MJ4700 Language and discourse in the media Course description

Tekst- og diskursanalyse av journalistikk og andre medietekster kan gi oss kritisk bevissthet om hvordan pressen og andre aktører i samfunnet tenker om verden. Slik analyse kan belyse hvordan bestemte skrivemåter er med på å reprodusere eller forandre vante tankemønstre. I dette emnet skal studentene utvikle sin kunnskap om språket med fokus på de journalistiske sjangrene. De skal opparbeide seg en økt bevissthet om ulike sider ved journalistspråket slik det har vokst fram over tid i nett- og papiraviser, radio, TV, og i sosiale medier. Studentene skal dessuten oppnå innsikt i og utvikle forståelse for hvordan journalistiske tekster kan avdekke eller tilsløre maktforhold i samfunnet.

Undervisningsspråk er norsk.

Innsikt i hvordan organisasjoner fungerer, er viktig for alle som skal ut i arbeidslivet. Kunnskaper og ferdigheter fra dette emnet er avgjørende for å orientere seg og forstå det som foregår i en organisasjon. Studentene skal gis kunnskaper om sentrale organisasjonsmessige fenomener. Det overordnede målet er at studentene skal kunne anvende denne kunnskapen for å forstå det som skjer i organisasjoner. Kunnskaper og ferdigheter opparbeidet i emnet gir grunnlag for senere emne i Foretaksstrategi samt fordypningsemner.

Undervisningsspråk er norsk.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har avansert kunnskap om sentrale begreper og analyseredskaper i tekstanalyse
• har innsikt i journalistikkforskning der tekstanalyse, sjangerteori, diskursanalyse og språkanalyse har en sentral plass
• har kunnskap om språket innen ulike medieplattformer som radio, avis (nett og papir), TV, nett og sosiale medier og kjennskap til metoder for å analysere språkbruk.

Ferdigheter

Studenten

• kan analysere journalistiske tekster metodisk og kritisk
• kan anvende tekst- og diskursanalytiske teorier og metoder i egen forskning
• kan reflektere kritisk over journalistspråket i en historisk kontekst
• kan analysere både verbalspråk og billedspråk i journalistikk
• kan inspirere kolleger, studenter eller elever til kritisk språkforståelse av journalistikk
• kan kommunisere faglige problemstillinger innenfor fagområdet og bidra til prosjekter der tekst- og diskursanalyse står sentralt

Generell kompetanse

Studenten

• har evne til å analysere problemstillinger knyttet til språket i journalistiske og tilgrensende tekster
• har kompetanse i å presentere analyser av journalistisk materiale med bakgrunn i akademiske metoder knyttet til tekst- og diskursanalyse, og har utviklet evnen til å gi og motta konstruktiv kritikk og tilbakemeldinger
• har kompetanse til selvstendig forskningsarbeid innen feltet språk og diskurs gjennom konkret analysearbeid på solid teoretisk og metodologisk grunn

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har kunnskap om:

• mål, verdiskapning og effektivitet i organisasjoner
• organisasjonsstruktur/design
• organisatorisk læring, innovasjon og organisasjonsendring
• individer, team og grupper i organisasjoner
• ledelse, strategi og beslutningsprosesser
• kommunikasjon, kultur, makt og konflikt
• globalisering, interessenter, omgivelser og samfunnsansvar

Ferdigheter

Studenten

• kan bruke ulike teoretiske tilnærminger og perspektiver for å forstå og analysere organisasjoners virkemåter og dilemmaer
• kan vurdere foreslåtte løsninger, prioriteringer og valg i organisasjonsmessige sammenhenger på selvstendig faglig grunnlag
• kan anvende kilder i henhold til retningslinjer på OsloMet
• skal få erfaring med teamarbeid og presentasjoner

Generell kompetanse

Studenten

• har innsikt i hva organisasjoners samfunnsansvar kan innebære
• er innforstått med organisasjoners grunnleggende kompleksitet, dette innebærer å ha innsikt i hvordan ulike tema i emnet henger sammen

Gjennom arbeidskravene skal studentene lære seg å presentere og bruke teori og analysemetoder fra pensum. For å kunne framstille seg til eksamen må studenten ha følgende godkjente arbeidskrav:

Arbeidskrav 1: Muntlig presentasjon av en pensumtekst. Arbeidskravet løses individuelt eller i grupper. Presentasjonen bør vare i 10-15 minutter.

Arbeidskrav 2: Obligatorisk heldags skriveseminar. Studentene jobber prosessorientert og diskuterer tekstutkast i responsgrupper. Samlet lengde på arbeidskravet er 2-3 sider.

Begge arbeidskravene må være gjennomført og godkjent innen en fastsatt frist for at studenten skal kunne framstille seg for eksamen. Dersom et eller begge arbeidskravene ikke gjennomføres eller ikke blir godkjent, kan studenten levere en skriftlig versjon innen en avtalt frist.

Utover arbeidskravene er det ingen obligatorisk aktivitet.

For å kunne framstille seg til eksamen må studenten ha følgende godkjente obligatoriske aktiviteter og arbeidskrav:

• Arbeidskrav 1: Deltagelse i tre seminarer med gruppepresentasjon og diskusjon av oppgitt case
• Arbeidskrav 2: Individuell skriftlig oppgave med et omfang på inntil 1200 ord +/- 20 %
• Arbeidskrav 3: Skriftlig gruppeoppgave med et omfang på inntil 1800 ord +/- 20 %. Studentene blir inndelt i grupper på cirka 7 studenter per gruppe.

Seminarene og arbeidskravene må være gjennomført og godkjent innen fastlagt frist for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen.

Ved fravær på seminar kan det søkes emneansvarlig om å gjøre en erstatningsoppgave. Dersom de skriftlige oppgavene ikke blir godkjent, gis det anledning til å kunne levere en forbedret versjon én gang innen angitt frist.

Alle ikke-digitale hjelpemidler er tillatt. Eventuelle regler for kildehenvisning vil bli spesifisert i oppgaveteksten.

Gradert skala A-F

Det benyttes intern og ekstern sensor til sensurering av besvarelsene. Et uttrekk på minst 25 % av besvarelsene sensureres av to sensorer. Karakterene på disse samsensurerte besvarelsene skal danne grunnlag for å fastsette nivå på resten av besvarelsene.

Det benyttes intern og ekstern sensor til sensurering av besvarelsene.

Et uttrekk på minst 25% av besvarelsene sensureres av to sensorer. Karakterene på disse samsensurerte besvarelsene skal danne grunnlag for å fastsette nivå på resten av besvarelsene.