OAS4200 Political Processes and Policy Instruments Course description

Fagplanen tilhørende dette emnet er lagt på emne M5GMT1100 Matematikk, emne 1.

I dette emnet fordyper studenten seg i noen av de matematikkdidaktiske og matematikkfaglige temaene fra emne 1 og emne 2. Blikket er mer rettet mot forskning. Sentralt i emnet er arbeid med statistikk og sannsynlighet og matematematisk analyse.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har dybdekunnskap om matematikken elevene arbeider med på trinn 5-10
• har kunnskap om matematiske læring- og utviklingsprosesser og hvordan legge til rette for at elever kan ta del i slike prosesser
• har kunnskap om interaksjonsmønster, kommunikasjon og språkets rolle for læring av matematikk og ulike syn på læring av matematikk
• har kunnskap om ulike representasjoner og betydningen bruk av og overganger mellom representasjoner kan ha for elevers læring
• har kunnskap om bruk av ulike læremidler, både digitale og andre, og muligheter og begrensninger ved slike læremidler
• har kunnskap om matematikkfagets innhold på de ulike trinnene i grunnskolen og i videregående skole og om overgangene fra barnetrinn til ungdomstrinn og fra ungdomstrinn til videregående skole  
• har kunnskap om matematisk analyse og kan relatere denne kunnskapen til det matematikkfaglige innholdet på trinn 5-10
• har kunnskap om metoder innenfor matematikkdidaktisk forsking

Ferdigheter

Studenten

• kan planlegge, gjennomføre og vurdere matematikkundervisning for alle elever på trinn 5-10, med fokus på variasjon og elevaktivitet
• kan bruke arbeidsmåter som fremmer elevenes undring, kreativitet og evne til å arbeide systematisk med utforskende aktiviteter, resonnering og argumentasjon
• kan kommunisere med elever, lytte til, vurdere, gjøre bruk av elevers innspill og stimulere elevenes matematiske tenking
• kan analysere og vurdere elevers tenkemåter, argumentasjon og løsningsmetoder ut fra ulike perspektiv på kunnskap og læring
• kan gjennomføre enkle matematikkdidaktiske undersøkelser
• kan vurdere elevenes læring i faget som grunnlag for tilrettelegging av undervisning og tilpasset opplæring
• kan bruke varierte undervisningsformer forankret i teori og egen praksis

Generell kompetanse

Studenten

• har innsikt i matematikkfagets betydning som allmenndannende fag og dets samspill med andre fag, kultur, filosofi og samfunnsutvikling
• har innsikt i matematikkfagets betydning for utvikling av kritisk demokratisk kompetanse

Se fagplanen.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter. Arbeidskravene er ment å bidra til å kvalitetssikre at studentene har kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse knyttet til emne 3. Følgende arbeidskrav må være godkjent før avsluttende eksamen kan avlegges:

·         Arbeidskrav 1 emne 3. Et muntlig fremlegg på om lag 15 minutter i form av en undervisningsøvelse i gruppe. Her kan video benyttes.

·         Arbeidskrav 2 emne 3. En skriftlig oppgaveinnlevering knyttet til matematiske og fagdidaktiske emner. Omfang tilsvarende ca. 2000 ord. Denne skal kreve bruk av IKT som hjelpemiddel som regneark eller graftegner. Individuell innlevering.

·         Arbeidskrav 3 emne 3. Krav om deltakelse i undervisningen (som beskrevet under avsnittet  «Arbeidskrav» i den innledende delen av fagplanen).

Ingen hjelpemidler tillatt.

Det benyttes en karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Det benyttes to interne sensorer. En tilsynssensor er tilknyttet emnet, i henhold til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer.

Algebra og funksjonslære

• Ulike funksjonstyper som polynomfunksjoner, eksponentialfunksjoner, logaritmefunksjoner.
• Kalkulus. Derivasjon og integrasjon.

Kombinatorikk og sannsynlighetsregning.

Statistikk og kvantitativ metode.

Didaktiske temaer som behandles spesielt i dette emnet

• Eksperimentering og tilrettelegging
• Matematisk modellering

Det benyttes intern og ekstern sensor til sensurering av besvarelsene.

Et uttrekk på minst 25 % av besvarelsene sensureres av to sensorer. Karakterene på disse samsensurerte besvarelsene skal danne grunnlag for å fastsette nivå på resten av besvarelsene.

Sissel Hovik