MOK1000 Media rhetoric Course description

Språklig formidling skal gjøre studentene til mer bevisste språkbrukere.

Kunnskaper

Studenten

• har kunnskap om norsk rettskriving og normer for god språkføring
• har oversikt ulike språklige sjangere
• har bevissthet og kunnskap om sammenhengen mellom språk, tanke og virkelighet
• har kunnskap om språkets rolle i samfunnet

Ferdigheter

Studenten

• har utviklet evnen til å uttrykke seg i et klart og engasjerende språk
• kan analysere skriftlige og muntlige tekster med utgangspunkt i retorikk og argumentasjonslære, diskursanalyse og sjangerteori
• kan presentere og drøfte faglige problemstillinger

Arbeidsformene veksler mellom forelesninger og seminarer i plenum, individuell og gruppebasert oppgaveløsning med gjennomgang i grupper og plenum, og studentorganiserte kollokviegrupper/pensumlesing.

Praktisk og teoretisk orientert undervisning går hånd i hånd. Tanken er at teorien skal belyse og gi forståelse for det praktiske arbeidet og omvendt. Oppgaveløsning med veiledning og gjennomgang av produktene i grupper er en grunnstamme i undervisningen.

Studentene skal løse fire obligatoriske oppgaver - tre skriftlige og én muntlig. De skriftlige oppgavene skal utgjøre til sammen ca. åtte til tolv sider. Noen oppgaver er praktiske øvingsoppgaver knyttet til teorigjennomgang. Andre er produksjonsoppgaver, der studentene utfører praktiske skriveoppdrag. Også analyse- og drøftingsoppgaver, der pensumstoff trekkes mer direkte inn, vil forekomme. Enkelte av arbeidskravene skal leveres som en del av eksamen (se vurdering).

Arbeidskrav skal leveres på norsk, da emnet er et norskfaglig ferdighetsfag.

Arbeidskrav godkjennes av faglærer. Alle arbeidskrav må være godkjent for å kunne gå opp til eksamen.

De fleste oppgavene gjennomgås i grupper. Da får hver student faglig tilbakemelding fra en lærer og én eller flere medstudenter. Det legges vekt på at studentene fungerer som opponenter på hverandres oppgavebesvarelser. Det er obligatorisk å delta i disse gruppegjennomgangene, og fravær vil medføre tap av eksamensrett

Karakteren gis på grunnlag av en mappevurdering. Mappen består av en individuell todagers hjemmeeksamen, som er en drøftings- eller analyseoppgave knytta til pensum. Besvarelsen skal normalt være fem til ti sider avhengig av eksamensoppgaven. Dette presiseres nærmere i oppgaveteksten.

Sammen med eksamensbesvarelsen skal studenten levere inn ett eller flere av de obligatoriske arbeidskravene. Hvilke(t) som skal leveres inn, oppgis ved utdeling av eksamensoppgaven. Studentene står fritt til å gjøre endringer i godkjente arbeidskrav frem til innlevering av eksamensbesvarelsen.

Eksamensbesvarelse skal leveres på norsk, da emnet er et norskfaglig ferdighetsfag.

Hjemmeeksamen og arbeidskrav blir bedømt av en intern og en ekstern, eller to interne sensorer og får en samlet karakter. Det benyttes gradert skala fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Kandidater som ikke består eller har gyldig fravær fra ordinær eksamen kan fremstille seg til ny/utsatt eksamen.

Pensumliste

• Bakken, Jonas (2014): Retorikk i skolen (2. utgave). Oslo: Universitetsforlaget. Side 15-105. (91 sider)
• Barthes, Roland (1994): «Forfatterens død». I Roland Barthes: I tegnets tid (s. 49-54). Oslo: Pax. (5 sider) *
• Eidnes, Trond (2005): Grammatikknøkkel . Bekkestua: NKI-forlaget. Side 2-28. (27 sider)
• Handgaard, Brynjulf mfl. (2013): «Godt journalistspråk»: I Brynjulf Handgaard, Anne Hege Simonsen og Steen Steensen: Journalistikk (s. 305-339). Oslo: Gyldendal Akademisk. (34 sider) *
• Hågvar, Yngve Benestad (2013): «Djevelen ligger i diskursen. En kritisk diskursanalyse av Marte Krogh-saken i VG». Norsk medietidsskrift årg. 20 nr. 3, s. 200-222. (23 sider) *
• Johansen, Anders (2003): «Om å tenke seg om skriftlig». I Anders Johansen: Samtalens tynne tråd (s. 33-70). Oslo: Spartacus. (37 sider) *
• Johansen, Anders (2009): «Å skrive så folk flest forstår. Om valgprogrammene, og leserne som ikke finnes». Prosa årg. 15 nr. 4, s. 14-17. (4 sider) *
• Kulbrandstad, Lars Anders (2005): Språkets mønstre. Grammatiske begreper og metoder (3. utgave). Oslo: Universitetsforlaget. Side 179-186 og 226-259. (41 sider)*
• Rognsaa, Aage (2016): Kunsten å skrive godt (3. utgave). Oslo: Universitetsforlaget. Side 9-150 og 173-230 og 249-264 (hele boka unntatt kapittel 6 og tillegg 1). (216 sider)
• Skovholt, Karianne og Aslaug Veum (2014): Tekstanalyse. Ei innføring. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (160 s.)
• Vannebo, Kjell Ivar (2002): «Hvorfor snakker vi slik vi gjør?» I Egil Børre Johnsen (red.): Vårt eget språk(s. 92-100). Oslo: Aschehoug. (9 sider) *
• Vinje, Finn-Erik (2002): «Å forbedre sine språkvaner». I Egil Børre Johnsen (red.): Vårt eget språk (s. 210-243). Oslo: Aschehoug. (33 sider) *

Litteraturen merket * er samlet i kompendiet Språklig formidling , Høgskolen i Oslo, som gjøres tilgjengelig digitalt.

Til sammen 727 sider.

(Pensumliste ajour: September 2016)