig. Dette må avtales med praksisveileder og fagansvarlig ved universitetet.
• mer enn 20 prosent fravær: studenten må normalt ta hele praksisemnet på nytt. Dette gir forsinkelse i studieforløpet.

Dersom studenten overskrider fraværsgrensen vil praksis normalt registreres som Ikke bestått og telle som ett (1) forsøk.

Vurderingsuttrykk og sensur

Vurderingsuttrykkene som brukes er Bestått-Ikke bestått eller gradert karakter A–F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter, og F er Ikke bestått. Ved gruppeeksamen får gruppen samme karakter.

Sensur kan påklages i samsvar med universitets- og høgskoleloven.

Det er tilsynssensorordning til studiet, i tråd med retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet. Organisering av sensurering av den enkelte eksamen varierer, vennligst se beskrivelse i den enkelte emneplan.

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen. Det gis anledning til en ny/utsatt eksamen for å opprettholde normal progresjon i studieløpet. Ved ny og utsatt eksamen i emner med gruppeeksamen kan det i spesielle tilfeller være aktuelt å gjennomføre eksamen individuelt. Ved forbedring av karakter er det normalt bare anledning til dette ved ny ordinær eksamen.

På vitnemålet for mastergrad i jordmorfag føres avsluttende vurdering for hvert emne og mastergradsoppgavens tittel.