MJ5300 Non-fiction prose, introduction Course description

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har kunnskap om:

• Ohms lov, Kirchoffs lover og elektriske kretser.
• oppbyggingen av elektriske distribusjonssystemer og sikkerhet i elektriske nett,
• elektriske motorer som brukes innen ventilasjonsanlegg og vannbåren varme anlegg.
• styrestrøm og hovedstrøm, DDC og PLS.
• fornybare energikilder som sol- og vindkraft
• bygningsautomasjons- og systemintegrasjon i bygg og smarte byer.
• styring og reguleringsteknikk innen inneklima, energi og effekt inkludert stabilitetsanalyse av reguleringssystemer.
• ITB-rollen (NS3935) og faglig ledelse ved overtakelse av tekniske anlegg i bygg (NS6450)

Ferdigheter

Studenten kan:

• identifisere og løse problemer i elektriske kretser
• forstå oppbyggingen av elektriske distribusjonssystemer, inkludert spenningsnivåer, komponenter og beskyttelsesutstyr
• bruke DDC- og PLS-systemer til å kontrollere elektriske anlegg
• om Electromagnetic Compatibility (EMC)
• prosjektere, programmere og driftsette et enkelt IoT anlegg
• forstå prinsippene for fornybare energikilder, inkludert sol- og vindkraft
• vurdere mulighetene for å bruke bygningsautomasjon for å forbedre energieffektiviteten og komforten i bygg og smarte byer
• anvende styrings- og reguleringsteknikk til å forbedre inneklimaet og energieffektiviteten i et bygg
• planlegge og gjennomføre overtakelse av tekniske anlegg i bygg

Generell kompetanse

Studenten har:

• evnen til å identifisere og løse problemer på en effektiv måte, samt reflektere over egen læring og utvikling
• evnen til å kommunisere effektivt samt samarbeide effektivt i team
• evnen til å analysere informasjon samt trekke konklusjoner og tilpasse seg endringer

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.

Kunnskap

Studenten kan:

• forklare oppbygning og hensikt med numerisk simulering
• gjøre rede for verifikasjon av simuleringsresultater
• gjøre rede for sentrale teknikker, konsepter og utfordringer innenfor vitenskapelig visualisering, inkludert skalarfeltvisualisering, vektorvisualisering, tidsavhengig visualisering, to- og tre-dimensjonal visualisering
• forklare og sammenlikne kjøretid og ressursbruk for forskjellige simuleringsteknikker

Ferdigheter

Studenten kan:

• skrive program som kan simulere differensiallikninger
• vitenskapelig visualisering av forskjellige typer data (skalar-, vektor-, tensor-, og tidsavhengige data)
• bruke både egenutviklede og standardiserte verktøy til å løse sammensatte og kompliserte problemer

Generell kompetanse

Studenten kan:

• diskutere og gi råd om hvilke simulerings- og visualiseringsteknikker det er mest hensiktsmessig å bruke i ulike situasjoner
• identifisere når og hvordan det er mest hensiktsmessig å bruke numerisk simulering og vitenskapelig visualisering for fysiske og ingeniørrettede problemstillinger
• analysere når en simuleringskode fungerer og gir forventede resultater, og når resultatene er feil

Forelesninger og individuelle øvinger. Øvingene er i stor grad basert på gruppearbeid knyttet opp mot de obligatoriske oppgavene med veiledning fra faglærer og/eller en studentassistent.

Alle.

For å kunne framstille seg til eksamen må studenten ha følgende godkjente arbeidskrav:

• Arbeidskrav 1: Presentere en tekst fra pensum på pensumseminar. Hensikten med arbeidskravet er at studenten skal fordype seg spesielt i en pensumtekst, og også bidra til diskusjon om pensum. Presentasjonen har et omfang på ca. en halv time inkludert diskusjon.
• Arbeidskrav 2: Levere eget tekstutkast til fastsatte tider, og delta aktivt i seminarene, blant annet gjennom å kommentere medstudenters tekster. Hensikten med arbeidskravet er at arbeidet på dette kurset er basert på prinsippet om prosessorientert skriving, der både det å legge frem tekst og kommentere andres tekster er en del av læreprosessen. Omfanget av tekst som skal innleveres avklares individuelt i samarbeid med faglærer, og ut fra hvilken type oppgave studenten har valgt.

Arbeidskravene må være gjennomført og godkjent innen fastlagt frist for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen. Ved fravær pga sykdom og andre tungtveiende årsaker kan studenten til erstatning for arbeidskrav 1 levere en skriftlig presentasjon av et pensumbidrag med et omfang på 2-3 sider. Arbeidskrav 2 oppfylles ved at studenten leverer inn ny versjon innen en bestemt frist. Hvis arbeidskravene ikke leveres innen ny frist, mister studenten muligheten til å gjennomføre arbeidskravet, og dermed retten til å gå opp til eksamen.

Det er ikke andre obligatoriske aktiviteter i kurset.

Vurderingsformen i emnet er en individuell, skriftlig 4-dagers hjemmeeksamen.

Lengde: Ca 10 sider (ekskludert forside, litteraturliste, samt eventuelle illustrasjoner og vedlegg). Skrifttype Arial eller Calibri, størrelse 12 pkt, linjeavstand: 1,5.

All aids are permitted, as long as the rules for source referencing are complied with.

A bachelor's degree. The minimum academic requirement for admission is the grade C, in accordance with Regulations Relating to Admission to Master's Degree Programmes at OsloMet.

Det benyttes ekstern og intern sensor på alle besvarelsene.

Birgitte Kjos Fonn