MJ4300 Science and the Media: Challenges for Journalism and Communication Course description

In a democratic society, science and scientific communities should be subject to a rigorous process of dialogue and critique. However, many journalists covering science have tended to regard themselves solely as a translators and disseminators of scientific knowledge. Scientific institutions have, for their part, become increasingly skillful in shaping the image of science in the public. This course draws upon studies of how the media represent science, scientific uncertainty and risk. The students will be encouraged to explore other ways of representing science and science related issues in journalistic work.

No prerequisites

The student should have the following learning outcomes upon successful completion of the course:

Knowledge

The student

• has advanced knowledge of how science is put to use and how it shapes and is shaped by society
• has thorough knowledge of how the media represents science, scientific uncertainty and risks

Skills

The student

• is able to critically analyze practical journalistic work which covers scientific issues or uses scientists as expert sources
• is able to critically use this knowledge to explore other ways of representing science and science related issues in journalistic work
• has developed and perfected his/her science journalism
• can apply relevant methods to explore this area of journalism
• can inspire colleagues and students to reflect on the role of science in society and journalism
• is able to communicate key issues in the research area Science and the media

General competence

The student

• is able to analyze professional and occupational issues as well as questions in research ethics
• is well qualified to present academic scientific work as well as analysis of journalistic material and is able to give and receive constructive criticism and response
• is able to discuss ethical issues in science
• has acquired journalistic skills through practice and increased knowledge of the scientific processes and science reporting

Praksisopplæringen organiseres og ledes av undervisningsleder for praksis og teamkoordinator. Faglærere og praksislærere har ansvar for veiledning og vurdering av studentene. Opplæringen er tilknyttet læringsutbytteformuleringene i emneplanen. Studentene skal erfare arbeids- og undervisningsformer knyttet til planlegging, gjennomføring og etterarbeid av læreprosesser i de aktuelle fagområder. Prosessen skal bevege seg fra relevante gruppeerfaringer i første praksisperiode mot mer selvstendig og individuelt ansvar for undervisning i andre praksisperiode. Studentene veiledes og vurderes både underveis og ved avslutning av hver periode og resultatene dokumenteres i Veilednings- og vurderingshefte for praksisopplæring, som følger studenten begge praksisperiodene.

Alle arbeidskrav og obligatorisk tilstedeværelse må være innfridd og vurdert til godkjent før studentene kan få bestått praksisopplæringen.

Arbeidskrav:

• innlevering av undervisningsopplegg og undervisningsplaner til godkjenning av praksislærer og praksisveileder, i god tid før undervisningspraksis. Antall avhenger av hvor mange klasser som skal undervises ved de ulike praksisstedene.
• muntlig fremlegg i gruppe knyttet til hver praksisperiode (2-4 studenter pr gruppe)
• skriftlig gruppeoppgave knyttet til den andre praksisperioden (1000-1500 ord)
• gruppeoppgave (2-4 studenter) med muntlig presentasjon. Kunst/teaterformidling

Praksisopplæringen er 100% obligatorisk. Studentene kan ikke ha mer enn 1 dags fravær i hver praksisperiode. Alt fravær som overstiger 1 dag må tas igjen. Fravær som overstiger 3 dager må dokumenteres med legeerklæring. Studentene har meldeplikt for alle typer fravær.

Obligatorisk er også:

• deltakelse i alle møter knyttet til forberedelse, gjennomføring og etterarbeid av praksisopplæring
• deltakelse i alle praksisgruppens oppgaver (antall oppgaver vil variere etter ulike forhold ved praksisstedene)

For å bestå praksisopplæringen og få utskrevet vitnemål må:

• alle arbeidskrav og obligatorisk tilstedeværelse i hver praksisperiode være vurdert til «Godkjent»
• alle praksisperioder være vurdert til "Bestått"

Tvil om bestått praksisperiode

Dersom det oppstår tvil om studenten vil bestå praksisperioden, skal studenten varsles muntlig og skriftlig halvveis i perioden for å kunne forbedre seg. Det kan ved behov varsles etter denne fristen. Det kan også arrangeres vurderingsmøter om tvil.

Ikke bestått praksisperiode

Dersom studenter ikke består en praksisperiode, kan samme praksisperiode kun gjennomføres en gang til. Studenten kan bare melde seg opp til praksisopplæring neste gang den samme praksisperioden arrangeres.

Bestemmelser om eksamen er gitt i Lov om universiteter og høgskoler og Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet og Forskrift til rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning.

The papers are evaluated according to a scale ranging from A to F, with A-E as pass grades and F as fail grade.

The term papers will be assessed by an evaluation committee consisting of both an internal and an external examiner.