MINF6100 Nation, State, and the Multi-national Society Course description

Emnet tar for seg sentrale problemstillinger for forståelsen av integrasjon i forhold til kollektive fenomen som nasjon og stat. Vektleggingen ligger på statsvitenskapelig og sosiologisk teori. Kurset presenterer teorier knyttet til nasjon og nasjonalisme, teorier rundt statens rolle og problemstillinger rundt flernasjonale samfunn. Forskjellige betydninger av grenser og grensetrekning vil bli tatt opp.

Nasjon og statsforståelsen åpner for flere viktige spørsmål i det moderne samfunn: Hva er forholdet mellom de nye nasjoner og majoritetsnasjonen? Hva ligger i begrepet parallellsamfunn og endringer knyttet til dette?

Undervisningsspråk er norsk.

Ingen forkunnskapskrav.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har

• kunnskap om sammenhengen nasjon, stat og integrasjonsproblematikk
• innblikk i motiver for forskjellige oppfatninger av grenser og grensetrekning
• innsikt i sammenhengen mellom nye minoritetskulturer og den opprinnelige majoritetskultur
• forståelse for debatten om integrasjon, parallellsamfunn og «Leitkultur»

Ferdigheter

Studenten

• kan argumentere for forskjellige syn på nasjon, nasjonsdannelse og stat
• har evne til å se forskjellige sider og praksiser i utførelsen av statlige grenseregimer
• har kompetanse til å se utfordringer og muligheter knyttet til nye befolkningssammensetninger og den demokratiske samtalen

Generell kompetanse

Studenten

• forstår betydningen av den enkeltes identitet knyttet til nasjon
• forstår politiske og etiske konsekvenser av stat og grenser
• forstår migrasjonens sosiale og kulturelle virkninger i det flernasjonale samfunn

Samlinger, med forelesninger og diskusjoner. 

Ingen arbeidskrav eller obligatoriske aktiviteter.

 Eksamen i emnet er en individuell skoleeksamen på 5 timer. 

Emnet omhandler kjennskap til læreryrket og yrkene i utdanningsprogrammet. Det gir innsikt i lovverk og styringsdokumenter, skolens og yrkesopplæringens plass og rolle i kultur og samfunn. Det omhandler også læringsstrategier, yrkesidentitet, yrkesstolthet og yrkesetikk. Faglig innhold vil være forankret i relevant teori om yrkeskunnskap, baseres på observasjon og kartlegging av særtrekk og fellestrekk yrkene imellom, samt analyse av yrkeskompetanse, produksjons- og prosessdokumentasjon av yrkene i utdanningsprogrammet.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om gjeldende lovverk og styringsdokumenter som er relevant for profesjonsutøvelsen
• har kunnskap om arbeids- og samfunnslivet, yrkene og bransjene i utdanningsprogrammet
• har kunnskap om kommunikasjon og samarbeid i læringsgrupper
• har kjennskap til ulike læringsstrategier for planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæring

Ferdigheter

Studenten

• kan orientere seg i faglitteraturen og forholde seg kritisk informasjonskilder
• kan beskrive yrkesutøvelse som grunnlag for å tolke og analysere læreplanene ut fra særtrekk og fellestrekk i yrkene
• kan videreutvikle sine grunnleggende ferdigheter i å lese, å uttrykke seg muntlig og skriftlig, å regne og digitale ferdigheter
• kan planlegge, gjennomføre, vurdere og dokumentere yrkesfaglig arbeid

Generell kompetanse

Studenten

• kan identifisere egne behov for kompetanseheving
• kan utføre arbeid som fagarbeider og yrkesfaglærer i henhold til fagenes normer, samfunns og yrkesetiske verdier
• kan arbeide i nettverksrelasjoner

Erfaringsdeling, forelesning, øvingsoppgaver, seminar, dialogbasert undervisning, gruppearbeid i tillegg til skriftlig dokumentasjon knyttet til yrkesfaglig fordypning i eget fagbrevområde og yrkesdidaktikk. Faggrupper dannes i eget utdanningsprogram, gruppestørrelser fra tre til fem studenter.

Følgende arbeidskrav må være godkjent for å kunne gå opp til eksamen i emnet:

Arbeidskrav 1

Kartlegging av egen kompetanse med utvidet CV og utarbeidelse av en individuell plan for studiet. Som en del av arbeidet skal studenten også dokumentere og reflektere fra yrkesfaglig praksis. Individuell innlevering. Omfang: 2500 ord +/- 10% i tillegg til litteraturliste, CV og individuell plan som leveres som vedlegg. Hensikten med arbeidskravet er at studenten skal kartlegge egen kompetanse som grunnlag og plan for kompetanseutvikling i eget utdanningsprogram.

Arbeidskrav 2

Individuelt arbeidskrav som er todelt:

1. Analyse av yrkenes og utdanningsprogrammet i bygg- og anleggsteknikks fellestrekk og særtrekk.

2. Basert på analysen skal studenten planlegge, gjennomføre, vurdere og dokumentere et undervisningsopplegg som de gjennomfører for hverandre fra eget utdanningsprogram.

Begge deler av arbeidskravet må vurderes som godkjent for at arbeidskravet i sin helhet blir vurdert til godkjent. Omfang: 3000 ord +/- 10% +litteraturliste og eventuelle vedlegg.

Hensikten med arbeidskravet er at studenten skal gå inn i utdanningsprogrammet og belyse kompetansekrav i de ulike yrkene i forhold til sin kompetanse i eget yrke.

Arbeidskravene vurderes til "godkjent" eller "ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "ikke godkjent", har anledning til én ny innlevering/utførelse. Studenter må da selv avtale ny vurdering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. For mer utfyllende informasjon om arbeidskrav se programplanen.

Praksis må være gjennomført og vurdert til karakteren Bestått før studenten får fremstille seg til eksamen.

Obligatorisk tilstedeværelse

Det er krav om 80 % tilstedeværelse i alle organiserte undervisningsaktiviteter. Studenter med fravær som overskrider 20 % får ikke avlegge eksamen. Gyldig fravær dokumentert ved for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for kravet om deltakelse, men kan etter avtale med og vurdering av faglærer kompenseres med en faglig oppgave. Yrkesfaglige samlinger og aktiviteter på tvers av kull inngår i fraværsprosenten for emnet.

Det er krav om 100% tilstedeværelse i praksis. Ved fravær i yrkespraksis må dagene tas igjen etter avtale med praksissted og emneansvarlig.

For mer utfyllende informasjon om krav til obligatorisk tilstedeværelse se programplanen.