ORIPRA3 Placement: Lower Limb- and Spinal Orthotics Course description

This course consists of a six-week period (a total of 180 hrs) of supervised practical training in an orthopaedic technology enterprise. Lower limb and spinal orthoses are the main focus. This often means treating neurological conditions and injuries to the lower limbs and/or back. Good communication and cooperation with the user and interprofessional team are key to achieving good treatment results.

The student must have passed the first and second years of the programme or equivalent, with the exception of the courses ORI1050 and ORI1060.

After completing the course, the student should have the following learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence:

Knowledge

The student

• can describe how the organisation and structure of the practical training establishment influences professional practice
• can describe key topics, theories, issues, processes, tools and methods of relevance to lower limb and spinal orthoses
• can elaborate on how different types of orthoses form part of treatment, habilitation and rehabilitation

Skills

The student

• can use, give grounds for, carry out and reflect on clinical processes with an emphasis on lower limb and spinal orthoses
• can create models and orthoses and demonstrate how to use the orthosis
• can analyse and reflect on outcomes measures that are relevant to measure the effect of orthoses in relation to the ICF framework (body structures, function, activity and participation)
• can assess whether there is a need to refer clients to a partner
• can communicate and discuss professional opinions with users, next of kin and partners
• can discuss and reflect on the treatment of children in need of orthoses
• can perform quality control of orthopaedic appliances
• can explore professional issues in a systematic and reflective manner in his/her clinical practice

General competence

The student

• can work in accordance with applicable legislation, framework conditions and professional ethical guidelines
• can demonstrate and reflect on professionalism in all tasks at the practical training enterprise
• can act in manner that demonstrates empathy, respect and equality, to promote autonomy and co-determination
• can independently keep records and relevant documents used in the practical training enterprise
• can handle ethical dilemmas and work in accordance with professional ethical guidelines
• can contribute to work in and coordination of interprofessional teams
• can reflect on his/her own development, the user’s perspective and the perspectives of other healthcare professionals
• can identify his/her own knowledge needs, demonstrate insight in relation to his/her own learning needs and obtain new knowledge and skills

The work and teaching methods include self-study, interprofessional cooperative learning and external practical training under supervision.

The following coursework requirements must be met before the student can take the exam:

• minimum 90 % attendance during practical training
• six reflection notes of 700-1,400 words. The reflection notes must be submitted to the programme on a weekly basis.

Assessment of practical training: The assessment is based on the learning outcomes for the course and the continuous assessment that students are subject to throughout the practical training period.

The student’s practical training can only be assessed if their attendance is sufficiently high (90%). For more information, see the general part of the programme description about practical training assessment.

Resit assessment: Students who fail a period of practical training normally have to retake the whole practical training period.

Not relevant.

Pass/Fail.

Etter fullført emne har studenten følgjande læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om lese- og skriveteoriar med særleg vekt på vidareutvikling av lese- og skriveferdigheiter
• har kunnskap om lese- og skrivestrategiar
• har kunnskap om dei ulike funksjonane lesing og skriving kan ha for elevars utvikling og læring
• har kunnskap om lese- og skriveopplæring i ein andrespråkssituasjon
• kjenner til sentrale og relevante litteraturteoretiske og litteraturdidaktiske omgrep og perspektiv
• har gode kunnskapar om skjønnlitteratur og sakprosa for barn og god forståing for korleis denne litteraturen har utvikla seg over tid
• har kunnskap om kva som kjenneteiknar munnlege, skriftlege og samansette tekstar; fiksjonstekstar og sakprosatekstar i ulike sjangrar, og tekstar frå eldre og nyare medium
• har kunnskap om litteratur i eit fleirkulturelt samfunn
• har kunnskap om litteratur frå nyare tid som rettar seg mot ungdom
• har innsikt i hovuddraga i norsk barnelitteratur og kjennskap til nokre sentrale verk
• kjenner til korleis barn utviklar seg som lesarar frå dei er små og gjennom heile grunnskolen
• har kunnskap om kvifor og korleis tekstar kan fascinere og forføre oss
• har kunnskap om lesing som ein refleksiv og metaspråkleg utviklingsprosess
• kjenner til korleis litteraturen både kan invitere lesaren inn i ei anna verd og gjere lesaren meir kjent med seg sjølv
• har kunnskap om den gjeldande læreplanen for skolens norskfag

Ferdigheiter

Studenten

• kan planlegge, gjennomføre og vurdere norskundervisning på ulike trinn og grunngi faglege val
• kan vurdere og bruke ulike undervisningsmetodar i lese- og skriveopplæringa, for elevar med norsk som førstespråk og elevar med norsk som andrespråk, for elevar som skriv bokmål og elevar som skriv nynorsk
• kan bruke læreplanen i faget til å formulere mål for norskopplæringa og relevante kriterium for vurdering
• kan bruke ulike vurderingsmåtar i norskfaget
• kan kartlegge lese- og skriveferdigheiter, sette i verk relevante tiltak for tilpassa opplæring og oppdage lese- og skrivevanskar
• kan nytte retoriske kunnskapar i arbeid med munnlege og skriftlege tekstar
• kan formidle norskfaglege innsikter og tilpasse form og innhald til ulike målgrupper
• kan ta i bruk ulike digitale verktøy i norskopplæringa og vurdere digitale, samansette tekstar
• kan reflektere over tekstars kvalitet og bruksområde og legge til rette for, gjennomføre og vurdere samtaler om litteratur
• kan analysere og tolke ulike typar tekstar
• kan formidle litteratur på varierte måtar, både munnleg og skriftleg, til dømes ved hjelp av digitale verktøy, filmatiserte og dramatiserte versjonar av litterære verk
• kan legge til rette for møte med tekstar på dansk og svensk, både munnlege og skriftlege, og samiske og utanlandske tekstar i omsetjing
• kan stimulere den estetiske sansen til elevane

Generell kompetanse

Studenten

• kan arbeide med språk og tekst i fleirkulturelle klassemiljø og utvikle språk- og kulturforståing
• kan nytte faglege kunnskapar til kritisk og konstruktiv refleksjon
• kan arbeide sjølvstendig, og saman med andre, med elevars læring og utvikling i faget og på tvers av fag
• kan legge til rette for at arbeidet med språk og litteratur kan styrke identiteten til elevane og oppmode dei til aktiv deltaking i det offentlege liv
• kan nytte faglege kunnskapar til kritisk og konstruktiv refleksjon
• er sikker munnleg språkbrukar og stø i skriftleg bokmål og nynorsk

Følgjande arbeidskrav og faglege aktivitetar med krav om deltaking må vere godkjente før studenten kan gå opp til eksamen:

Arbeidskrav

Individuelle arbeidskrav:

• Innlevering av fagtekstar knytte til fagemna i norsk i digital arbeidsmappe på LMS etter nærare retningslinjer i undervisningsplanen. Nokre av tekstane blir påbegynte i haustsemesteret. Målform: nynorsk. Studentane vil få respons frå lærar og/eller medstudent(ar) på nokre av tekstane. I tilbakemeldinga til medstudentar skal studentane prøve ut ulike hjelpemiddel/funksjonar i tekstbehandlar.
• Obligatorisk deltaking i leseprosjekt knytt til det skjønnlitterære barne- og ungdomspensumet, litteraturteori og ¿didaktikk. Arbeidsoppgåver og innlevering av arbeid etter nærare retningslinjer i undervisningsplanen. Målform: nynorsk

Gruppearbeid:

• Munnleg forteljing (eventyr og forteljingar i eit interkulturelt perspektiv) knytt til arbeid med stemmebruk. Gruppene skal vurdere kvarandre og utvikle og bruke vurderingsskjema med kriterium for framføringa.
• Munnleg framlegg om lesestrategiar og sakprosa for barn. Framføringa skal dokumentere innsikt i og bruk av retoriske virkemiddel. Gruppene skal vurdere kvarandre og utvikle og bruke vurderingsskjema med kriterium for framføringa.
• Planlegging og gjennomføring av undervisningsopplegg med fokus på språk og læring. Fagleg og didaktisk grunngjeving er ein sentral del av arbeidet. Skriftleg målform: valfri.
• Ei biletbok (ein samansett tekst, digital eller analog). Målform: valfri.

Faglege aktivitetar med krav om deltaking

• Deltaking i arbeidet med respons på mappetekstane.
• Frammøte og deltaking i alle arbeidskrav og faglige aktivitetar med krav om deltaking (sjå Individuelle arbeidskrav og gruppearbeid over).

Manglande frammøte og deltaking i obligatorisk undervising i samband med norskfaglege arbeidskrav, og/eller manglande eller ikkje-godkjente norskfaglege arbeidskrav, fører til at studenten ikkje får høve til å gå opp til norskeksamen. Sjukdom fritar ikkje for kravet om deltaking. For å få høve til å ta eksamen blir det kravd minimum 80 prosent deltaking.

Sjå meir om arbeidskrav og faglege aktivitetar med krav om deltaking i fagplandelen på side 4-5.