EPN-V2

MUSK6100 Music 1, Level 1-10, Subject 1 Course description

Course name in Norwegian
Musikk 1, trinn 1-10, emne 1
Study programme
Music 1, Level 1-10
Weight
15.0 ECTS
Year of study
2024/2025
Curriculum
FALL 2024
Schedule
Programme description
Course history

Introduction

I emne 1 er grunnleggende musikkopplæring med vekt på musikalsk deltakelse og mangfold hovedområder for emnet. Sentrale temaer er barn og ungdoms utvikling av musikalske ferdigheter, musikk i barne- og ungdomskultur og musikalsk klasseledelse. I tillegg lærer studentene om praktisk arbeid med musikk i skolen og får økt kompetanse til å vurdere elevarbeider.

Learning outcomes

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

  • har kunnskap om skolens læreplan i musikk
  • har forskningsbasert kunnskap om læring og estetiske og kreative læringsprosesser knyttet til begynneropplæring i musikk
  • har kunnskap om musikalsk barne- og ungdomskultur og musikalsk utvikling
  • har kunnskap om musikalsk klasseledelse
  • har kunnskap om analoge og digitale læringsressurser og læringsmateriell for musikkfaget og kan vurdere disse kritisk
  • har kunnskap om musikk fra ulike kulturer, sjangre og historiske epoker, og om hvordan musikk blir brukt og integrert i ulike samfunnskontekster og medier
  • har kunnskap om ulike begrep og fagterminologi som bidrar til å forstå, analysere og notere musikk

Ferdigheter

Studenten

  • kan synge og bruke stemmen på varierte måter, kan akkompagnere, og kan uttrykke seg musikalsk på ulike instrument
  • mestrer et variert repertoar av sanger, rim, regler, sangleker og danser til bruk i musikkundervisning
  • mestrer ulike innfallsvinkler til begynneropplæring og progresjon i musikkfaget
  • kan lede prosesser i musisering, komponering og lytting for elever
  • kan planlegge, bruke og vurdere varierte arbeidsformer, metoder og vurderingsformer som bidrar til tilpasset musikkopplæring

Generell kompetanse

Studenten

  • kan gjennomføre helhetlige undervisningsforløp og reflektere over sammenhenger mellom mål, innhold og vurderingsformer i musikkfaget
  • kan initiere faglig samarbeid og legge til rette for musikkfaglig læring i flerfaglige tema- og prosjektarbeid
  • har innsikt i musikkens rolle som identitetsskaper, kommunikasjonsmedium og kulturuttrykk i skolehverdagen og i samfunn preget av mangfold
  • kan stimulere elevenes evne og vilje til å utforske, skape, oppleve, uttrykke og reflektere

Content

Masterstudium i intensivsykepleie (engelsk: Master's Programme in Intensive Care Nursing) er en mastergrad på 120 studiepoeng i henhold til § 3 i forskrift om krav til mastergrad, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. desember 2005. Bestått studium kvalifiserer for graden master i intensivsykepleie (engelsk: Master of Intensive Care Nursing, forkortet MINTCareN).

Studiet er basert på rammeplan for videreutdanning i intensivsykepleie og forskrift til rammeplan for videreutdanning i intensivsykepleie, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. desember 2005, og oppfyller kravene som stilles der.

Med unntak av masteroppgaven gjennomføres alle emnene i studiet på heltid over 1 ½ år. Disse emnene tilsvarer universitetets videreutdanning i intensivsykepleie og gir handlingskompetanse i intensivsykepleie, jf. kravene i rammeplan for videreutdanning i intensivsykepleie med forskrift. Masteroppgaven gjennomføres på deltid over 1 år. Hele masterstudiet gjennomføres i løpet av 2 ½ år.

Intensivsykepleie 

Intensivsykepleie er spesialisert kompetanse i sykepleie til akutt og/eller kritisk syke som har manifest eller potensiell svikt i vitale funksjoner. Intensivsykepleie innebærer å delta aktivt i prosessen mot å gjenopprette pasientens helse eller å legge til rette for en verdig død. Intensivsykepleie omfatter blant annet å iverksette livreddende behandling i akutte situasjoner og yte kompenserende hjelp ved alvorlig svikt i pasientens organ eller organsystemer. Målet med intensivsykepleie er å etablere en terapeutisk relasjon med intensivpasienten og pårørende, og å styrke pasientens fysiske, psykiske, sosiale og åndelige kapasitet med forebyggende, behandlende, lindrende og rehabiliterende tiltak.

Intensivsykepleie er å yte helsehjelp til akutt og/eller kritisk syke mennesker i alle aldere. Dette vil være:

  • pasienter som er eller kan komme i en akutt fysiologisk krise på grunn av sykdom eller skade
  • pasienter som etter kirurgi og anestesi har behov for å gjenopprette sirkulatorisk og respiratorisk balanse, og som trenger å lindre smerte og annet ubehag
  • pasienter som har kronisk sykdom, og som enten får en tilleggssykdom eller en akutt forverring av sin grunnlidelse

Målgruppen for intensivsykepleie inkluderer også pasientens pårørende.

Relevans for arbeidsliv 

Masterstudiet i intensivsykepleie skal bidra til å dekke det økende behovet samfunnet har for spesialisert sykepleiekompetanse primært i spesialisthelsetjenesten, men også i kommunehelsetjenesten.

Intensivsykepleiere er etterspurt nøkkelpersonell i spesialisthelsetjenesten for gjennomføring av faglig forsvarlig helsehjelp ved akutt og kritisk sykdom. Spesialisthelsetjenesten etterspør intensivsykepleiere med en solid praksis og vitenskapelig fundament for yrkesutøvelsen sin. I dag behandles en rekke sykdommer og skader som tidligere var umulig å behandle. Pasientene som i dag er innlagt i somatiske sykehus, er også sykere enn før. En konsekvens av denne utviklingen er nye og økte krav til intensivsykepleieren. Samfunnet krever at intensivsykepleieren skal arbeide kunnskapsbasert, der sykepleieutøvelsen bygger på forskningskunnskap, erfaringskunnskap og pasientkunnskap. Intensivsykepleieren skal kunne analysere og forholde seg kritisk til eksisterende teori og metoder innenfor avansert medisinsk behandling og intensivsykepleie. Intensivsykepleieren skal også kunne bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser i praksis, og bruke relevante metoder for forskning og kvalitetsarbeid (kvalitetsforbedring og kvalitetskontroll) på en selvstendig måte innen intensivsykepleie.

Intensivsykepleieren arbeider primært i spesialavdelinger som intensivavdelinger, overvåkningsavdelinger, postoperativavdelinger og akuttmottak. Andre aktuelle arbeidsplasser er intermediæravdelinger, dialyseavdelinger, kardiologisk laboratorium, ambulansetjenesten og luftambulansetjenesten. Intensivsykepleieren er også kompetent til å arbeide i katastrofe- og krigsområder.

Også i kommunehelsetjenesten er behovet for spesialisert kompetanse innen sykepleie økende. Ifølge Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) har kommunene fått en utvidet rolle i behandlingen av akutt oppstått sykdom, forverring av kronisk sykdom og i etterbehandlingen av pasienter som er ferdigbehandlet i sykehus. Intensivsykepleiere vil derfor også være etterspurt i kommunehelsetjenesten.

En kandidat med fullført mastergradsstudium i intensivsykepleie vil ha handlingskompetanse i intensivsykepleie, og vil også ha kompetanse i å initiere og gjennomføre utviklingsprosjekter og delta i forskningsarbeid innenfor egen virksomhet. Kandidaten er kvalifisert til å ta et utvidet ansvar for kunnskapsbasert intensivsykepleie til akutt og/eller kritisk syke pasienter i og utenfor sykehus.

Relevans for videre studier 

En kandidat med fullført mastergradsstudium i intensivsykepleie kan søke opptak til blant annet doktorgradsprogram innen helsefag og sykepleievitenskap.

Programplanen består av en generell del som beskriver studiet som helhet, og deretter følger beskrivelser av hvert emne (emneplaner).

Teaching and learning methods

Det er lagt opp til seks undervisningsdager på campus i semesteret fordelt som tre samlinger á to dager. Samlingene vil hovedsakelig vies praktiske musikkaktiviteter, og studentene vil få erfaring med å lede musikkaktiviteter.

Det legges vekt på å utvikle kunnskap og ferdigheter som ruster studentene til å bruke kreative og utforskende arbeidsmåter i musikkfaget. Kunnskap om og praktisk bruk av digitale arbeidsmåter blir vektlagt, og studentene blir kjent med spill og musikkskaping på klasseromsinstrumenter. Sang- og stemmetrygghet, ensembleledelse, forståelse av fagbegreper og bruk av akkompagnementsinstrument vil være i fokus for studentenes musikalske egenutvikling.

Mellom samlingene vil det være digital undervisning hovedsakelig i form av videoer som studentene selv velger når de vil se, pluss enkelte nettmøter og oppgaver som studentene skal arbeide med. I tillegg er det forventet at studentene øver regelmessig på instrumenter og andre musikalske ferdigheter på egen hånd. Det legges vekt på å integrere studentenes arbeidsplass i emnet, og det vil bli arbeid og erfaringsdeling i grupper.

Course requirements

Arbeidskrav 1:

  • Individuelt arbeidskrav der studenten gjennomfører et undervisningsopplegg på egen skole med fokus på samspill, samt skriver et notat med faglig beskrivelse av opplegget og fagdidaktisk refleksjon, der vurdering inngår. Omfang 500 ord +/- 10%. Dette arbeidskravet gir erfaring i praktisk undervisning i musikk, og styrker den faglige refleksjonen.

Arbeidskrav 2:

  • Individuelt arbeidskrav der studenten skriver en drøftende tekst på 1000 ord +/- 10% om hvordan musikk kan brukes inn i ett av de to tverrfaglige temaene folkehelse og livsmestring eller demokrati og medborgerskap. Beskriv muligheter og begrensninger. Dette arbeidskravet styrker kandidatens kunnskap om tverrfaglig arbeid med musikk.

Arbeidskrav 3:

  • Individuelt arbeidskrav der kunnskapsutbyttet fra minst ett av årets to andre arbeidskrav deles muntlig med kolleger på teammøte, seksjonsmøte eller personalmøte (omfang: om lag 15 minutter). Kort skriftlig oppsummering og refleksjon, omfang 500 ord +/- 10%.

Det er krav om 80% tilstedeværelse i all undervisning.

For utfyllende informasjon om arbeidskrav og krav til tilstedeværelse i undervisning, se programplan.

Assessment

Individuell undervisningspraktisk eksamen. Studenten skal ut fra gitte rammer utforme et 15 minutter langt undervisningsopplegg og gjennomføre det med en medstudentgruppe. Oppgaven gis en uke før eksamen. I tillegg skal studenten levere inn et fagdidaktisk notat på 500 ord +/- 10 % knyttet til den praktiske eksamenen.

Ny/utsatt eksamen arrangeres som ordinær eksamen. Det gis ny oppgave/undervisningsopplegg. Dersom det ikke er mulig å gjennomføre ny/utsatt eksamen med en medstudentgruppe, gjennomføres undervisningsopplegget kun foran sensorene. Studenters rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp.

Permitted exam materials and equipment

Alle hjelpemidler er tillatt.

Grading scale

Eksamen vurderes etter gradert skala fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Examiners

Det benyttes en intern og en ekstern sensor.