MJ5100 Investigative Journalism and Cross Border Cooperation Course description

Journalism is changing and so is investigative journalism. Amongst the factors that affect investigative journalism are emerging digital media and changing technology. This course aims to encourage investigative journalism in digital times, and gives students the opportunity to collaborate across borders using digital technology. A rising trend within international investigative journalism is to collaborate across borders and exchange useful information and data. Similarly, investigative journalists increasingly work in interdisciplinary teams drawing on expertise from such fields as law, economy, information technology and social science. The course seeks to deepen the understanding and knowledge of such investigative journalism.

The course will emphasize digital ways to investigate data. Students will learn principles of big data harvesting and analysis, and they will collaborate internationally with other students either on analyses of digital working methods or on doing more practical research related to investigative stories.

Another important aspect will be securing digital life and protecting sources when doing collaborative investigations across borders.

No prerequisites

The student should have the following learning outcomes upon successful completion of the course:

Knowledge

The student

• has acquired thorough knowledge on the variety of theories and methodologies within digital investigative journalism of all sorts. Examples might be the use of Social Network Analyses, various harvesting methods of data online, understanding of where to locate data that might be analyzed in larger and even internationals projects
• has acquired solid knowledge of both traditional investigative journalism and more recent digital investigative journalism
• has got advanced insight into how to collaborate across borders and extend international cooperation by utilizing digital tools
• has developed an advanced understanding of investigative techniques such as freedom of information requests - particularly when used online
• has developed an advanced knowledge and understanding for ethical perspectives of digital investigative journalism

Skills

The student

• can use appropriate theories, methods and knowledge of genres and demonstrate an advanced ability to conduct an investigative journalistic project with digital methodologies
• can analyze and reflect upon both traditional investigative journalism as well as recently developed methods and genres
• can analyze theory and methodology of investigative journalism and also develop new ways to reflect upon modernized genres
• has developed research skills with a particular focus on investigation in an international perspective

Competence

The student

• is able to reflect upon and analyze both organizational and practical aspects of investigative journalism
• is capable of gathering data in national as well as international contexts and analyze ethical and legislative concerns as a result of such work
• is capable of analyzing other aspects of working with investigative journalism

Content

The focus is on investigative journalism, data journalism and collaboration across borders. Key research issues include:

• how is investigative journalism affected by digital harvesting of data?
• how is collaboration amongst journalists affected by cross border investigative journalism?
• how is investigative journalism challenged by and profiting from developments of digital technology?

Bakgrunnen for dette studiet er et ønske om å gi kompetanse på et forsømt område innenfor livskvalitet for mennesker med ulike funksjonsnedsettelser eller funksjonshemminger. Mange tjenesteytere opplever at deres kompetanse kommer til kort når det gjelder å tilrettelegge for at brukerne skal ha et seksualliv.

Utdanningens formål er å styrke studentenes forståelse for og kunnskap om de utfordringer personer med ulike funksjonsnedsettelser, kan stå overfor når det gjelder deres rett til og mulighet for å ha et ønsket og verdig seksualliv. Studiet vil gi studenter med ulik faglig bakgrunn felles forståelse av problemområdene og nødvendigheten av en bred tilnærming til tjenesteytingen. Videre skal studiet bidra til kunnskap om hvordan man gjennom tverrfaglig samarbeid kan bidra til å imøtekomme brukernes egne ønsker på dette livsområdet. Studiet vil derfor fokusere særlig på brukerstyring (empowerment).

Studiet vil inneholde undervisning om anatomi og fysiologi knyttet til seksualitet og sette seksualitet i et helseperspektiv. Videre vil studentene få kjennskap til ulike verktøy for kartlegging og observasjon. Sårbarhetsfaktorer og problemer knyttet til ulike diagnoser/funksjonshemminger og seksualitet vil være sentralt. Studentene vil bli utfordret på egne holdninger og etiske og juridiske aspekter ved disse. Studiet vil også forberede studentene for å kunne tilrettelegge for å ivareta brukers seksuelle behov og å gi råd og veiledning i denne sammenheng.

Videreutdanning i sexologi og funksjonshemning er et tverrfaglig studium på 15 studiepoeng, organisert på deltid over to semestre.

Igangsetting av studiet forutsetter minimum 15 deltakere.

Målgruppe

Studietilbudet retter seg mot ulike yrkesgrupper som arbeider på ulike arenaer hvor tilrettelegging for seksualliv inngår i arbeidsoppgavene. Eksempler kan være: vernepleiere, førskolelærere, lærere, barnevernspedagoger, sosionomer, fysioterapeuter, ergoterapeuter, helsesøstere.

Det legges opp til å rekruttere en bredt sammensatt studentgruppe. Dette fordi utvikling av ferdigheter i tverrfaglig samarbeid ikke bare baseres på at gruppene arbeider med/drøfter tverrfaglige temaer, men også på at studentene skal lære å være operative og kommunisere over faggrensene. Dette er viktig fordi det ute i tjenestene ofte vil være sammensatte grupper som må samarbeide/kommunisere omkring de aktuelle problemene i yrkeshverdagen.

Opptakskrav

Formell kompetanse

Søkere må ha fullført sosial¿, helsefaglig eller pedagogisk universitets- eller høgskoleutdanning av minst 3 års varighet. Søkere med annen høgre utdanning av minst to års varighet, kan også tas opp på studiet.

Realkompetanse

Søkere over 25 år kan vurderes på grunnlag av realkompetanse. Realkompetanse er definert som kunnskaper ervervet gjennom yrkespraksis, ubetalt arbeid, organisasjonsarbeid, etterutdanning eller på annen måte.

Søkere med to års relevant praksis prioriteres.

Etter fullført studium har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om seksualrelatert utvikling
• har kunnskap om sårbarhetsfaktorer knyttet til seksualrelatert utvikling
• har kunnskap om seksualrelatert faglig arbeid ved ulike sykdommer/funksjonshemminger
• har kunnskap om ulik seksuell orientering og atferd
• har kunnskap om forebyggende tiltak (f.eks. prevensjon, graviditet, overgrep)
• har kunnskap om rammebetingelser, virkemidler og metoder knyttet til individ og miljøet, med vekt på tverrfaglig samarbeid
• har kunnskap om aktuelt lovverk, herunder saksbehandling i steriliseringssaker

Ferdigheter

Studenten

• kan tilrettelegge for og bistå den enkelte bruker ved seksualrelaterte behov
• kan bistå grupper av personale i ulik seksualrelatert problematikk

Generell kompetanse

Studenten

• er bevisst egne holdninger og verdier knyttet til seksualitet
• kan identifisere etiske dilemmaer knyttet til seksualitet

Samlingene organiseres som arbeidsseminarer hvor studentene gjennom forelesninger, filmer, praktiske øvelser, diskusjon og refleksjon får innføring i de utfordringer studiet som helhet fokuserer. Dette betyr at det legges vekt på høy deltakeraktivitet, drøfting, refleksjon og dialog.

Arbeidsformene har som mål å bidra til studentenes faglige og personlige utvikling samt økt refleksjonsnivå.

Forelesninger

Forelesninger blir i hovedsak benyttet for å introdusere nytt fagstoff, gi oversikt, trekke frem hovedelementer, synliggjøre sammenhenger mellom ulike temaer og formidle relevante problemstillinger.

Gruppearbeid

Gruppearbeid anvendes som pedagogisk metode for å fremme samarbeid mellom studentene, understøtte læringen av fagstoff og gi trening i samarbeid og samspill. Gruppearbeidet foregår på samlingene, men også mellom samlingene gjennom studentinitiert samarbeid.

Skriftlige oppgaver

Studentene skal gjennom hele studiet arbeide med ulike skriftlige oppgaver. Disse skal dokumentere og reflektere studentenes egen praksis. Videre skal de vise evne til å drøfte faglige utfordringer og etiske dilemmaer.

Selvstudium Noen temaer inngår ikke i organisert undervisning, og det forventes at studenten tilegner seg denne kunnskapen ved selvstudium.

Arbeidskrav er alle former for arbeider, prøver og obligatorisk tilstedeværelse som settes som vilkår for å fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav gis vurdering godkjent/ikke godkjent. I dette studiet må følgende arbeidskrav være godkjent for å fremstille seg til avsluttende eksamen:

Skriftlige arbeider

Studenten skal levere en skriftlig oppgave etter hver samling, til sammen 3 oppgaver. Omfanget på hver oppgave vil være 750 ord (+/- 10 %). Oppgaver som ikke blir godkjent må omarbeides før ny innlevering. Studenten har rett til 2 forsøk på hvert arbeidskrav før ordinær eksamen. Dersom andre gangs innlevering ikke godkjennes må studenten gjennomføre emnet på nytt med neste kull.

Obligatorisk tilstedeværelse

Det er krav om minimum 80% tilstedeværelse på samlingene. Dersom studenten overskrider fraværsgrensen, vil faglærer vurdere om det er mulig å kompensere for fravær gjennom alternative krav, for eksempel individuelle skriftlige oppgaver. Muligheten for kompensasjon avhenger av hvor stort fraværet har vært, og hvilke aktiviteter studenten ikke har deltatt på.