Programplaner og emneplaner - Student
NRUT6300 National School Principal Training Program Course description
- Course name in Norwegian
- Nasjonal rektorutdanning
- Study programme
-
School Leadership Program
- Weight
- 30.0 ECTS
- Year of study
- 2022/2023
- Curriculum
-
FALL 2022
- Schedule
- Programme description
- Course history
-
Introduction
OsloMet har inngått en avtale med Utdanningsdirektoratet om samarbeid om et videreutdanningstilbud for skoleledere. Det offisielle navnet er Nasjonal rektorutdanning.
Rektorutdanningen er en videreutdanning som kan inngå i en masterutdanning i skoleledelse. Interesserte som ønsker at studiet skal kunne inngå som del av et slikt masterstudium må søke om opptak til masterstudiet på ordinær måte, basert på de opptakskriterier som gjelder for det enkelte lærested (inkludert karakterkrav). Det vil deretter kunne søkes om fritak for deler av masterstudiet på grunnlag av gjennomført og bestått rektorprogram. Det er opp til den enkelte institusjon å vurdere og fatte vedtak om eventuelt fritak. Søknad om fritak vurderes på individuell basis.
Studiet er basert på at studentene er ansatt som skoleleder i grunnskole eller videregående opplæring, og at de kombinerer studium og arbeid. Studiet er organisert som en deltidsutdanning med syv samlinger à 2-5 dager over tre semester.
Required preliminary courses
x
Learning outcomes
Rektorutdanningen kvalifiserer for utdanningsledelse i grunnskole og videregående opplæring. Etter fullført studium har kandidaten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som grunnlag for videre arbeid i skolen:
Kunnskap
Kandidaten har
- inngående kunnskap om skolen som samfunnsinstitusjon
- generell kunnskap om lover, regelverk og rettigheter for skolesektoren
- generell kunnskap om administrasjon og styring i offentlig sektor
- inngående kunnskap om skolen som organisasjon
- inngående kunnskap om lederrollen og ledelsesteorier
- inngående kjennskap til relevant forskning om ledelse og læringsresultater
- dybdekunnskap om endrings- og implementeringsledelse i skolen
- inngående kunnskap om av samspillet skoleeier og rektor
- inngående kunnskap om læreren som klasseromsleder
Ferdigheter
Kandidaten kan
- etablere felles visjon, formål og retning
- påvirke og utvikle organisasjonskulturen i egen skole
- bygge effektive teamstrukturer og utvikle skolen som et profesjonelt lærende fellesskap
- tilrettelegge for og støtte lærernes profesjonelle utvikling
- utvikle egen ledergruppe som strategisk enhet for skolen
- kommunisere godt med elever, ansatte og foreldre
- utnytte skolens samlede ressurser på en best mulig måte
- bidra til kapasitetsbygging i samspill med skoleeier
- utvikle aktiv læringsstøtte for elevene
- utvikle ferdigheter hos seg selv og andre
Generell kompetanse
Kandidaten kan
- vurdere relevante problemstillinger knyttet til skolens læringsmiljø og endring
- anvende analytisk kunnskap om skolens organisasjon og omgivelser i strategisk ledelse
- anvende kunnskaper og ferdigheter for å gjennomføre et skoleutviklingsprosjekt
- formidle selvstendig arbeid og beherske faglig rapportering, skriftlig utredning og muntlig presentasjon som profesjonsfaglig uttrykksform
- kommunisere med allmennheten og med skolens profesjonelle miljø om skolefaglige og organisatoriske problemstillinger, analyser og konklusjoner i tilknytning til ledelse, styring og organisasjon
- bidra med kritiske perspektiver i kommunens og skolens utviklingsarbeid
Content
Studiets innhold og oppbygging
Studiet består av to temaer:
Tema 1: Styring og organisasjonsbygging.
Tema 2: Ledelse for læring.
Mangfoldskompetanse
Mangfoldskompetanse er en integrert del av studiet. Tematikken inngår i tema 1 Styring og organisasjonsbygging, ved at studentene får kunnskap om hvordan skolens styringssystem kan anvendes for å fremme en inkluderende og tilpasset undervisning. I tema 2 Ledelse for læring vil tematikken kobles opp mot ledelse og kompetanseutvikling av det profesjonelle fellesskapet, der kunnskap om mangfoldkompetanse anvendes for å skape økt forståelse av betydningen av en utdanning som skal favne om alle.
Kjønnsperspektiv
Kjønnsperspektiv på ledelse er en vesentlig forutsetning for å utvikle ferdigheter som utdanningsleder og for å utvikle den individuelle og kollektive forståelsen av lederrollen. Gjennom diskusjoner i læringsgruppene inngår diskusjonstemaer som problematiserer kjønn og ledelse og kjønn og læring, herunder arbeidet i klasserommene. I gruppecoachingen kobles tematikken til den enkeltes rolleforståelse og identitetsutvikling.
Etikk
Profesjonsetisk beredskap og allmenn etisk refleksjonsevne gjør kandidaten i stand til å forstå og forholde seg til verdiholdninger uttrykt av personer som har sitt daglige virke i skolen og i samfunnet utenfor skolen. Ved å være leder velger en å påta seg en etisk beredskap for hva som måtte komme inn i arbeidsfeltet som kan være annerledes, ukjent og kan hende i motsats til egne verdier. Tematikken inngår både i emne 1 og 2 og illustrerer hvordan etiske perspektiver synliggjøres i de mange spenninger som finnes i skolen, for eksempel mellom styring og læring, og danning og utdanning. Gjennom diskusjoner i læringsgruppene blir studentene utfordret til å drøfte hvordan lederutfordringer også må forstås i et etisk og moralsk perspektiv, konkret gjennom diskusjoner om verdsettende ledelse.
Teaching and learning methods
Studieprogrammet er inndelt i tre undervisningsperioder med om lag seks måneder i hver periode. Undervisningen i de enkelte fagområdene gjennomføres som samlinger med to til fem dagers varighet. Det holdes syv samlinger fordelt på tre semestre. Mellom samlingene arbeider studentene med litteratur, ferdighetstrening, gruppecoaching og forberedelse til muntlige og skriftlige presentasjoner.
Undervisningen gjennomføres som samlinger med forelesninger, diskusjoner, gruppearbeid i læringsgrupper, studentpresentasjoner og seminarer. Oppgaveskriving (arbeidskrav) legges mellom samlingene. Stor grad av egenaktivitet er en forutsetning for gjennomføringen. Undervisningen vil i stor grad være problembasert, og det vil bli tatt utgangspunkt i praksisnær forskning, nasjonale satsinger og caser fra studentenes egen kommune og skole.
Det forventes at studentene medvirker aktivt gjennom hele studieløpet ved å undersøke og drøfte faglige utfordringer i sin egen arbeidssituasjon og presentere egne behov for kompetanseutvikling knyttet til de ulike fagområdene i studiet.
Studenten skal utarbeide en plan for og gjennomføre ett skoleutviklingsprosjekt knyttet til ledelse, implementering, samhandling med lærernes fellesskap og estimerte effekter på elevenes læring. Gjennom skoleutviklingsprosjektet på egen skole skal studenten arbeide systematisk med problemstillinger basert i skolens endrings- og utviklingsbehov. Koblingen til lederjobben, og relasjonen til skoleeier, ivaretas gjennom skoleutviklingsprosjektet, casearbeid, ferdighetstrening, gruppecoaching og prosesser i læringsgruppen. I alle fagområdene blir studenten vurdert i forhold til anvendelsen av lærestoffet knyttet til egen arbeidssituasjon.
Veiledning
Hver student blir knyttet til en læringsgruppe ved studiestart. Hver student får faglig veiledning i arbeidet med skoleutviklingsprosjektet og de obligatoriske arbeidskravene. Veiledningen gis både skriftlig og muntlig, og den skal være konstruktiv, konkret og kriteriebasert og bygger på de faglige målene i studiet. Studentene oppfordres også til å veilede hverandre både i arbeid som foregår på samlingene og mellom samlingene.
Gruppecoaching
Gruppecoaching utgjør en sentral del av utdanningen. Coachingen gjennomføres i læringsgruppene på tre av samlingene. Hver gruppe ledes av en erfaren coach. Coachingen har til hensikt å bidra til å tydeliggjøre egen lederrolle og lederidentitet, utvikle trygghet i lederrollen og lede fram til et bredere handlingsrepertoar. Studentene må gjøre et forarbeid til coachingøktene.
Course requirements
Arbeidskrav og faglig aktivitet med krav om deltakelse
Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter. Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.
Arbeidskrav vurderes til «Godkjent» eller «Ikke godkjent». Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen «Ikke godkjent», har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Studenter må da selv avtale ny vurdering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer.
Arbeidskrav
Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges:
Arbeidskrav 1 Definere og formulere utviklingsområde (ca. to A-sider). Oppgaven består av en praktisk/teoretisk oppgave knyttet til oppstart av skoleutviklingsprosjektet. Formålet er at studentene skal
- få erfaring med å planlegge et utviklingsarbeid ved egen skole
- utvikle kunnskap om faser i utviklingsarbeid og ledelsens rolle i dette
- kunne anvende forskningslitteratur om skoleutvikling som kunnskapsgrunnlag i planleggingsarbeidet
Arbeidskrav 2: Gjennomføre et avgrenset kartleggingsarbeid relatert til skoleutviklingsprosjektet (maks fire A4 sider). Arbeidskravet består av en praktisk/teoretisk oppgave knyttet til empirisk og historisk analyse av skoledata. Formålet er at studentene skal:
- få erfaring med å planlegge og gjennomføre et avgrenset kartleggingsarbeid relatert til skoleutviklingsprosjektet (kvantitativ eller kvalitativt)
- kunne anvende forskningslitteratur om skoledata som grunnlag for skoleutvikling
Arbeidskrav 3: Gjennomføre en avgrenset organisasjonsanalyse som basis for utvikling av tiltak i skoleutviklingsprosjektet (maks fire A4 sider). Studenten skal gjennomføre en organisasjonsanalyse relatert til skoleutviklingsprosjektet, de leder og drøfte funnene i lys av relevant litteratur. Formålet er at studenten skal:
- kunne presentere en analyse av trekk/sider ved skolen som organisasjon som har relevans for skoleutviklingsprosjektet
- kunne analysere og drøfte organisatoriske trekk som antas å ha betydning for gjennomføring av utviklingsprosjektet og ledelse av dette
Arbeidskrav 4: Skygge en læringspartner som leder en diskusjon i skolens profesjonelle fellesskap, og gi en skriftlig tilbakemelding ut fra gitte kriterier for effektiv ledelse (maks tre A4 sider). Arbeidskravet har som formål at studenten skal:
- å kunnskap om og erfaring med skygging som metode
- utvikle ferdigheter i å observere situasjoner i praksis
- kunne analysere observasjonsdata i lys av teori
- få utvidet kunnskap om ledelsesfaglige problemstillinger knyttet til fase 5 Implementeringsfasen i skoleutviklingsprosjektet
Arbeidskrav 5: Observere et utvalg lærere som har gjort et endringsarbeid på egen skole og gjennomføre samtaler med de samme lærerne for å vurdere om utviklingsarbeidet har ført til ny praksis. Formålet er at studenten skal:
- få kunnskap om og erfaring med observasjon og intervju som metode
- utvikle ferdigheter i å analysere praksissituasjoner
- kunne analysere observasjons- og intervjudata i lys av formålet med utviklingsarbeidet og relevant teori
Arbeidskrav 6: Individuelt skriftlig skoleutviklingsprosjekt (SUP) i et omfang av 10 sider (ca. 4000 ord). Arbeidskravet har som formål å samle de sju arbeidskravene i en sammenhengende tekst der studentene i ettertid reflekterer over utviklingsarbeidets ulike faser og gi en evaluering av prosjektet. Oppgaven skal avsluttes med en betraktning av seg selv som leder.
Faglig aktivitet med krav om deltakelse
Studentene deles inn i læringsgrupper på seks studenter. Læringsgruppene arbeider sammen både på og mellom samlingene, gir hverandre tilbakemelding på arbeid med skoleutviklingsprosjektet og utgjør også coachinggrupper som møtes tre ganger gjennom studiet. Studentene har utdanningsbakgrunn med ulik faglig fordypning og undervisnings- og ledererfaring fra ulike skoleslag. I læringsløpet skal studentene dele erfaringer og faglig kompetanse med hverandre, slik at mangfold og variasjon i fagbakgrunn og erfaringer utnyttes som ressurs for gjensidig læring. Denne typen faglig aktivitet kan ikke tilegnes ved selvstudium, men må opparbeides gjennom reell dialog med medstudenter og lærere. Det er derfor obligatorisk deltakelse på alle deler av samlingene. Manglende deltakelse medfører at studenten ikke får avlegge eksamen. Sykdom fritar ikke for kravet om deltakelse. For å få avlegge eksamen kreves minimum 80 prosent deltakelse. Av velferdsgrunner kan det gis fritak for undervisning inntil et maksimum av 20 prosent samlet undervisningstid for hvert emne.
Assessment
The following coursework requirements must be approved before the student can take the exam:
80 % attendance and participation in face-to-face weeks and virtual sessions.
Language:
One oral presentation online: 10 minutes (oral production) followed by a discussion (oral interaction) 5-10 minutes in which every student contribute (synchronous time). The activities and exercises aim to enhance oral and written skills integrating a task focused on vocabulary and grammatical structures.
List of tasks
- understanding long texts, radio and TV news broadcasts, literary texts, newspaper article,
- initiation to academic writing
- oral presentation and discussion
- summerise an interview, an article, a conference or a presentation
Culture and society in French-speaking countries:
1 of the 2 tasks proposed consisting of:
- One written assignment based on a selected authentic document related to the everyday life in French-speaking countries (ca. 300 words)
- One written analysis of an authentic document with an esthetical goal (ca. 300 words)
Didactics on grammar and developing own teaching material: Contribution to one’s own online portfolio.
- Active participation in the discussion proposed on the forum minimum three times in the semester
- Having done one of the two following tasks:
- Comparing and summarising a grammar notion with the help of different types of grammar textbooks selecting the points that are helpful to teach for pupils in class 5-10 (oral presentation) 10 minutes
- Proposing a grammar activity introducing the notion for the target learners (class 5-10) (digital writing, ca. 350 words)
-
Having done the following tasks: choosing an appropriate authentic document
- Evaluating the document and assigning didactic goals (oral presentation) 10 minutes for the presentation, 5 minutes for questions
- Developing a lesson from the chosen document (digital written ca. 500 words)
Permitted exam materials and equipment
Written exam: Portfolio assessment containing three written texts each of ca. 500 words. The texts should be a response to written tasks presented for the students during module 1 and module 2.
- The first text will focus on a topic related to everyday life in France.
- The second text is about didactical possibilities in using visual art, literature, music, cinema and cultural events as teaching tools.
- The final text will be a reflective essay with a starting point in a description of a teaching experience where multilingual aspects are involved. The student will have to explain and justify his/her own learning and communication strategies, in this situation and in general, and how they can develop multilingual competence in their professional development.
The exam is in French.
New/postponed exam
The resit/rescheduled exam is organised in the same way as the ordinary exam.
Grading scale
Examination support material is permitted.
Examiners
A grade scale with A being the highest grade and E the poorest pass grade is used. The grade F means that the student has failed the exam.
Admission requirements
Målgruppe
Målgruppen for utdanningen er skoleledere, for eksempel rektorer, assisterende rektorer, inspektører og avdelingsledere med personalansvar.
Studiet er utviklet for skoleledere som ønsker å kvalifisere seg videre for ledelses- og styringsarbeid i grunn- og videregående skole. Studentene skal utvikle seg som ledere til å bli bedre yrkesutøvere av lederrollen innenfor fagområdet utdanningsledelse. De skal tilegne seg kritisk innsikt i egen yrkesrolle og egen praksis, økt forståelse for skolens formål og samfunnsmandat og styrke sin kompetanse og ferdigheter når det gjelder skolens rammebetingelser, virkemidler og arbeidsformer.
Opptakskrav
Opptakskrav er minst tre års høyere utdanning tilsvarende 180 studiepoeng.
Søkere som ikke oppfyller kravet om 180 studiepoeng, men som er valgt ut av Utdanningsdirektoratet til å gå på rektorutdanningen ved OsloMet, kan tas opp på bakgrunn av individuell vurdering.