Programplaner og emneplaner - Student
MLED5300 Management and long-term sick leave Course description
- Course name in Norwegian
- Ledelse og langtidssykefravær
- Weight
- 10.0 ECTS
- Year of study
- 2026/2027
- Course history
-
- Curriculum
-
FALL 2026
- Schedule
- Programme description
-
Introduction
Emnet Ledelse og langtidssykefravær gir studentene en innføring i ledelsesteori og ledelsesmodeller som de kan anvende når de skal følge opp langtidssykemeldte. Emnet bygger på nyere forskning innen ledelse, medisinsk sosiologi, psykologi og retur-til-arbeidfeltet.
Formålet er å gi studentene en spesialisert kompetanse som ikke blir dekket av tradisjonelle lederutdanninger, og som setter dem i stand til å ivareta ansatte i langvarige sykefraværsforløp på en måte som både er relasjonelt støttende og organisatorisk bærekraftig.
Emnet er organisert som en læringsprogresjon der studentene først utvikler en grunnleggende forståelse av sykdom i arbeidslivet. Deretter går de videre til kritisk refleksjon over utfordringer og barrierer i returprosesser, før de til slutt utvikler konkrete strategier og verktøy for å styrke lederpraksis i møte med langtidssykefravær. Gjennom denne oppbyggingen får studentene både teoretisk forankring og praktiske redskaper til å håndtere komplekse lederutfordringer på en kunnskapsbasert måte.
Undervisningsspråket er norsk.
-
Recommended preliminary courses
Det er ingen forkunnskapskrav utover generelle krav til studiet, men det er en fordel å ha erfaring som leder med personalansvar.
-
Required preliminary courses
Det er ingen forkunnskapskrav.
-
Learning outcomes
Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten har:
- avansert kunnskap om ledelsesteori som kan anvendes i arbeidet med å støtte ansatte i tilbakeføringsprosessen
- avansert kunnskap fra medisinsk sosiologi om hvordan sykdomsprosesser og sosiale faktorer påvirker tilbakeføringsforløp
- innsikt fra psykologi om lederes evne til å møte og støtte ansatte som står i langvarige kriser
- forståelse for hvordan det å ivareta arbeidstakeren kan kombineres med organisatoriske hensyn, risiko og ressurser
- avansert kunnskap om hvordan man kan utvikle og opprettholde samhandlingsrelasjoner med ansatte som vender tilbake etter sykefravær
Ferdigheter
Studenten kan:
- kritisk analysere og reflektere over egen praksis i sykefraværshåndtering og identifisere forbedringsområder i lys av teori og forskning
- anvende relevante ledelsesmodeller, psykologiske innsikter og sosiologiske perspektiver i praktiske tilbakeføringsprosesser
- utforske og operasjonalisere eget handlings- og mulighetsrom i dialogen med ansatte, ledere, HR, behandlere og andre aktører i støtteapparatet
- anvende teoretiske og praktiske verktøy for å støtte ansatte i en tilbakeføringsprosess, på en måte som ivaretar både individ og organisasjon
Generell kompetanse
Studenten kan:
- integrere kunnskap fra ledelsesteori, medisinsk sosiologi og psykologi i utøvelsen av lederrollen, med vekt på relasjonell forståelse, mellommenneskelig og organisatorisk ivaretakelse
- balansere omsorg for den enkelte med hensyn til organisatoriske mål og ressurser i forbindelse med sykefravær
- bidra til å utvikle en inkluderende og støttende arbeidskultur som fremmer nærvær, tilhørighet og bærekraftig tilbakeføring etter sykefravær
- videreføre og dele kunnskap, refleksjoner og erfaringer fra studieemnet i egen organisasjon, og dermed bidra til kontinuerlig læring og utvikling i sykefraværsarbeidet
-
Teaching and learning methods
Undervisningen foregår med fysisk oppmøte på campus. Det er fire to-dagers-samlinger i løpet av semesteret og disse samlingene følger en planlagt læringsprogresjon. Mellom samlingene skal studentene gjennomføre obligatoriske arbeidsoppgaver som forbereder og utdyper læringsinnholdet.
Undervisningsformene veksler mellom forelesninger, casediskusjoner, gruppearbeid og plenumsdiskusjoner. Denne variasjonen skal stimulere til refleksjon, samarbeid og praktisk anvendelse av teori i møte med reelle problemstillinger. Det er forventet at studentene deltar aktivt i alle læringsaktiviteter.
-
Course requirements
For å kunne framstille seg til eksamen må studenten ha følgende obligatoriske aktiviteter godkjent:
- Arbeidskrav 1: Emnet forutsetter aktiv deltagelse. Samlingene i emnet er derfor obligatoriske. Obligatorisk oppmøte regnes som et arbeidskrav som må være innfridd for å få adgang til eksamen. Det er obligatorisk oppmøte både på digitale og fysiske samlinger. Studentene må delta med minst 75 % tilstedeværelse for å få emnet godkjent. Ved fravær ut over 25 % mister studenten retten til å fremstille seg for eksamen.
- Arbeidskrav 2: Individuell skriftlig innlevering på 1500 ord
- Arbeidskrav 3: Individuell skriftlig innlevering på 1500 ord
- Arbeidskrav 4: Individuell skriftlig innlevering på 1500 ord
Deltakelse i undervisning, gruppearbeid og diskusjoner inngår som en sentral del av læringsprosessen og er en forutsetning for å oppnå læringsutbyttet. Formålet med arbeidskravene er at studentene skal reflektere omkring faglige fenomener og knytte disse til egne erfaringer og praksis. Arbeidskravene må være gjennomført og godkjent innen fastlagt frist for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen. Dersom et eller flere arbeidskrav ikke blir godkjent, er det anledning til å levere en forbedret versjon innen angitt frist
-
Assessment
Eksamen i emnet er en prosjektoppgave som løses i grupper på to til tre studenter. Oppgaven har et omfang på 4000 ord (+/– 10 %), med skriftstørrelse 12 pkt (Arial eller Calibri) og linjeavstand 1,5. Ved ikke bestått har studentgruppen anledning til å levere en bearbeidet versjon av oppgaven til sensur én gang.
-
Permitted exam materials and equipment
Alle hjelpemidler er tillatt, så lenge studenten følger regler for eksamen, kildebruk og sitering. Dette inkluderer OsloMet sin veiledning for bruk av kunstig intelligens i studentoppgaver.
-
Grading scale
Bestått/ikke bestått.
-
Examiners
Det blir benyttet intern og ekstern sensor til sensurering av besvarelsene.
Et uttrekk på minst 25 % av besvarelsene sensureres av to sensorer. Karakterene på disse samsensurerte besvarelsene skal danne grunnlag for å fastsette nivå på resten av besvarelsene.
-
Course contact person
Hans Christoffer Aargaard Terjesen