MOKV2200 Documentary and News Production for web and TV Course description

Kroppsøving 2, emne 2 består av:

• Aktivitetslære 2
• Fagdidaktikk 2
• Kropp og læring 2
• FoU-oppgaven

Aktivitetslære 2

• Ballspill 2 er en videreføring av ballkurset fra Kroppsøving 1, med fokus på nettspill og alternative ballspill. Studentene skal også utarbeide egenutviklede ballspill og gjennomføre studentstyrt undervisning.
• Dans gir et viktig bidrag til barn og unges helhetlige læring og utvikling. I dansen er kroppen instrumentet og er grunnleggende knyttet til utvikling av den enkeltes identitet og egenverdi. Gjennom lekende utforsking av dansens grunnelementer får studentene bevegelsesutfordringer og erfaringer. Sentralt i emnet står det å eksperimentere med kropp og rytmer, lære danser fra ulike kulturer og skape egne danser.
• Akrobatikk og turn vil bygge videre på det grunnleggende fokuset fra Kroppsøving 1. Kurset vil ta for seg hvordan ulike læringslandskap kan skape bevegelsesglede og fysisk-motorisk utvikling.
• Alternative bevegelsesaktiviteter skal gi studentene en innføring i hvordan man kan legge til rette for og organisere undervisning i ulike arenaer i nærområdet.

• Friluftsliv skal gi studentene erfaring med opplevelse og mestring i natur. Naturen som matkilde, naturleikeplassen og turmetodikk er sentrale tema. Friluftslivsundervisningen er organisert som egne kurs og temadager. Ett av kursene vektlegger sjømiljø, selvberging og livberging i vann. Studentene skal også i grupper planlegge, gjennomføre og evaluere en egentur i nærmiljø.

Fagdidaktikk 2

• Fagdidaktikk 2 bygger videre på flere av temaene fra fagdidaktikk 1. Studentene skal reflektere videre rundt begrepene allmenndannelse, physical literacy og kroppslig dannelse. Mangfold, den flerkulturelle skolen, interkulturell læring og inkluderende læringsaktiviteter er andre sentrale tema i faget. Studentene skal også tilegne seg kunnskap om teorier som setter kroppslig læring og kroppen som erfaringsmedium i sentrum.
• Kroppen som symbol i kultur og samfunn står også sentralt, der spesielt kroppsøvingsfaget rolle og påvirkning på barn og unges kroppsbilde og fysiske selvoppfatning blir vektlagt. Helse- og fitnessdiskursen vil av den grunn være aktuelle tema i faget. Kurset skal også forberede studentene på å gjennomføre valid forskning innenfor sentrale temaer i faget.

Kropp og læring 2

• Kropp, bevegelse og aktivitet. Temaet består av fysiologi og treningslære, og skal gi studentene kunnskap om hvordan man kan planlegge og gjennomføre fysisk aktivitet og trening for å skape kroppslig utvikling i kroppsøvingsfaget. Temaet består av både praktisk og teoretisk undervisning.

• Kropp, bevegelse og funksjon. Temaet består av anatomi, bevegelseslære og motorikk, hvor man ønsker å skape en grunnleggende forståelse for hvordan man kan skape og utvikle en bevegelse både i et organisk, mekanisk og motorisk perspektiv.

FoU-oppgaven

Sentralt i emnet er FoU-oppgaven. Oppgaven skal ha en klart formulert problemstilling som det må være mulig å undersøke og utdype. FoU-oppgaven skal gi studentene muligheter til å dokumentere faglig kunnskap og innsikt gjennom belysning og drøfting av et faglig problem som er relevant i grunnskolen.

Studentene skal velge å fordype seg i ett eller flere temaer i fagplanen, og kan velge å skrive en teoretisk oppgave, en empirisk oppgave eller en kombinasjon. En teoretisk oppgave tar utgangspunkt i analyser og drøftinger i aktuelle forskningsarbeider innen et område og oppsummerer og sammenlikner. En empirisk oppgave bygger på ny informasjon som studenten selv samler inn eller bygger videre på analyse av materiale som andre har samlet inn.

I oppgaver som bruker materiale studenten selv samler inn, er det et krav at dette innhentes slik at meldeplikten til Norsk senter for forskningsdata (NSD) ikke utløses. Hvis elever under myndighetsalder deltar i undersøkelsen, skal foresatte gi samtykke. Gjennom oppgaven skal studenten dokumentere kjennskap til aktuell forskning på det området som studenten skriver om. Studenten skal bruke teori og annet fagstoff som grunnlag for å undersøke problemstillingen. I metodedelen skal framgangsmåter dokumenteres slik at det er mulig å se hvordan studenten har innhentet og brukt materialet, og hvordan han eller hun har kommet fram til resultatene. Resultatene skal drøftes ut fra alminnelige vitenskapelige krav til pålitelighet og gyldighet.

Ein føresetnad for å ta emnet er praktiske og teoretiske kunnskapar som tilsvarer 1. studieår. Bestått karakter i emna MOK1700 og MOK1800 (Multimedial produksjon 1 og 2), eller andre tilsvarande emne er forkunnskapskrav for å kunne ta emnet. Ved opptak til emnet vert studentane rangerte etter karakter i emnet MOK1800 Multimedial produksjon 2.

Bachelorstudiet i medium og kommunikasjon følger dei generelle reglane for studieprogresjon. (Sjå programplanen.)

Kunnskapar

Studenten har god kunnskap om

• reportasje for nett og TV
• intervju for nett og TV
• dokumentarfilmteori og -sjangrar
• dokumentarfilmproduksjon

Ferdigheiter

Studenten

• kan gjere video- og lydopptak på HD-videokamera med lydmiksar
• kan finne og utvikle saker til nyheiter og dokumentarfilm
• kan visualisere ei historie
• dokumentere arbeidsprosessen til studentane - frå idé til ferdig produkt

Generell kompetanse

Studenten

• kan lage TV-reportasje og små TV-portrett
• kan lage korte dokumentarfilmar, levert som eit prosjektorganisert arbeid

Emnet er bygd opp med varierte arbeidsmetodar som fremjar studentaktiv læring, inkludert førelesingar, seminar, kollokvium og gruppearbeid, med tekniske og praktiske gruppeoppgåver. Studentane er pålagde å delta fysisk på campus og gjere omfattande sjølvstudium.

Eit obligatorisk intensivkurs i opptaksteknikk blir arrangert ved semesterstart. Kurset arbeider med avanserte teknikkar for opptak av video og lyd, samt redigering. Studentane får dermed moglegheit til intensive og fordjupande studium knytte til lokasjonsarbeid med video.

I produksjonsgrupper skal det utarbeidast ein prosesspakke for eksamensdokumentarfilmen (sjå vurdering), og det skal lagast ein produksjonsplan. Etter gjennomgang og rettleiing av prosjektproduksjonsplanen skal medieproduksjonen gjennomførast i mindre deltakargrupper. Alle gruppene må få prosjektet sitt godkjent før produksjonen startar, for å sikre kvaliteten på arbeidet. Gruppene vil få oppfølging og rettleiing gjennom personlege tilbakemeldingar.

For å kunne gå opp til eksamen må studenten ha fått godkjent dei følgjande arbeidskrava:

Arbeidskrav 1: Intensiv utstyrsverkstad over 2–4 dagar, som oppgitt i timeplanen og med individuell vurdering.Innhald: Opplæring i kamera, lyd og redigering, samt dokumentarfilming og -redigering. Den individuelle vurderinga vil fokusere på produksjon av ein kort dokumentar til ei tidsstyrt historie. Føremålet med dette arbeidskravet er å gi opplæring og forståing i bruk av avansert kamerautstyr, lydutstyr og redigering.

Arbeidskrav 2: Produksjon av ein profesjonell dokumentarfilmOmfang: 8–10 minutt. Føremålet med dette arbeidskravet er å gi praktisk erfaring med dokumentarsjangeren og arbeidsflyten. Dette er ei gruppeoppgåve.

Arbeidskrav 3: Prosessportefølje og produksjonspakkeFøremålet med dette arbeidskravet er å kvalitetssikre framdrifta i dokumentarprosjektet til gruppa. Denne pakka skal innehalde pitch, produksjonsplan, arbeid med historia, distribusjonsplan og «bakomfilm»-materiale for prosjektet. Totalt sidetal skal vere mellom 10 og 20 sider, ekskludert bilete og anna mediemateriale.

Frammøte i alle undervisningstimar er obligatorisk for å sikre fagleg kontinuitet og eit grunnlag for å oppnå nødvendige tekniske ferdigheiter. Fråvær som overstig 20 prosent av den påkravde undervisningstida, vil føre til at studenten mistar retten til å gå opp til eksamen.

Alle arbeidskrav må leverast innan fastsette fristar og vere godkjende for at studenten skal kunne gå opp til eksamen. Fristar og nærare detaljar for innlevering av arbeidskrav, som angitt i undervisningsplanen, vil bli gjort tilgjengelege ved semesterstart.

Arbeidskrav blir vurderte som godkjent / ikkje godkjent, og får ikkje karakter. Studentar som ikkje får godkjent eit arbeidskrav ved første forsøk, kan levere ein revidert versjon éin gong før fristen.

Ved ikkje levert på grunn av dokumentert sjukdom eller andre tungtvegande grunnar kan studenten søke om å få avtale ein eigen frist med faglæraren.

Den avsluttande vurderinga i emnet består av to eksamensdelar, begge vekta 50 prosent av sluttkarakteren til studenten:

Eksamensdel 1: Gruppedokumentar, mappeeksamen.

Det blir gitt ei felles gruppevurdering i eksamensdel 1.

Dokumentarproduksjonen skal leverast som eit større prosjektorganisert arbeid og skal innehalde to delar: den ferdige dokumentarfilmen og ei produksjonsprosesspakke. Denne skriftlege prosesspakka må innehalde ei tittelside, pitch, produksjonsplan, arbeid med historieutvikling, distribusjonsplan og "bak kulissane"-materiale for prosjektet. Vi forventar at gruppene inkluderer både tekst og bilete i pakka. Vi ønskjer òg at gruppene legg ved tilleggsmateriale.

Omfanget av dokumentarfilmen er om lag 10 minutt. Omfanget av den skriftlege prosesspakken er 6–9 sider.

Eksamensdel 2: Individuell refleksjonsoppgåve, heimeeksamen.

Det blir gitt ei individuell vurdering i eksamensdel 2.

Denne delen av eksamen er ein individuell heimeeksamen over ein periode på 4 dagar. Det skriftlege essayet skal dokumentere den individuelle arbeidsprosessen til studenten og vise forståing av pensum.

Omfanget av refleksjonsoppgåva er 5–7 sider. Skrifttype og skriftstorleik: Arial / Calibri / Verdana, 12 pkt. Linjeavstand: 1,5. Litteraturliste og illustrasjonar kjem i tillegg.

For å få bestått karakter må studenten bestå begge delane av eksamen. Studentar som ikkje består del 1 av eksamen, kan som gruppe levere ein revidert versjon éin gong. Studentar som har bestått del 1, men ikkje består del 2, kan ta konteeksamen ved å levere del 1 på nytt saman med ein revidert versjon av del 2. Klage kan fremjast etter at karakteren er fastsett.

Alle hjelpemiddel er lov, så lenge ein følger reglar for kjeldebruk.

Gradert skala A-F.

Det vert nytta intern og ekstern sensor ved sensurering.

Frode Nordås