MOK1600 Media Theory - Media, Culture and Society Course description

Emnet Medieteori - medier, kultur og samfunn utgjør 20 studiepoeng og gjennomføres over to semestre i første studieår. Første semester er lagt opp som en introduksjon til fagfeltet og avsluttes med et arbeidskrav i form av en 4-timers skriftlig prøve. Andre semester er fordypende og avsluttes med en semesteroppgave. Det er tilsammen to arbeidskrav (ett i første og ett i andre semester) som må være godkjent før studenten kan gå opp til avsluttende eksamen/vurdering.

Medieteori del I: Medienes makt

Medieteori Del I skal introdusere studentene for medievitenskap med vekt på teorier om mediemakt, mediepåvirkning og medienes representasjon av virkeligheten.

Medieteori del II: Medier, kultur og samfunn

Medieteori Del II bygger på Medieteori Del I og skal videreføre og utdype introduksjonen av medievitenskap som fag med vekt på medienes politiske, kulturelle og økonomiske rammer og hva som former medienes innhold.

Ingen forkunnskapskrav

Medieteori del I: Medienes makt

Kunnskaper

Studenten

• har grunnleggende forståelse av hvordan medienes samfunnsrolle har endret seg og er i endring
• har kunnskap om og innsikt i medievitenskapens sentrale teorier om medienes makt og påvirkning på samfunnet og individer i Norge
• kjenner grunnleggende teorier om medienes framstilling av verden rundt oss

Ferdigheter

Studenten

• kan reflektere over ulike former for mediemakt i et samtidig og historisk perspektiv
• kan diskutere medieinnhold gjennom å vurdere representasjon og virkemidler

Generell kompetanse

• Studenten får kompetanse i kritisk, selvstendig drøfting av påvirkning og makt.

Medieteori del II: Medier, kultur og samfunn

Kunnskaper

Studenten

• har grunnleggende forståelse av hvordan medieproduksjonen påvirkes av en rekke eksterne og interne faktorer
• har innsikt i ulike medievitenskapelige teorier og perspektiver på medienes endrede rammer og innhold

Ferdigheter

Studenten

• kan gjøre rede for hvordan politiske, kulturelle og økonomiske rammer påvirker mediene, med særlig vekt på digitalisering og globalisering
• kan bruke sentrale medievitenskapelige perspektiver på medietekster og -innhold i dagens sammensatte medielandskap
• kan diskutere hvordan medieproduksjonen påvirkes av både eksterne og interne faktorer
• kan anvende medievitenskapelige innsikter på en aktuell problemstilling knyttet til medieproduksjon, medieinnhold og mediebruk

Generell kompetanse

• Studenten har kompetanse i å finne og analysere aktuelle problemstillinger.
• Studenten behersker prinsippene for akademisk skriving.

Medieteori del I: Medienes makt

Arbeidsformene i dette innføringsemnet er i hovedsak forelesninger og kollokviearbeid.

Medieteori del II: Medier, kultur og samfunn

Arbeidsformene veksler mellom forelesninger, seminarer, gruppearbeid, oppgaveløsning og kollokviearbeid.

Medieteori del I: Medienes makt

Mot slutten av semesteret gis det et individuelt arbeidskrav. Arbeidskravet er en firetimers prøve hvor studentene skal drøfte en eller to aktuelle problemstillinger om mediemakt, med hjelp av tillatte hjelpemidler (lærebøker, notater, forelesninger).

Arbeidskravet blir vurdert som godkjent eller ikke godkjent av faglærer, og alle studentene får en kort, skriftlig tilbakemelding.

Man må ha godkjent dette arbeidskrav for å kunne gå opp til i eksamen andre semester.

Medieteori del II: Medier, kultur og samfunn

For endelig vurdering av hele emnet skal det leveres inn en individuell skriftlig oppgave i tilknytning til pensumlitteraturen og forelesninger. Studentene skal selv definere en aktuell medievitenskapelig problemstilling.

Som obligatorisk arbeidskrav skal tema og disposisjon, ca. to til tre sider, godkjennes av faglærer.

Arbeidskravet må være godkjent for å kunne gå opp til eksamen.

Frister og nærmere detaljer for innlevering av arbeidskrav framgår av undervisningsplanen som gjøres tilgjengelig ved begynnelsen av hvert semester.

Studiets lærere har løpende samarbeid med kolleger i andre land. Studentutveksling er ikke aktuelt på videreutdanninger.

Arbeidskrav er obligatorisk arbeid og obligatorisk tilstedeværelse som må være godkjent før studenten kan gå opp til eksamen.

Arbeidene må gjøres/leveres innen fastsatte frister for å få tilbakemelding fra faglærer underveis i arbeidsprosessen. Det understrekes at studentene ikke får tilbakemelding dersom arbeidene leveres etter fristen.

Studenten har tre forsøk på hvert arbeidskrav. Studenten må gå ned til neste kull dersom arbeidskrav da ikke er godkjent. Se emneplanene for nærmere beskrivelse av de enkelte arbeidskravene.

PSYFY6100: Alle besvarelser vurderes av to sensorer. 25 prosent vurderes av én ekstern og én intern sensor. De øvrige vurderes av to interne sensorer. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode.

PSYFY6200 og PSYFY6300: Ekstern og intern sensor vurderer alle studentene.

I ferdighetstrening og veiledningsgrupper kreves 90 prosent tilstedeværelse for å kvalitetssikre fagutøvelsen. I timeplanfestet gruppearbeid kreves 80 prosent tilstedeværelse.

Dersom kravene til tilstedeværelse ikke oppfylles, må studieledelsen vurdere om, og eventuelt hvordan, kravet kan kompenseres. Studenten må ha tilfredsstilt kravet for å fremstille seg til eksamen i emnet. Dersom studenten overskrider fraværsgrensen, vil faglærer så langt det er mulig, angi krav til arbeid som kan kompensere for fraværet. Mulighet for kompensasjon avhenger av omfanget på fraværet og hvilke deler det gjelder.