EPN-V2

MJ4020 Introduction to Research Methodology Course description

Course name in Norwegian
Innføring i forskningsmetode
Study programme
Master Programme in Journalism
Master Programme in Journalism
Weight
10.0 ECTS
Year of study
2019/2020
Course history

Introduction

Det obligatoriske emnet Innføring i forskningsmetode skal forberede studentene til kritisk metodetenkning og forskningsarbeid innen journalistikk- og mediefag. Emnet gir en breddeoversikt over sentrale forskningsmetoder og forskningsetikk, samt ferdigheter i både kvantitative og kvalitative metoder. Slik gir det sammen med emnet MJ4010 Innføring i journalistikk- og medieforskning en felles plattform for alle masterstudentene på programmet før de spesialiserer seg i enkeltemner og masteroppgavearbeid.

Learning outcomes

Etter gjennomført emne skal studenten ha oppnådd følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

  • har inngående kunnskap om både samfunnsvitenskapelige og humanistiske metoder og analysemåter i journalistikk- og medieforskningen.
  • har avansert kunnskap om forskningsetikk
  • forstår sammenhengen mellom forskningstema og valg av forskningsdesign

Ferdigheter

Studenten

  • kan selvstendig planlegge og gjennomføre datainnsamling og analyse
  • kan foreta forskningsetiske vurderinger
  • kan utforme et prosjektdesign, som kan gå inn i en prosjektskisse for masteroppgave

Generell kompetanse

Studenten

  • kan vurdere egen og andres forskningsmetode kritisk
  • har forståelse for den vitenskapelige prosessen, inkludert forholdet mellom teori og empiri

Teaching and learning methods

Foto og grafikk skal belyse hvordan ulike trykketeknikker og fotografiske arbeidsmetoder kan bidra til å utvikle visuell kompetanse. Fokus vil også være på grafiske uttrykksformer i et samfunnsperspektiv, samt etikk og visuell kultur.

Course requirements

Bestått lærerutdanning eller bachelorgrad i visuelle kunstfag, design, arkitektur eller tilsvarende. Annen relevant bachelorgrad med til sammen 60 studiepoeng innen kunstfaglige emner, kan gi grunnlag for opptak etter nærmere vurdering.

Assessment

After completing the course, the student should have the following overall learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence:

Knowledge

The student

  • has acquired knowledge of theories on media and conflict
  • has acquired a deeper understanding of the role of media and journalism in conflict and crises, including how certain actors may use online disinformation to suppress human rights and undermine the trust to media
  • has reached a deeper knowledge of the challenges for journalistic safety during crises and conflicts

Skills

The student

  • can use appropriate theories and methods in journalism and media studies to analyze issues of conflict coverage and reveal various approaches to peace and conflict
  • is able to communicate key issues in the research area media and conflict and the current challenges to and possibilities for quality crisis and conflict reporting
  • can inspire colleagues and students to reflect on the importance of physical and digital safety and improve professional competence concerning the digital and physical safety of those who produce journalism accordingly

General competence

The student;

  • is able to analyze professional and occupational issues in the field of media and conflict
  • is well qualified to present academic as well as journalistic material and is able to give and receive constructive criticism and response

Permitted exam materials and equipment

The course includes lectures, seminars and group work.; The course will be organized as two seminar weeks, with the following topics:

  • General theories on media, crisis and conflicts
  • War, peace and human rights
  • Physical and digital safety when covering crises and conflicts

Grading scale

Et arbeidskrav er et obligatorisk arbeid/en obligatorisk aktivitet som må være godkjent innen fastsatt frist for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav vurderes til Godkjent/Ikke godkjent .

Formålet med hvert enkelt arbeidskrav er at studentene selv skal erfare det som har vært gjennomgått på samlingen gjennom eget praktisk arbeid og utprøving. Ett arbeidskrav vil omfatte løsning av en gitt problemstilling gjennom anvendelse relevante verktøy samt utprøving og erfaringsinnhenting ved egen arbeidsplass.

Gyldig fravær dokumentert ved for eksempel legedokumentasjon, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke innfrir arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for innfrielse av arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Studenter som samlet har mer enn 20 prosent fravær i undervisnings- og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse og aktiv deltakelse, får ikke anledning til å avlegge eksamen. Studenter som står i fare for å overskride fraværskvoten, får skriftlig melding om dette. I dette studiet er det obligatorisk tilstedeværelse på samlingene.

Studenter som får vurderingen Ikke godkjent på hele eller deler av arbeidskravet avtaler selv ny vurdering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer.

For å kunne framstille seg til eksamen må studenten ha følgende godkjente arbeidskrav/obligatorisk aktivitet:

  • Oppgaver gis på samlinger og i mellomperiodene. Det gis til sammen 5 arbeidskrav

Obligatorisk tilstedeværelse i undervisningen: Studentene kan ikke ha mer enn 20 % fravær i undervisnings- og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse og aktiv deltakelse:

  • faglige innføringer og demonstrasjoner
  • felles faglige drøftinger og vurderinger underveis og tilslutt i forhold til studieoppgaver
  • erfaringsinnhenting i bedrifter og skoler
  • gruppe- og prosjektarbeid

Examiners

Eksamen i emnet er todelt:

1 . Muntlig prosjektoppgave som kan gjennomføres i grupper eller individuelt. Prosjektoppgaven skal bestå av følgende to komponenter:

  • To grafiske arbeider i to ulike teknikker med dokumentasjon av prosessen fra idé til ferdig produkt. Skriftlig begrunnelse for de valg som er gjort underveis, basert på valgt målgruppe og målsetting for prosjektoppgaven.
  • En muntlig presentasjon av prosjektoppgaven for medstudenter og faglærer.

Muntlig prosjektoppgave teller 60 prosent av sluttkarakteren og kan ikke påklages.

2. En individuell skriftlig oppgave

I form av et refleksjonsnotat (om lag 2000 ord) basert på eget arbeid med prosjektoppgaven og læringsprosessen gjennom studiet.

Individuell skriftlig oppgave teller 40 prosent av sluttkarakteren og eksamensresultat kan påklages.

Begge eksamensdeler må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne få bestått emne. De to eksamensdelene i avsluttende eksamen gir én sammenlagt sluttkarakter.