MJ4100 Literary Journalism and Narrative Non-fiction Prose Course description

Litterær journalistikk og narrativ sakprosa skiller seg fra annen journalistikk og sakprosa ved å benytte en del av de samme virkemidlene som i skjønnlitteratur. Både den generelle medieutviklingen og andre samfunnstrender har bidratt til å utvide det journalistiske sjangerrepertoaret, samtidig som det litterære står sterkere i allmenn sakprosa. Studiet tar sikte på å utdype deltakernes sjangerkunnskap og evner til å formidle i et rikere og mer engasjerende språk, samtidig som "virkelighetskontrakten" står like fast som i annen journalistikk og sakprosa.

Gjennom studiet skal studentene drøfte forholdet mellom fiksjon og sakprosa, skjønnlitterære forfattere som journalister og sakprosaforfattere, og litterær journalistikk og narrativ sakprosa i et historisk perspektiv. Kurset tar blant annet for seg det litterære essayet, reportasjen - særlig reisereportasjen - historie, dokumentarromanen, litterær dokumentar og nyjournalistikk/New Journalism. Vi studerer forholdet mellom journalistikk/sakprosa og litterær teori, og teorier om bruk av litterære og fortellende virkemidler i journalistikk og sakprosa.

Skriveeksperimenter er et viktig innslag i kurset.

Undervisningsspråk er norsk.

Ingen forkunnskapskrav.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har avansert kunnskap om relevante faglige teorier om litterær journalistikk og narrativ sakprosa, og viktige retninger innenfor dette feltet
• har inngående kunnskap om/forståelse av relevante historiske utviklingstrekk på feltet
• har inngående kunnskap om forholdet mellom fiksjonslitteratur og litterær journalistikk/ narrativ sakprosa, og kunnskap om sentrale profesjonsutøveres arbeid

Ferdigheter

Studenten

• kan anvende kunnskapen om litterær journalistikk og narrativ sakprosa i analyse av eget eller andres arbeid
• kan forholde seg kritisk til og analysere teorier om og uttrykk for litterær journalistikk og narrativ sakprosa, og arbeide selvstendig med tekster innen feltet
• kan anvende litterære virkemidler ved å la seg inspirere av annen litterær journalistikk og narrativ sakprosa, og teorier om denne typen tekster
• kan inspirere kolleger, studenter eller elever til kreativ og inspirert skriving og bidra til nytenkning
• kan analysere litterære uttrykksformer i journalistikk og sakprosa, og formidle selv ved bruk av slike uttrykksformer

Generell kompetanse

Studenten

• kan kommunisere faglige problemstillinger på fagområdet og bidra til prosjekter der litterær journalistikk og narrativ sajprosa står sentralt
• har har utdypet sin evne til skrivefaglig nytenkning og til å anvende kreativitet, kunnskaper og ferdigheter på nye områder
• har utviklet dypere forståelse for journalistisk variasjon og variasjon i sakprosafeltet gjennom økt kjennskap til fagets forskningsområde og egen kreativ praksis
• har evne til å reflektere over etiske sider ved bruken av litterære virkemidler

Forelesninger, seminarer, eget skrivearbeid, pensumpresentasjon og veiledning i grupper og individuelt.

Undervisningen foregår fysisk, på campus.

For å kunne framstille seg til eksamen må studenten ha følgende godkjente arbeidskrav:

• Presentere en tekst fra pensum på pensumseminar. Hensikten er at studenten skal fordype seg spesielt i en pensumtekst, og også bidra til diskusjon om pensum. Presentasjonen har et omfang på ca. en halv time inkludert diskusjon.
• Delta aktivt i veiledningsseminarer med eget tekstarbeid og diskusjon av medstudenters arbeider, knyttet til semesteroppgaven.

Disse arbeidskravene må være godkjent for at studenten skal kunne gå opp til eksamen. Det betyr også at studenten må være til stede i minst 25 prosent av timene. Ved fravær fra presentasjon pga sykdom og andre tungtveiende årsaker kan studenten levere en skriftlig presentasjon av et pensumbidrag med et omfang på 2-3 sider innen ny frist. Hvis denne ikke leveres innen ny frist, mister studenten muligheten til å gjennomføre arbeidskravet, og dermed retten til å gå opp til eksamen. Det er ikke andre obligatoriske aktiviteter i kurset.

Studentene kan velge mellom to ulike eksamensformer, begge individuelle:

Enten:

• En teoretisk semesteroppgave, f.eks. analyse av litterær journalistikk eller narrativ sakprosa. Omfang: 12-15 sider. Skrifttype Arial eller Calibri, størrelse 12pkt, linjeavstand: 1,5

Eller:

• En praktisk semesteroppgave bestående av egenproduserte tekster inspirert av litterær journalistikk eller narrativ sakprosa, med en tilhørende refleksjonsoppgave. Omfang 12-15 sider. Produksjonen kan ha et omfang på 5-7 sider, refleksjonsoppgaven på 6-9 sider. Skrifttypen er Arial eller Calibri, størrelse 12pkt, linjeavstand: 1,5.

Hvis mulig kan kandidatene søke samarbeid med redaksjonelle miljøer i forbindelse med utviklingen av en praktisk semesteroppgave.

Opptak til studiet gjennomføres ifølge forskrift om opptak til studier ved OsloMet – storbyuniversitetet og forskrift om nasjonal retningslinje for tverrfaglig videreutdanning i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid.

Det faglige grunnlaget for opptak er:

• fullført tre-årig bachelorutdanning eller tilsvarende som gir yrkestittel sosionom, vernepleier, barnevernspedagog, sykepleier, fysioterapeut eller ergoterapeut.

Politiattest

Søkere som tas opp til studiet, må fremlegge politiattest, jf. forskrift om opptak til høyere utdanning, kapittel 6.

En kandidat med fullført tverrfaglig videreutdanning i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid har følgende totale læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse (læringsutbytter med * tilhører også spesialisering i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid i master i helsevitenskap):

Kunnskap

Kandidaten har

• inngående kunnskap om perspektiver, begreper og teorier knyttet til beskrivelse og forståelse av psykisk helse-, rus og avhengighetsarbeid
• inngående kunnskap om kommunikasjon, relasjon og samhandling i forebygging, behandling, rehabilitering og habilitering i psykisk helse-, rus og avhengighetsarbeid*
• avansert kompetanse om psykisk helse i ulike samfunnsgrupper, samt om forhold som fremmer inkludering og deltakelse*
• avansert kunnskap om samspillet mellom biologiske, psykologiske, sosiale og kulturelle forhold med betydning for psykisk helse-, rus og avhengighetsarbeid*
• avansert kunnskap om vitenskapsteorier og forskningsmetoder knyttet til psykisk helse, psykisk lidelse og psykisk helse-, rus og avhengighetsarbeid
• inngående kunnskap om at organisering av helsetjenesten kan hemme eller fremme psykisk helse-, rus og avhengighetsarbeid
• inngående kunnskap om etikk, menneskerettigheter og aktuelle lovverk innen psykisk helse-, rus og avhengighetsarbeid

Ferdigheter

Kandidaten kan

• analysere og forholde seg kritisk og reflektert til teorier, metoder og fortolkninger knyttet til psykisk helse-, rus og avhengighetsarbeid
• analysere og anvende teoretisk kunnskap om kommunikasjon, relasjon og samhandling innen psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid
• har avanserte ferdigheter som inkluderer etisk refleksjon, bevissthet om egen forforståelse, samt brukeres og pårørendes kompetanse*
• tilrettelegge for tverrfaglig samhandling i utøvelsen av psykisk helse, rus- og avhengighetsarbeid

Generell kompetanse

Kandidaten kan

• analysere og reflektere over etiske problemstillinger knyttet til fag, yrke og forskning
• anvende sine kunnskaper og ferdigheter til å koordinere tjenester, lede tverrfaglige team og lede samhandling på tvers av grupper, sektorer, tjenester og instanser
• planlegge, gjennomføre og evaluere tiltak for individ, familie, nettverk og samfunn som fremmer kunnskap og utvikling knyttet til psykisk helse-, rus og avhengighetsarbeid
• bidra til nytenkning og fagutvikling, samt gjennomføre og evaluere fagutviklingsprosjekter med utgangspunkt i forskningsbasert, praksisbasert og erfaringsbasert kunnskap

Videreutdanningen går på heltid over ett år og deltid over to år. Videreutdanningen inngår også i Masterstudium i helsevitenskap - tverrfaglig spesialisering i psykisk helse-, rus og avhengighetsarbeid, og det vil derfor være samkjøring av emner, tema og forelesninger. Alle emner i videreutdanningen er obligatoriske.

Praksisfeltet er en avgjørende kvalifiseringsarena for å kunne oppnå handlingskompetanse i sitt fagfelt. I praksisstudiene videreutvikler studenten ferdigheter i kommunikasjon og samhandling, og danner et viktig grunnlag for teoretiske analyser og drøftinger.

Veiledning og vurdering

Praksisstudiene er veiledet. Universitetet har i henhold til lov om universitet og høgskoler ansvaret for endelig vurdering av studenten. Det vises til forskrift om studier og eksamen ved OsloMet – storbyuniversitetet.

Detaljert informasjon om praksisstudier

For nærmere informasjon om krav til tilstedeværelse, omfang, praksisarena og andre detaljer tilknyttet praksisstudiene, se emneplan MAPSYPRA20 Relasjon, kommunikasjon og samhandling 10 stp.

Arbeids- og undervisningsformene skal legge til rette for at kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse integreres og har overføringsverdi til profesjonell yrkesutøvelse. Det legges derfor vekt på varierte arbeidsformer med veksling mellom teoretiske og praktiske studier. Emneplanene angir hvilke som er aktuelle i det enkelte emnet

Undervisningstilbudet skal stimulere til aktiv læring og engasjement. Et godt læringsutbytte avhenger av studentenes egen innsats, samarbeid med medstudenter og individuelt arbeid.

I studiet benyttes ulike typer digital teknologi for å stimulere til studentaktiv læring og samarbeid. Digitale læringsressurser i form av for eksempel filmklipp, podcast, faglige tekster, læringsstier (organisere fagstoff i en bestemt rekkefølge), artikler og interaktive oppgaver benyttes som del av undervisningsopplegget.

Studentene får gjennom hele studiet oppfølging i form av veiledning og tilbakemeldinger. I noen tilfeller vurderer studentene hverandres arbeid og gir hverandre tilbakemelding, denne type tilbakemelding kan enten være skriftlig, muntlig eller kombinasjoner av dette.

Nedenfor gis en nærmere beskrivelse av de vanligste arbeids- og undervisningsformene som anvendes mest i studiet.

Forelesninger

Forelesninger benyttes til introduksjon, inspirasjon eller fordypning sammen med andre undervisningsformer. Forelesninger gis hovedsakelig på norsk, men også på engelsk.

Studiegrupper

Studentene jobber med studieoppgaver med lærer som veileder. Arbeid med problemstillinger og oppgaver gjennomføres og løses i fellesskap. Gruppearbeid skal understøtte læringen av fagstoff og samtidig gi trening i samarbeid, samspill og kommunikasjon.

Seminarer

Det arrangeres seminarer med studentaktive arbeidsformer. I seminarene arbeides det med ulike fagtemaer og egen relasjon- og omsorgskompetanse. Seminarene skal bidra til at studentene får trening i å presentere faglig temaer, utvikle kritisk refleksjon og å gi konstruktiv tilbakemelding. I noen seminarer trener studentene på relasjonelle ferdigheter gjennom blant annet rollespill og øvelser.

Veiledning

Studentene deltar i veiledningsgrupper. Det trenes på å dele og reflektere rundt opplevelser og praksiserfaringer. Studentene arbeider med å integrere teoretisk kunnskap, praksiserfaringer og relatere kunnskapen til utøvelse av psykisk helsearbeid.

Selvstudier

Det forventes at studentene også tilegner seg kunnskap gjennom selvstudier. Studentene kommer til studiet med ulike læreforutsetninger og gjennom selvstudier får de anledning til å prioritere tema og områder de ønsker å fordype seg i. Selvstudier stimulere til selvstendig egenaktivitet og refleksjon.