OASV4100 Urban Governance Course description

Modern urban governments face challenges due to rapid changes in social, economic and environmental conditions. This course focuses on ideas, models and trends in the governance of urban areas, and students are provided with a set of analytical tools to study contemporary changes and transformations in governance practices and arrangements. These changes include, for example, new types of citizens participation, new types of delivery, emphasis on urban entrepreneurship, aims for sustainable development and smart city initiatives.

The course provides a cross- disciplinary perspective, including political science and sociology. In addition, we follow a comparative approach to urban governance, where urban areas both within and across national contexts are compared. The course will focus explicitly on national and international experiences from three policy areas where the governance challenges are particularly prominent: public spaces, housing, and infrastructure. The main focus are the processes and mechanisms that shape an urban area, as well as strategies and instruments in the governance of these areas.

The course will be taught in English if attended by international students. The course will be taught in Norwegian if attended by only Norwegian speaking students.

None

A student who has completed his or her qualification has the following learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence:

Knowledge

The student has

• thorough knowledge about processes and mechanisms that shape a city, including its atmosphere and its functioning
• thorough knowledge about strategies and instruments to promote sustainable cities, emphasizing economic, social and environmental sustainability
• thorough knowledge about national and international approaches to coordinated urban governance, its challenges, benefits and solutions
• thorough knowledge about national and international approaches to democracy and participation in urban governance
• thorough knowledge about managing public space, housing, and infrastructure in cities and urban areas

Skills

The student

• can contribute to the development of urban strategies and implement measures to steer processes in the desired direction
• is able to assess the need for and use participatory measures in city policy formulation and implementation
• is able to interact effectively with market actors
• is able to understand, manage and critically discuss public space, housing and physical infrastructure in an urban context

General competence

The student

• can contribute to public sector innovation and reforms

The course is organized in series of lectures, working groups and student presentations.

The following coursework requirements must have been approved for the student to take the exam:

• Coursework 1: An outline of 1-2 pages for the planned course essay (exam).

The aim of the coursework requirement is to prepare the students for their course essay (exam), and also to allow the teachers to adjust the content to students need in the final part of the course.

All required coursework must be completed and approved by the given deadline for the student to take the exam. If the coursework requirements have not been approved, the student will be given one extra opportunity to submit an improved version by a given deadline.

The exam in the course is a course paper. The paper can be written individually, or in groups of 2 or 3 students. The scope of the paper depends on the number of authors. Individual papers have a scope of 10-15 pages, if two authors the scope is 13-20 pages, and if three the scope is 17-23 pages. For all variants front page, table of content and list of references comes in addition. Font and font size: Arial/Calibri 12 points. Line spacing: 1.5.

The exam can be answered in English or in a Scandinavian language (Norwegian, Danish, Swedish).

Students awarded a fail grade are given one opportunity to submit an improved version of the assignment for assessment.

Emnet er en innføring i det doble praksisfelt, som inkluderer både lærerprofesjonen og yrkesutøvelse innfor helse- og oppvekstfag. Studentene skal tilegne seg yrkesfaglig breddekompetanse og bli kjent med hva det vil si å skulle lede opplæring innen hele programområdet, med yrkene Helsesekretær, Tannhelsesekretær, Fotterapeut, Apotektekniker, Helsefagarbeider, Ambulansearbeider, Hudpleier, Ortopeditekniker og Barne- og ungdomsarbeider. Skolens historiske utvikling og dagens samfunnsmandat vil også være sentralt i emnet.

Emnet består av 30 studiepoeng med en fordeling på 15 studiepoeng breddefag, 5 studiepoeng dybdefag og 10 studiepoeng profesjonsfag.

Generelle opptakskrav for yrkesfaglærerutdanningen.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse

Kunnskap

Studenten:

• har kunnskap om de ulike helse- og oppvekstyrkene, deres utdanningsløp, historiske forankring og betydning i dagens samfunn
• har kunnskap om lovverk og styringsdokumenter som er aktuelle for lærerprofesjonen og for helse- og oppvekstyrkene
• har kunnskap om bruken av ulike digitale verktøy og teknologiske hjelpemidler i helse- og oppvekstyrker
• har kunnskap om velferdsstaten og om helse-, sosial- og oppvekstsektorens oppbygning og funksjon
• har kunnskap om lærerrollen og om skolen som arena for læring og dannelse
• har kunnskap om de verdier og normer som ligger til grunn for yrkesutøvelsen og hvilke etiske føringer dette legger for yrkesutøvelsen

Ferdigheter

Studenten:

• kan utarbeide veiledningsdokumenter/undervisningsplaner ved hjelp av didaktiske modeller og undervisningsprinsipper
• kan beskrive og analysere egen kompetanse innen helse- og oppvekstyrker, og identifisere eget behov for kompetanseheving
• kan anvende ulike læringsstrategier i eget læringsarbeid
• kan analysere og anvende gjeldene styringsdokumenter for skole og arbeidsliv
• kan observere og kartlegge elever og brukers behov
• kan integrere grunnleggende ferdigheter i læringsarbeidet
• kan formidle yrkeskunnskap muntlig, skriftlig eller gjennom andre dokumentasjonsformer og beherske/anvende digitalt verktøy

Generell kompetanse

Studenten:

• kan analysere og beskrive helse- og oppvekstyrkenes særtrekk og fellestrekk
• har evne til etisk refleksjon og viser innsikt i sentrale yrkesfaglige utfordringer og yrkesetiske problemstillinger knyttet til yrkesutøvelsen og lærerrollen
• kan analysere og videreutvikle egen yrkes- og lærerrolle
• kan tilrettelegge yrkesopplæring med utgangspunkt i didaktisk teori
• kan orientere seg i faglitteratur og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder