MINTPRA1 Clinical Studies in Intensive and Critical Care Nursing, Level 1 Course description

Studenten skal gjennomføre kliniske studier ved intensivavdelinger som tilbyr respiratorbehandling, overvåkningsavdelinger, postoperativ-/recoveryavdelinger, anestesi-/operasjonsavdelinger og/eller akuttmottak. Studenten skal under veiledning ivareta intensivsykepleierens funksjons- og ansvarsområder ved medisinsk behandling og intensivsykepleie til akutt og/kritisk syke pasienter. Det forventes at studenten viser klar faglig fremgang, tar ansvar og i økende grad viser evne til å gjøre selvstendige vurderinger i utøvelsen av intensivsykepleie.

Opptak til mastergradsstudiet.

Overlappende emner

Emne MINTPRA1 Kliniske studier i intensivsykepleierens funksjons- og ansvarsområder, trinn 1 er 100% overlapp med INTENPRA1 Kliniske studier i intensivsykepleierens funksjons- og ansvarsområder, trinn 1.

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om komplikasjoner ved akutt og kritisk sykdom, avansert medisinsk behandling og intensivsykepleie

Ferdigheter

Studenten

• kan, under veiledning, analysere og forholde seg kritisk til eksisterende teori og metoder innenfor intensivsykepleie
• kan, under veiledning, observere, vurdere og identifisere pasientens generelle og spesielle behov, ressurser og problemer gjennom kommunikasjon og samhandling med pasienten og pårørende
• kan, under veiledning, forebygge komplikasjoner ved akutt og kritisk sykdom, avansert medisinsk behandling og intensivsykepleie
• kan, under veiledning, redusere stress, smerte og ubehag ved avansert medisinsk behandling og intensivsykepleie
• kan, under veiledning, anvende kunnskap om ernæring ved akutt og kritisk sykdom
• Studenten kan, under veiledning, arbeide med praktisk og teoretisk problemløsning relatert til intensivsykepleierens funksjons- og ansvarsområder:
• Kan yte helt eller delvis kompenserende hjelp ved alvorlig svikt i pasientens ernæringsbehov.
• Kan administrere og evaluere sedasjon av intensivpasienten.
• Kan utøve intensivsykepleie med respekt for pasientens autonomi, integritet og verdighet.
• Kan samhandle med pasientens pårørende, vise dem respekt og omsorg og ivareta deres rettigheter.
• Kan reflektere kritisk i valgsituasjoner og handle etisk og juridisk forsvarlig.
• Kan sikre kontinuitet i pasientens behandling ved skriftlig og muntlig dokumentasjon.

Generell kompetanse

Studenten

• kan, under veiledning, analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger innen intensivsykepleie med utgangspunkt i fag-, forsknings-, erfarings- og pasientkunnskap
• kan, under veiledning, anvende kunnskap og ferdigheter i intensivsykepleie for å gjennomføre helt eller delvis kompenserende sykepleie ved alvorlig svikt i pasientens grunnleggende behov
• kan samhandle med egen faggruppe og på tvers av faggrupper i behandlingen av pasienten

Simulering og veiledede kliniske studier.

For å kunne fremstille seg til vurdering i emnet må følgende være godkjent:

• Studentens konkretisering av læringsutbyttet for emnet.
• Studenten skal levere minst én skriftlig selvvurdering per måned.

Vurderingsform: Vurdering i kliniske studier. Vurderingen tar utgangspunkt i læringsutbyttet for emnet, studentens konkretisering av læringsutbyttet og den formative vurderingen som er gjort av studenten i løpet av praksisperioden.

Tidspunkt: Avslutningsvis i 1. semester.

Vurderingsuttrykk: Bestått/ ikke bestått.

Det er obligatorisk tilstedeværelse i kliniske studier. Fravær på over ti prosent medfører at emnet vurderes til ikke bestått.

Det er obligatorisk tilstedeværelse i kliniske studier. For at et klinisk emne skal kunne vurderes til bestått, må studenten ha vært til stede minimum 90 prosent av den planlagte tiden i hvert kliniske emne. Fravær utover ti prosent må tas igjen etter avtale med faglærer og praksisstedet. Fravær utover 20 prosent medfører at det kliniske emnet vurderes til ikke bestått.

Sensorordning: Summativ vurdering gjennomføres av én representant fra praksisstedet og én representant fra høgskolen. Endelig vedtak om bestått/ ikke bestått fattes av høgskolen.

Pensumliste

Til sammen 651 sider

Alexopoulou, C. et al. (2014). Effects of dexmedetomidine on sleep quality in critically ill patients: a pilot study. Anesthesiology , 121:801-7. (7 s.)

Arntzen, E. (2014). Ledelse og kvalitet i helsetjenesten. Arbeidsglede og orden i eget hus . Oslo: Gyldendal Akademisk. (20 s.)

Kap.6: Kvalitet i tre dimensjoner

Kap. 14: Pasientsikkerhet

Kap. 15: Avviksbehandling og forbedringsarbeid

Bakkelund, J. og Thorsen B. H. (2015). Pulmonal monitorering. I: T. Gulbrandsen og D.-G. Stubberud (red.). Intensivsykepleie . 3. utgave. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Kap. 16. (15 s.)

Bakkelund, J. og Thorsen B. H. (2015). Ikke-invasiv overtrykksventilering. I: T. Gulbrandsen og D.-G. Stubberud (red.). Intensivsykepleie . 3. utgave. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Kap. 19. (11 s.)

Bjerkelund, C. E., Christensen, P., Dragsund, S. og Aadal, P. (2010). Hvordan oppnå fri luftvei? Tidsskrift for Den norske legeforening, 130 (5): 507-510. (4 s.)

Burry, L. et al. (2014). Daily sedation interruption versus no daily sedation interruption for critically ill adult patients requiring invasive mechanical ventilation. The Cochrane database of systematic reviews. Cd009176. (Summary 4 s.)

Carne, B. et al. (2011). Review article: Crisis resource management in emergency medicine. Emergency Medicine Australia. Doi: 10.1111/j.1742-6723.2011.01495.x. (6 s.)

Clukey, L., Weyant, R. A., Roberts, M. og Henderson, A. (2014). Discovery of unexpected pain in intubated and sedated patients. American Journal of Critical Care , 23:216-220. (6 s.)

Constantin, J.-M. et al. (2016). Efficacy and safety of sedation with dexmedetomidine in critical care patients: a meta-analysis of randomized controlled trials. Anaesthesia, Critical Care & Pain Medicine, 35:7-15. (9 s.)

Crossan, L. og Cole, E. (2013). Nursing challenges with a severely injured patient in critical care. Nursing in Critical Care, 18(5): 236-244. (8 s.)

Dale, C. R. et al. (2014). Improved analgesia, sedation, and delirium protocol associated with decreased duration of delirium and mechanical ventilation. Annals of The American Thoracic Society, 11: 367-374. (8 s.)

Dale, C. M., Angus, J. E., Sinuff, T. og Rose, L. (2016). Ethnographic investigation of oral care in the intensive care unit. American Journal of Critical Care , 25(3): 249-256. (7 s.)

Dammeyer, J. A. et al. (2013). Mobilizing outcomes. Implementation of a nurse-led multidisciplinary mobility program. Critical Care Nursing Quarterly , 36(1):109-119. (10 s.)

Eikeland, A., Gimnes, M. & Holm, H. M. (2015). Kardiovaskulær monitorering. I T. Gulbrandsen & D.-G. Stubberud (Red.). Intensivsykepleie (3. utg.). Oslo: Cappelen akademisk forlag. Kap. 18. (9 s.)

Engwall, M., Fridh, I., Johansson, L., Bergbob, I. og Lindahl, B. (2015). Lighting, sleep and circadian rhythm: an intervention study in the intensive care unit. Intensive and Critical Care Nursing, 31: 325-335. (9 s.)

Fagernes, M., Sorknes, N. og Lingaas, E. (2013). Forebygging av kateterassosierte urinveisinfeksjoner. Nasjonal veileder . Oslo: Folkehelseinstituttet og Helse Sør-Øst. www.folkehelseinstituttet.no. Kap. 1 og 2. (10 s.)

Gilron, I. og Kehlet, H. (2014). Prevention of chronic pain after surgery: new insights for future research and patient care. Canadian Journal of Anaesthesia, 61:101-111. (11 s.)

Glynn, L. og Corry, M. (2015). Intensive care nurses` opinions and current practice in relation to delirium in the intensive care setting. Intensive and Critical Care Nursing , 31: 269-275. (6 s.)

Gulbrandsen, T. (2015). Sedasjon. 3. utgave. I: T. Gulbrandsen og D.-G. Stubberud (red.). Intensivsykepleie. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Kap. 7. (13 s.)

Gulbrandsen, T. (2015). Smertelindring. 3. utgave. I: T. Gulbrandsen og D.-G. Stubberud (red.). Intensivsykepleie. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Kap. 6. (18 s.)

Gulbrandsen, T. og Stubberud, D.-G. (2015). Personlig hygiene og velvære. I: T. Gulbrandsen og D.-G. Stubberud (red.). Intensivsykepleie . 3. utgave. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Kap. 5. (29 s.)

Hetmann, F., Schou-Bredal, I., Sandvik, L. og Kongsgaard, U. E. (2013). Does chronic pre-operative pain predict severe post-operative pain after thoracotomy? A prospective longitudinal study. Acta Anaesthesiologica Scandinavica , 57(8):1065-1072. (7 s.)

Hetmann, F., Kongsgaard, U. E., Sandvik, L., Schou-Bredal, I. (2015). Prevalence and predictors of persistent post-surgical pain 12 months after thoracotomy. Acta Anaesthesiologica Scandinavica, 59:740-748. (8 s.)

Husøy, A. M. (2015). Prøvetaking og prøvehåndtering. I: Hagve, T. A. og Berg, J. P. (red.). Klinisk biokjemi og fysiologi. 5.utgave. Oslo: Gyldendal akademisk. (5 s.)

Johansson, R. M. et al. (2012). Guidelines for preventing urinary retention and bladder damage during hospital care. Journal of Clinical Nursing , 22: 347-355. (7 s.)

McLeod, L., Southerland, K. og Bond, J. (2013). A Clinical Audit of Postoperative Urinary Retention in the Postanesthesia Care Unit. Journal of PeriAnesthesia Nursing, 28: 210-216. (6 s.)

Moen, E. K. og Nåden, D. (2015). Intensive care patients' perceptions of how their dignity is maintained: a phenomelogical study. Intensive and Critical Care Nursing, 31: 285-293. (8 s.)

Mylen, J., Nilsson, M. og Berterö, C. (2016). To feel strong in an unfamiliar situation; patients` lived experiences of neurosurgical intensive care. A qualitative study. Intensive and Critical Care Nursing, 32: 42-48. (6 s.)

Reinertsen, H. (2008). Smerte hos barn. I: Rustøen, T. Og Wahl, A. K. (red.). Ulike tekster om smerte. Oslo: Gyldendal Akademisk. (28 s.)

Seglenieks R., Painter T. W., Ludbrook G. L. (2014). Predicting patients at risk of early postoperative adverse events. Anaesthesia and intensive care, 42: 649-656. (7 s.)

Stafseth, S. K. (2015). Traumer. I: T. Gulbrandsen og D.-G. Stubberud (red.). Intensivsykepleie . 3. utgave. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Kap. 33. (36 s.)

Stayt, L. C., Seers, K. og Tutton, E. (2015). Patients' experiences of technology and care in adult intensive care. Journal of Advanced Nursing , 71(9): 2051-2061. (10 s.)

Storli, S. L., Eskerud, R. S., Holme, A. N. og Synnevåg, H. (2011 ). Nasjonale anbefalinger for bruk av dagbok til intensivpasienter ved norske intensivavdelinger. Oslo: NSFs landsgruppe av intensivsykepleiere. (24 s.)

Stubberud, D.-G. (2015). Metoder for systematisk observasjon og vurdering av pasientens vitale funksjoner og grunnleggende behov. 3. utgave. I: T. Gulbrandsen og D.-G. Stubberud (red.). Intensivsykepleie . Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Kap. 15. (5 s.)

Stubberud, D.-G. (2015). Infeksjonskontroll. I: T. Gulbrandsen og D.-G. Stubberud (red.). Intensivsykepleie . 3. utgave. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Kap. 9. (9 s.)

Stubberud, D.-G. (2015). Pårørende. I: T. Gulbrandsen og D.-G. Stubberud (red.). Intensivsykepleie . 3. utgave. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Kap. 4. (15 s.)

Stubberud, D.-G. (2015). Delirium. I: T. Gulbrandsen og D.-G. Stubberud (red.) . Intensivsykepleie . 3. utgave. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Kap. 10. (10 s.)

Stubberud, D.-G. og Hetmann, F. (2016). Sykepleierens funksjon og ansvar ved hjertestans. I: D.-G. Stubberud (red.). Sykepleie til personer med hjertesykdom . Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (18 s.)

Svenningsen, H. (2013). Intensive care delirium ¿ effect on memories and health-related quality of life ¿ a follow-up study. Journal of Clinical Nursing, 6: 1-11. (10 s.)

Tembo, A. C., Higgins, I. og Parker, V. (2015). The experience of communication difficulties in critically ill patients in and beyond intensive care: findings from a larger phenomenological study. Intensive and Critical Care Nursing, 31: 171-178. (7 s.)

Van Rompaey, B., Van Hoof, A., van Bogaert, P., Timmermans, O. og Dilles, T. (2016). The patient`s perception of a delirium: a qualitatu\ive research in a Belgian intensive care unit. Intensive and Critical Care Nursing , 32: 66-74. (8 s.)

Walter, C. (2015). Pasienter i selvmordskrise. I: T. Gulbrandsen og D.-G. Stubberud (red.). Intensivsykepleie . 3.utgave. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Kap. 35. (43 s.)

Wong, P., Liamputtong, P., Koch, S. og Rawson, H. (2015). Families¿ experiences of their interactions with staff in an Australian intensive care unit (ICU): A qualitative study. Intensive and Critical Care Nursing , 31: 51-63. (12 s.)

Wøien, H. og Bjørk, I. T. (2013). Intensive care pain treatment and sedation: nurses' experiences of the conflict between clinical judgement and standardised care: an explorative study. Intensive & Critical Care Nursing, 29(3):128-36. (8 s.)

Til sammen : 517 sider.

(Pensumliste ajour: 30.11.16 Studadm.)