ORI1000 Introduction to Prosthetics and Orthotics Course description

This course gives an introduction to basic knowledge for professional studys in the health sciences and focuses on knowledge and skills that can be linked specifically to prosthetics and orthotics. Common basic knowledge includes topics such as an understanding of health, how the Norwegian health service is organised and applicable legislation. Professionalism in health sciences and academic work is elucidated by way of a focus on communication in a modern multicultural society, ethics, value choices, literature searches, use of sources, cheating and plagiarism. The course introduces the students to the subject of rehabilitation and how to apply conceptual models, goals and outcome measures.

Prosthetics and orthotics topics include clinical procedures, interaction in clinics and technical skills training in fundamental production processes. This comprises specialist terminology, an introduction to the use of tools, machines and other technical installations and HSE (health, safety and the environment) in clinics and laboratories. Students will also receive an introduction to material technology with a focus on the choice of materials when designing orthopaedic appliances.

The student must have been admitted to the study programme.

After completing the course, the student should have the following learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence:

Knowledge

The student

• can describe the development of the field of prosthetics and orthotics, and its areas of application and professional practice
• can describe different perspectives on health, disease and disability
• can describe relevant user groups
• can describe the roles and responsibilities of the different healthcare professions
• is familiar with important policy guidelines and relevant legislation
• can describe the organisation of the Norwegian health services
• can describe the basic properties of materials used to make orthopaedic appliances
• can describe basic design and production processes

Skills

The student

• can apply WHO's International Classification of Functioning, Disability and Health (ICF)
• can use knowledge about health, safety and the environment in clinical and technical processes
• can plan and carry out simple clinical and technical tasks
• can use healthcare, prosthetics and orthotics terminology both orally and in writing
• can discuss fundamental theory of communication and communication processes (health communication)

General competence

The student

• can discuss the concepts of empathy, respect and human rights
• can identify and describe professional ethical dilemmas with a focus on the duty of confidentiality and consent in healthcare practice
• can discuss challenges relating to language and cultural diversity
• can discuss the concept of professionalism
• can cooperate with fellow students and lecturers
• can use the PICO (Problem Intervention Comparison Outcome) method and conduct literature searches
• can use quality-assured sources, apply guidelines for source referencing and create reference lists in line with the criteria for academic writing

Kunnskapsområdet samfunn, religion, livssyn og etikk (SRLE) omfatter barnehagens samfunnsmandat og særskilte verdigrunnlag i et samfunn preget av mangfold.

Kunnskapsområdet gir en forståelse av barnehagen med utgangspunkt i det samfunnet barnehagen er en del av. Kunnskap om samfunnsmessige forutsetninger samt kulturelle og religiøse utviklingslinjer er en viktig innfallsvinkel. Målet er å gi barnehagelæreren en konkret forståelse av hva det vil si å leve i et flerkulturelt samfunn og pedagogisk kompetanse i arbeid med religiøse, språklige, kulturelle og sosiale forskjeller i barnehagen. Utdanningens plassering i en storby understøtter dette perspektivet. Barnehagelæreren trenger innsikt i og evne til å forholde seg til en barnegruppe med ulike tros- og livssynstradisjoner og ulik sosial og kulturell bakgrunn. Kunnskapsområdets arbeid med grunnleggende verdier i barnehagen gir barnehagelæreren et godt grunnlag for samarbeid med foreldre, samt gir et grunnlag for personalmessig og pedagogisk ledelse i barnehagen.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har kunnskap om

• barnehagens særskilte verdigrunnlag, om etisk tenkning og veiledning
• det flerkulturelle samfunnet, forholdet mellom fellesskap og forskjeller i samfunnet og sammenhenger mellom religion, kultur og tradisjon
• ulike religioner og livssyn, om kristen og humanistisk arv og tradisjon og om sammenhengen mellom identitet, livssyn og verdier
• relasjonen mellom samfunn og individ, barns rettigheter, kunnskap om barns sosialisering, danning og inkludering i barnehagen
• samfunnsutvikling med vekt på velferdsstaten, bærekraftig utvikling, mangfold, likeverd, likestilling og sosial ulikhet, samt kunnskap om barndom, barnehage og familie i historiske og samtidige perspektiv
• sosiale grupper og sosial ulikhet, kunnskap om forskjeller knyttet til kjønn, kultur og etnisitet, samt kunnskap om den samiske urbefolkningens status og rettigheter
• barns reaksjoner i vanskelige livssituasjoner, de voksnes ansvar og om hvordan man kan støtte barn og samarbeide med andre hjelpeinstanser

Ferdigheter

Studenten kan

• praktisere, begrunne og formidle muntlig og skriftlig innholdet i barnehagens samfunnsmandat og verdigrunnlag
• lede og veilede personalet i didaktisk arbeid med temaer knyttet til fagområdet
• utøve handlingskompetanse i møte med barn i vanskelige livssituasjoner, herunder å kunne identifisere mulige tegn på vold og seksuelle overgrep
• formidle fortellinger fra ulike kulturer og religioner og i samarbeid med hjemmet tilrettelegge for markering av høytider og merkedager i barnehagen
• reflektere kritisk over egne verdier, holdninger og væremåter, være bevisst asymmetriske maktforhold i arbeidet, og handle i samsvar med barnehagens formålsbestemmelse
• samtale med barn om etiske, religiøse, filosofiske og livssynsmessige spørsmål
• gi barn opplevelser knyttet til tradisjoner og læringsmuligheter i lokalsamfunnet og fremme etisk bevissthet og handlingskompetanse med hensyn til digitale utfordringer, miljø og bærekraftig utvikling

Generell kompetanse

Studenten kan

• arbeide med og reflektere over samfunn, etikk, livssyn og religion sammen med kolleger, barn og foresatte
• identifisere profesjonsetiske utfordringer i barnehagens dagligliv, reflektere kritisk over disse og begrunne egne handlingsvalg
• gi veiledning i etiske spørsmål til barn og personale med ulik bakgrunn med sikte på å skape inkluderende fellesskap
• utøve personal- og pedagogisk ledelse i barnehagen basert på profesjons-etisk kompetanse og forståelse av maktforhold
• arbeide tverrfaglig og tverretatlig i barnehagen med utgangspunkt i et faglig og profesjonelt grunnlag
• se sammenhenger mellom individ, gruppe, nærmiljø og samfunn og relatere dette til profesjonsutøvelsen

Arbeidsmåtene i studiet bygger på studentenes erfaringsbaserte og praksisnære kunnskap og skal bidra til å åpne for refleksjon og læreprosesser. Studiet inneholder en stor grad av selvstudier og det forutsettes at studenten møter forberedt til alle samlinger. Studenten veksler mellom ulike læringsarenaer, og studentaktiviteter foregår både på universitetet, på arbeidsplassen og ved bruk av digitale læringsplattformer (LMS).

Det legges opp til varierte undervisnings- og arbeidsformer i forpliktende samarbeid med arbeidsplassen, eksempelvis prosjektarbeid, individuelt arbeid, gruppearbeid, seminar, praktiske øvelser, workshop, forelesninger og veiledning.

Praksis Praksisstudiet fordrer at studentene benytter arbeidsformer som understøtter læringsutbyttebeskrivelsene i og på tvers av kunnskapsområder. Praksisstudiet skal bidra til selvstendighet, trygghet og til å kunne ta ansvar i utøvelse av pedagogisk ledelse og faglig arbeid i barnehagen med en særlig vektlegging av profesjonsetiske problemstillinger.

Fordeling av praksisperiodene: Femte semester: 15 dager på eget arbeidsted, veiledet og vurdert av faglærer, i samarbeid med mentor (samtalepartner i barnehagen). Dagene fordeles i utgangspunktet med 3 dager i fem uker og kombineres med ordinære samlinger og knyttes opp mot arbeidskravet.

Sjette semester: 15 dager på eget arbeidssted veiledet og vurdert av faglærer. Dagene fordeles i utgangspunktet med 3 dager i fem uker og kombineres med ordinære samlinger og knyttes opp mot arbeidskravet.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i obligatoriske aktiviteter og tilstedeværelse i undervisning.

Arbeidskrav

• En individuell skriftlig innlevering på 2000 ord +/- 10%. Formålet er at studentene skal reflektere over forholdet mellom teoretisk og praktisk kunnskap underveis i emnet samt oppøve evnene til å formidle skriftlig kunnskap innen temaet.

Obligatoriske aktiviteter med krav til aktiv deltakelse og medstudentvurderinger

• Deltakelse på fagseminar. Formålet er å knytte teoretisk kunnskap til aktiviteter i egen barnehage med fokus på tematikk fra kunnskapsområdet.
• Deltakelse i praksisseminar i forkant og etterkant av praksisperiodene. Formålet er at studentene skal være godt forberedt før praksisperioden og at studentene skal reflektere og knytte erfaringer fra praksis til undervisning.

Krav om 80 prosent tilstedeværelse i undervisning

Utfyllende informasjon om arbeidskrav, obligatoriske aktiviteter og krav til tilstedeværelse i undervisningen finnes i programplanen for bachelorstudiet i barnehagelærerutdanning, deltid.

Individuell skriftlig eksamen under tilsyn, varighet 6 timer.

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ved ordinær eksamen. Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp.

Tospråklig ordbok.

Eksamen vurderes etter gradert skala fra A til E for bestått og F for ikke bestått