MJ5300 Non-fiction prose, introduction Course description

Den offentlige samtalen er et kretsløp der en rekke forskjellige massemedier og formidlingsformer inngår: nyhetsmedier, sosiale medier, bøker, tidsskrifter, forskning, utredning og formidling, for å nevne noe. Emnet Sakprosa innføring tar for seg sentrale sider ved saklitteraturfeltet i Norge, og setter det også inn i en større internasjonal sammenheng. Emnet fokuserer særlig på det vi kaller litterær sakprosa (som f.eks. reportasjelitteratur, debattbøker, essayistikk, biografi/ andre historiske arbeider, anmelderi, store undersøkende prosjekter, lærebøker, og forskning som har en bredere allmennhet som målgruppe). Vi diskuterer grenseoppgangen mellom skjønnlitteratur og sakprosa - er den opplagt, eller finnes det spennende gråsoner? Emnet tar for også for seg fagforfatterrollen, litteratursosiologiske perspektiver, og metodiske og etiske problemstillinger på sakprosafeltet.

Emnet er en introduksjon til feltet og til oppgaver man kan arbeide videre med i andre emner, for eksempel Litterær journalistikk, Mediehistorie eller Science and the Media. Eget skrivearbeid under veiledning, i grupper og individuelt, er en viktig komponent.

Sakprosa innføring åpner for produksjon av ulike typer litterær sakprosa samt formidling av mer spesialiserte sakprosaformer som f. eks. forskning, samt at studentene kan velge å lage forskningsoppgaver om sakprosa.

Emnet Sakprosa innføring er obligatorisk for studenter som tar studieretning Sakprosa, men er også åpent for andre masterstudenter på Master i medieutvikling. Det tar for seg sentrale utviklingstrekk, metoder og formidlingsformer i sakprosafeltet. 

Undervisningsspråk er norsk.

Ingen.

Det obligatoriske emnet Medieutvikling og medieforskning skal forberede studentene til forsknings- og utviklingsarbeid i mediesektoren. Emnet gir en breddeoversikt over forskning om medienes strukturelle rammevilkår og innsikt i sentrale utviklingstrekk innenfor ulike deler av mediesektoren. Undervisningen legger vekt på å trene studentenes ferdigheter i å formidle relevante teorier og anvende forskning i praktisk arbeid. Slik gir emnet sammen med emnet MED4100 Innføring i forskningsmetode en felles plattform for alle masterstudentene på programmet før de spesialiserer seg i studieretningenes enkeltemner og arbeid med masteroppgaven.

Undervisningsspråk er norsk.

Ingen forkunnskapskrav.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om teorier og forskning knyttet til medienes strukturelle rammevilkår med særlig vekt på økonomiske og teknologiske betingelser, samt mediebruk
• har kunnskap om sentrale utviklingstrekk på mediefeltet i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv, inkludert endrede profesjonspraksiser i mediesektoren
• har kunnskap om innovasjon og verdiskaping i et medieperspektiv

Ferdigheter

Studenten

• kan orientere seg selvstendig og kritisk i faglitteraturen
• kan formidle forskningsbasert kunnskap om medieutvikling
• kan utforme en problemstilling og en prosjektskisse for et teoretisk eller praktisk anlagt masterprosjekt innenfor medieutvikling

Generell kompetanse

Studenten

• har avansert forståelse av mediefeltets egenart og utfordringer
• kan arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning

Undervisningen består av forelesninger, skrivekurs og studentledede seminarer. Dette foregår fysisk på OsloMet og er ikke tilgjengelig digitalt. Emnet forutsetter høy grad av studentaktivitet.

For å kunne framstille seg til eksamen må studenten ha følgende godkjente arbeidskrav:

Arbeidskrav 1: Utvikle en foreløpig skisse til et masterprosjekt med en tydelig problemstilling og en teoretisk innramming. Lengde: 3-5 sider. Formålet med oppgaven er å øve studentene i å omsette teoretisk kunnskap til en konkret problemstilling som igjen kan hjelpe dem i gang med et masterprosjekt. Oppgaven er knyttet til pensum og undervisning i emnet og peker samtidig fremover mot det videre arbeidet i masterløpet.

Arbeidskrav 2: Deltagelse på skrivekurs. Formålet med skrivekurset er idéutvikling for et masterprosjekt. Skrivekurset foregår over en dag i løpet av emnet.

Arbeidskrav 3: Deltagelse på et obligatorisk studentledet seminar. Formålet med de studentledede seminarene er å få studentene i gang med refleksjon rundt temaer og teorier som undervises i emnet gjennom gruppearbeid og plenumspresentasjoner. Det obligatoriske seminaret innebærer deltagelse på en introduksjonsforelesning etterfulgt av et gruppearbeid som går over to dager.

Alle arbeidskravene må være gjennomført og godkjent innen fastlagt frist for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen.

For arbeidskrav 1 gis det anledning til å kunne levere en forbedret versjon én gang innen angitt frist. For arbeidskrav 2 og 3 gis det ved sykdom eller andre tungtveiende årsaker mulighet til kompenserende oppgaver etter avtale med faglærer. Hvis studenten ikke overholder fristen som er gitt i kursplanen, eller avtalt med faglærer, får studenten ikke levere arbeidskravet, og mister dermed retten til å gå opp til eksamen.

Vurderingsformen i emnet er en individuell, skriftlig 4-dagers hjemmeeksamen.

Lengde: Ca 10 sider (ekskludert forside, litteraturliste, samt eventuelle illustrasjoner og vedlegg). Skrifttype Arial eller Calibri, størrelse 12 pkt, linjeavstand: 1,5.

Alle hjelpemidler er tillatt, så lenge regler for kildehenvisning følges.

Gradert skala A - F.