MGSF4100 Social Studies Education I Course description

Samfunnsfag og samfunnsfagdidaktikk

(15+15+15 studiepoeng)

Fagplanen ble godkjent i studieutvalget 14. november 2016

Redaksjonelle endringer lagt inn 30. januar 2020

Gjeldende fra høstsemesteret 2020

;

Innledning;

Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7/trinn 5-10, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 7. juni 2016, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen trinn 1-7/trinn 5-10 og programplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7/trinn 5-10 ved OsloMet - storbyuniversitetet, godkjent av studieutvalget 9. november 2016.

;

Samfunnsfag har en viktig rolle i norsk skole, spesielt siden faget er så tett knyttet til den nye læreplanens (Kunnskapsløftet 2020) tverrfaglige tema: Folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap og bærekraftig utvikling. Samfunnsfag har av den grunn store tverrfaglige fordeler, og er en viktig støtte for lærere som underviser i andre av grunnskolens fag. Faget hjelper læreren med å kontekstualisere skole og fag i et samfunn som gjennomgår raske og omfattende endringer. Samfunnsfag er også et fag som innbyr til kritisk tenkning - et perspektiv som blir tildelt stadig større vekt i skolens læreplaner.

;

En viktig målsetting med Samfunnsfagdidaktikk er å utvikle studentenes kompetanse som brobyggere mellom fag og skole. Studentene skal bli kjent med samfunnsvitenskapens klassikere og grunnlagsproblemer i faget, samt tilegne seg avansert kunnskap om nyere samfunnsfagdidaktisk forskning i Norge og på internasjonalt hold. I løpet av syklus 1 har studentene fått grunnleggende innsikt i samfunnsfagets ulike hovedområder, geografi, historie og samfunnskunnskap, samt relevant fagdidaktisk teori. Studiet i syklus 2 gir ytterligere fagdidaktisk kvalifisering til arbeidet i grunnskolen samtidig som studentene får anledning til å utvikle sin egen forsknings- og utviklingskompetanse.

;

Samfunnsfagsstudiet i syklus 2 gir et viktig bidrag til en bredere forståelse av;dybdelæring. Studiet er en dybdelæring i seg selv, all den tid studentene får stor faglig kompetanse innen et selvvalgt felt.

Den faglige tyngden samfunnsfagsstudier på syklus 2 gir studenten vil være svært nyttig i den fremtidige lærerens kommende arbeid med å foreta faglige valg og vurderinger. De nye læreplanene i skolen legger større ansvar på lærerens faglige kompetanse. Denne kompetansen får du i dette studiet.

;

Målgruppe

Studenter som er tatt opp til femårig grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7/trinn 5-10. ;

;

Opptakskrav

Faget er tilgjengelig som valgfag for aktive studenter ved grunnskolelærerutdanningen, i tråd med utdanningenes programplaner.

Opptak til Samfunnsfag og samfunnsfagdidaktikk krever fullført 60 studiepoeng samfunnsfag på syklus 1.

;

Læringsutbytte

Læringsutbyttet er nærmere beskrevet i emneplanene.

;

Fagets innhold og oppbygging

Samfunnsfag og samfunnsfagdidaktikk (45 studiepoeng) er bygget opp av tre emner à 15 studiepoeng. Emnene er;Samfunnsfag og samfunnsfagdidaktikk 1 -;Grunnlagsproblemer i samfunnsfag,;Samfunnsfag og samfunnsfagdidaktikk 2 -;Samfunnsfagdidaktisk forskning;og;Samfunnsfag og samfunnsfagdidaktikk 3 -;Forskningsdesign i samfunnsfagdidaktikk. Grunnskolelærerstudenter må velge emne 1 og emne 2 innenfor et fag uavhengig om masteroppgaven skal være i fagdidaktikk eller profesjonsrettet pedagogikk. Emne 3 kan byttes med andre emner i tråd med nasjonale retningslinjer.

;

Fagets arbeids- og undervisningsformer

Det etterstrebes varierte arbeidsformer i samfunnsfag. De tre emnene i samfunnsfag vil imidlertid i stor grad bestå av seminar- og gruppeundervisning med aktivt deltakende studenter, fordi vi ønsker å fremme selvstendig refleksjon rundt faglige og didaktiske problemstillinger knyttet til samfunnsfaget i skolen.

;

Læringsledelse og dypere forståelse av elevmangfold

Mye samfunnsfagdidaktisk forskning fokuserer på læringsledelse, samt en dypere forståelse av elevers læring og elevmangfold, og studentene får en dybdeforståelse av tematikken i løpet av emne 1 og emne 2. I samfunnsfag er dessuten perspektivrikdom en sentral ferdighet, både i egen praksis og som en ressurs for elevenes samfunnsorientering.

;

Forsknings- og utviklingsarbeid relatert til skolen

Gjennom emnene og ved egen masteroppgave får studentene en teoretisk og praktisk avansert innsikt i hvordan man forsker på og bedriver utviklingsarbeid relatert til skolen. Studentene skal bli kjent med grunnlagsproblemer i hovedemnene, med aktuell fagdidaktisk forskning og teori som er relevant for profesjonsutøvelsen som framtidige samfunnsfagslærere. Studentene skal utvikle evnen til å velge og begrunne fagstoff med et kritisk blikk. De skal oppnå forståelse og kritisk kunne vurdere fagets samfunnsmessige begrunnelse.

;

Utvikling av endringskompetanse

Et sentralt aspekt i undervisning og pensum er nettopp kritisk refleksjon rundt egen lærerrolle. Gjennom seminarundervisning ønsker vi å skape et rom for samtale og diskusjon om egen og andres praksis.

;

Klasseledelse og lærerrollen sett fra faget

Store deler av pensum og seminarvirksomheten oppmuntrer til problematisering og refleksjon rundt klasseledelse og lærerrollen i samfunnsfag. Gjennom masteroppgaven vil studentene kunne fordype seg i utfordringer med klasseledelse og rollen som samfunnsfaglærer.;

;

Internasjonale perspektiver

Deler av pensum er på engelsk og i andre nordiske språk. Samfunnsfaget og samfunnsfagdidaktikken settes i et internasjonalt perspektiv. Studentene vil derav få et bredere perspektiv på norsk skole. ;

;

Praksistilknytning

Refleksjoner i seminarvirksomhet til ta sikte på å knytte teoretisk kunnskap til egen og andres praksis. Masteroppgaven vil være en forlengelse av denne tankegangen.

;

Praksisopplæring

Praksisopplæring er nærmere beskrevet i programplanen.

;

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet. Se universitetets nettsted for mer informasjon om skikkethetsvurdering.

;

Arbeidskrav

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

;

Arbeidskrav vurderes til "Godkjent" eller "Ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "Ikke godkjent", har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

;

I programplanen er de fagovergripende temaene på de ulike studieårene og semestrene beskrevet. I tilknytning til disse vil det være krav til tilstedeværelse og andre arbeidskrav.

;

Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i den enkelte emneplan.

;

Vurderings-/eksamensformer

Se emneplanene under punktet Vurderings-/eksamensformer.

;

Samlet vurdering

Det gis ingen samlet vurdering i Samfunnsfag og samfunnsfagdidaktikk. Emnene vil hver for seg bli oppført på vitnemålet.

;

Vurderingskriterier

A: Fremragende. Viser fremragende kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser fremragende evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

B: Meget god. Viser meget gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser meget god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

C: God. Viser gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

D: Nokså god. Viser begrensede kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser begrenset evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

E: Tilstrekkelig. Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser noe evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

F: Ikke bestått. Har utilstrekkelig kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser dårlig evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

;

Rettigheter og plikter ved eksamen

Studentens rettigheter og plikter framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Emnet omhandler ulike problemstillinger knyttet til todimensjonal form, bilde, kunst og digitale medier som undervisningsområde i skolen. Emnet vektlegger skapende arbeid innenfor bilde og ulike kunstuttrykk i aktuelle materialer og medier. Dette omfatter formidling av ulike uttrykk fra animasjon, film og foto til kunsthåndverk. Emnet skal belyse hvordan man kan bruke kunst og design til å utvikle kreativitet, evne til nytenkning og analyse. Arbeid med vurdering, grunnleggende ferdigheter og tilpasset opplæring står sentralt, samt arbeid med skoleutvikling og fagdidaktikk.

Se fagplanen.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har inngående innsikt i sentrale teorier i samfunnsfag
• har inngående innsikt i sentrale forskningsmetoder i samfunnsfag
• har inngående kunnskap om relevant forskning og teori og vitenskapelige tenkemåter, forskningsmetoder og etikk
• har inngående kunnskap om hvordan samfunnsvitenskapelig teori og metode kan anvendes i skolerettet forskning

Ferdigheter

Studenten

• kan anvende og forholde seg kritisk til sentrale teorier og bruken av disse i analysen av praksisfeltet, samt planlegge og gjennomføre undervisning som fremmer elevens samfunnsvitenskapelige tenkemåter
• kan identifisere og drøfte faglige problemstillinger basert på kunnskap om samfunnsfagets egenart, verdigrunnlag og historie og bruke slik innsikt i undervisning, forsknings- og utviklingsarbeid

Generell kompetanse

Studenten

• kan analysere og vurdere relevante faglige og etiske problemstillinger og bidra til utvikling av faglig felleskap på den enkelte skole
• kan på systematisk vis planlegge, evaluere og revidere læringsopplegg med masterfaget som grunnlag
• kan på et avansert nivå formidle og kommunisere om faglige problemstillinger i samfunnsfag knyttet til profesjonsutøvelsen, og har profesjonsfaglig digital kompetanse
• kan bidra til utviklingsarbeid i samfunnsfag som fremmer faglig og pedagogisk nytenkning i skolen

Etter gjennomført emne skal studenten ha oppnådd følgende kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om ulike retninger og tradisjoner innen digitale medier, bilde og kunst
• har kunnskap om sentrale teorier om barn og unges to- og tredimensjonale formspråkutvikling, barne- og ungdomskulturens visuelle ytringsformer, estetisk opplevelse, lek og kreativitet
• har kunnskap om bruk av digitale medier i kommunikasjon og undervisning og kjennskap til gjeldende regler om opphavsrett og personvern ved bruk av kilder, bilder og andre ressurser til undervisning
• har kunnskap om bruk av tegning, foto og bilde som verktøy for ideutvikling og visualisering
• har kunnskap om arbeid med IKT i skapende virksomhet og i visuell dokumentasjon
• har kunnskap om bruk av digitale medier, bilde og kunst i arbeid med grunnleggende ferdigheter, tilpasset og variert opplæring og tverrfaglig samarbeid
• har kunnskap om arbeid med ulike materialer og håndverksteknikker og hvordan tilrettelegge for undervisning i disse

Ferdigheter

Studenten

• kan formidle ulike problemstillinger og emner innen digitale medier, bilde og kunst og legge til rette for tilpasset opplæring og tverrfaglig samarbeid
• kan bruke gjeldende læreplaner for grunnskolen, formulere oppgaver som fremmer grunnleggende ferdigheter i Kunst og håndverk, og mestre læringsrettet vurderingspraksis
• kan anvende kreative prosesser i problemløsning, produktutvikling og eget praktisk skapende arbeid
• kan arbeide systematisk for å tilegne seg de motoriske ferdigheter og tekniske kunnskaper som er nødvendig for å kunne omsette en ide til ferdig produkt i ulike materialer
• kan anvende ulike digitale medier og verktøy, som foto, animasjon og billedbehandling i eget praktisk arbeid og formidling
• kan anvende teorier i form, farge og komposisjon til å vurdere eget og andres skapende arbeid
• behersker praktisk skapende arbeid med digitale medier innen kunst og håndverk
• kan anvende og reflektere over eget FoU-arbeid ved egen skole og kan formidle ulike emner og problemstillinger innen digitale medier, bilde og kunst

Generell kompetanse

Studenten

• kan bruke kulturelle forskjeller i elevgruppa som ressurs i arbeidet med kunst og håndverk, og utnytte formspråklige variasjoner som utgangspunkt for oppgaver og faglig samtale
• kan legge til rette for praktisk arbeid og bruke varierte arbeidsmåter i faget basert på vurdering som redskap i læreprosesser, knyttet til arbeid med grunnleggende ferdigheter og kompetansemålene for faget
• kan overføre eget praktiske FoU-arbeid til egen undervisningssituasjon og endringsarbeid på egen skole
• kan dokumentere og formidle ulike uttrykk, retninger og tradisjoner innen fagområdet kunst og håndverk
• har kjennskap til digitale medier som redskap for kommunikasjon og læring i undervisningen
• kan planlegge og gjennomføre praktisk arbeid med IKT i skapende virksomhet og visuell dokumentasjon

Nett- og samlingsbasert. Det gjennomføres 3 samlinger i semesteret.

Individuell muntlig eksamen med presentasjon på omtrent 20 minutter om en problemstilling som handler om å gjøre teorien relevant for skolen, samt en utspørring på 10 minutter i etterkant av presentasjonen. Problemstillingen blir gitt to dager før eksamen avholdes.

;

Ny/utsatt eksamen

Ny/utsatt eksamen arrangeres som ordinær eksamen.

Alle arbeidskrav og obligatorisk tilstedeværelse må være innfridd og være vurdert til godkjent før studentene kan framstille seg til eksamen.

Arbeidskrav

• Oppgaver gis på samlinger og i mellomperiodene. Arbeidskravet leveres i form av digital dokumentasjon gjennom visuelle uttrykk og tekst på blogg samt et skriftlig dokument (ca.1000 ord). Det gis til sammen 3 arbeidskrav.
• Formålet med hvert enkelt arbeidskrav er at studentene selv skal erfare det som har vært gjennomgått på samlingen gjennom eget praktisk arbeid og utprøving. Ett arbeidskrav vil omfatte løsning av en gitt problemstilling gjennom anvendelse av relevante verktøy samt utprøving, erfaringsinnhenting og kunnskapsdeling ved egen arbeidsplass. I ett eller flere arbeidskrav skal det inngå pedagogisk bruk av IKT utover bruk av dette som læringsplattform.

Obligatorisk tilstedeværelse i undervisningen

Studentene kan ikke ha mer enn 20 prosent fravær i undervisnings- og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse og aktiv deltakelse:

• Faglige innføringer og demonstrasjoner.
• Felles faglige drøftinger og vurderinger underveis og tilslutt i forhold til studieoppgaver.
• Gruppe- og prosjektarbeid.

Se undervisningsplanene for nærmere informasjon.

Eksamen i emnet er todelt:

Individuell digital dokumentasjon

En digital dokumentasjon som studenten har utviklet i løpet av studiet. Vurdering foretas av intern og ekstern sensor.

Den individuelle dokumentasjonen teller 60 prosent av sluttkarakteren. Eksamenen kan påklages.

Individuelt refleksjonsnotat

Et refleksjonsnotat (fem til syv sider) som leveres digitalt. Notatet skal omhandle tverrfaglige perspektiver, faglige vurderinger og fagdidaktiske refleksjoner fra studiet. Vurdering foretas av intern og ekstern sensor.

Refleksjonsnotat teller 40 prosent av sluttkarakteren. Eksamenen kan påklages.

Begge deleksamener må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne få sluttkarakter.

De to eksamensdelene i avsluttende eksamen gir én sluttkarakter. Denne fremkommer på karakterutskrift.

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.