MGRL4100 RLE and RLE Education 1 Course description

RLE og RLE-didaktikk

(Religion, livssyn og etikk)

15+15+15 studiepoeng

;

Fagplanen ble godkjent i studieutvalget 14. november 2016

Revisjon godkjent av utdanningsutvalget 14. februar 2019

Redaksjonelle endringer lagt inn 1. februar 2020

Revisjon godkjent av utdanningsutvalget 17. februar 2020

Redaksjonelle endringer lagt inn 9. desember og 18. desember 2020

Redaksjonelle endringer lagt inn 29. oktober 2021

Gjeldende fra høstsemesteret 2022

;

Innledning

Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7/trinn 5-10, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 7. juni 2016, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen trinn 1-7/trinn 5-10 av 1. september 2016 og programplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7/trinn 5-10 ved OsloMet, godkjent av studieutvalget 16. november 2016.

;

Masterfagskursene i RLE-didaktikk har som mål å gi studentene et bredt grunnlag for å forstå, vurdere og utvikle KRLE-undervisningen i norsk grunnskole, basert på forskningsbasert fagkunnskap, og bidra til at studentene utvikler en profesjonsrettet kompetanse i fagets didaktikk. RLE-didaktikk gir en utdypet forståelse av hvordan religion og livssyn, etikk og filosofi kommer til uttrykk i ulike kontekster og gjennom ulike modaliteter som tekster, bilder, arkitektur og musikk.

;

I tillegg gir masterfordypningen i RLE en utdypet forståelse av skolen og klasserommet som mangfoldsarena mer overordnet, med vekt på religiøst, kulturelt og livssynsmessig mangfold. En mastergrad i RLE gir således ikke bare viktig undervisningskompetanse i skolefaget, men kvalifiserer også studenten som en overordnet ressursperson for skolen med tanke på mangfold knyttet til religion, kultur og etikk.

;

I emne 1 ligger fokus på den sosiale, kulturelle og faglige konteksten for skolefaget og noen viktige innfallsvinkler til fagområdet. ;Emne 2 ser på RLE-didaktikk ut fra ulike teoretiske perspektiver og praktisk RLE-undervisning. ;Emne 3 fokuserer på mangfoldskompetanse knyttet til religions- og livssynsmangfold ved skolen, kontroversielle tema i undervisningen og utvikling av eget masterprosjekt.

;

Et grunnleggende mål med denne masterfordypningen er å gi en forståelse av hvordan barn og unge i et mangfoldig og flerkulturelt samfunn møter KRLE-faget i skolen og hvordan faget kan være et møtested som bidrar til forståelse for hverandres kulturelle ståsted og livstolking. Skolefaget stimulerer til dialog og gjensidig anerkjennelse og søker å bidra til samhold og grunnleggende refleksjoner rundt viktige verdier i samfunnet.

;

Gjennom arbeidet med masterfaget skal studenten, forankret i eget forskningsarbeid, skaffe seg inngående og avansert kunnskap om faget, fagets rolle og funksjon i skolen og om fagets didaktikk. Studenten skal analysere og forholde seg kritisk til nyere nasjonal og internasjonal forskning og anvende denne kunnskapen i profesjonsutøvelsen. Studenten får innsikt i sentrale undervisnings- og vurderingsformer og hvordan disse bidrar til elevens læring. Vitenskapsteori og metode danner grunnlag for studiet og for studentens arbeid med masteroppgaven.

;

Målgruppe

Studenter som er tatt opp til femårig grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7/trinn 5-10.

;

Opptakskrav

Faget er tilgjengelig som valgfag for aktive studenter ved grunnskolelærerutdanningen, i tråd med utdanningenes programplaner.

Opptak til RLE-didaktikk krever fullført 60 studiepoeng RLE på syklus 1.

;

Læringsutbytte

Læringsutbyttet er nærmere beskrevet i emneplanene.

;

Fagets innhold og oppbygging

RLE og RLE-didaktikk (45 studiepoeng) er bygget opp av tre emner à 15 studiepoeng. Emnene er RLE og RLE-didaktikk 1, RLE og RLE-didaktikk 2 og RLE og RLE-didaktikk 3. Grunnskolelærerstudenter må velge emne 1 og emne 2 innenfor et fag uavhengig om masteroppgaven skal være i fagdidaktikk eller profesjonsrettet pedagogikk. Emne 3 kan byttes med andre emner i tråd med nasjonale retningslinjer.

;

Fagets arbeids- og undervisningsformer

Gjennomgående vil undervisningen være organisert som gruppeundervisning, seminarer hvor studentene deltar aktivt og selvstendig arbeid. Studentene skal gjennomføre arbeidskrav i løpet av faget, både individuelt og i grupper.

;

Læringsledelse og dypere forståelse av elevmangfold

I undervisningen fokuseres det på læringsledelse og hvilke arbeidsmåter som er relevante i KRLE-undervisning. I den didaktiske tenkningen vektlegges forståelse av elevmangfoldet, slik at læringsledelse foregår på en adekvat måte. I KRLE er dessuten perspektivveksling en sentral ferdighet, både i egen praksis og som en ressurs for elevenes samfunnsforståelse.

;

Forsknings- og utviklingsarbeid relatert til skolen

I studiet vil studentene lære om skole- og klasseromsforskning i faget og også utføre slik forskning selv.

;

Utvikling av endringskompetanse

Et viktig aspekt i undervisning og pensum er kritisk refleksjon rundt egen lærerrolle. Seminarundervisning bidrar til å skape rom for samtale og refleksjon omkring dette.

;

Klasseledelse og lærerrollen sett fra faget

Avgjørende for KRLE-lærerens profesjonalitet er innsikt i grunnleggende prinsipper for skolefaget og å være oppmerksom i forhold til den enkelte elevs livssynsmessige tilhørighet og overbevisninger. En viktig del av lærerrollen i KRLE-faget er å legge til rette for læring basert på dialog og respekt. Klasseledelse er gjennomgående kontekstuelt orientert og vil stå i et forhold til de arbeidsmåter som benyttes.

;

Internasjonale perspektiver

Deler av pensum er på engelsk og andre nordiske språk og faget er med sitt fokus på religions- og kulturforståelse grunnleggende orientert ut fra internasjonale perspektiver.

;

Praksistilknytning

Praksis er en viktig læringsarena for KRLE-faget der studenten skal lære håndverkssiden av faget og gjøre egne erfaringer med undervisning og klasseledelse. Praksis legger til rette for at studentene skal utvikle sin identitet som KRLE-lærer.

;

Praksisopplæring

Praksisopplæring er nærmere beskrevet i programplanen.

;

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet.

;

Se universitetets nettsted for mer informasjon om skikkethetsvurdering.

;

Arbeidskrav

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren. Dersom arbeidskravet i opprinnelig form ikke lenger lar seg gjennomføre, kan det erstattes med en kompensatorisk oppgave.

;

Arbeidskrav vurderes til "Godkjent" eller "Ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "Ikke godkjent", har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

;

I programplanen er de fagovergripende temaene på de ulike studieårene og semestrene beskrevet. I tilknytning til disse kan det være krav til tilstedeværelse og/eller andre arbeidskrav.

;

Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i den enkelte emneplan.

;

Vurderings-/eksamensformer

Se emneplanene under punktet Vurderings-/eksamensformer.

;

Samlet vurdering

Det gis ingen samlet vurdering i RLE og RLE-didaktikk. Emnene vil hver for seg bli oppført på vitnemålet.

;

Vurderingskriterier

A: Fremragende. Viser fremragende kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser fremragende evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

;

B: Meget god. Viser meget gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser meget god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

;

C: God. Viser gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

;

D: Nokså god. Viser begrensede kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser begrenset evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

;

E: Tilstrekkelig. Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser noe evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

;

F: Ikke bestått. Har utilstrekkelig kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser dårlig evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

;

Rettigheter og plikter ved eksamen

Studentens rettigheter og plikter framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Fagplanen tilhørende dette emnet er lagt til emne MGNA4100 Naturfag og naturfagdidaktikk 1.

Naturfag og naturfagdidaktikk 3 fokuserer på naturvitenskapens metode og emner fra vitenskapsfilosofi som er relevante for en dypere forståelse av naturfagets og teknologiens egenart. Det legges vekt på avanserte kunnskaper i fagspesifikk "literacy" (scientific and technological literacy) i nasjonal og internasjonal forskning og hvordan den formidles i naturfagundervisningen. Emnet bygger på studentenes faglige kompetanse i naturfag og de vil utvikle et metaperspektiv på naturfag som vitenskapsfag og skolefag, samt fagets rolle i samfunnet.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har inngående kunnskap om relevant naturfagdidaktisk forskning og naturfagets faglige og fagdidaktiske kunnskapsgrunnlag
• har inngående kunnskap om naturvitenskapens egenart og tenkemåter
• har utdypet kunnskap om tverrfaglige tilnærminger til naturfag som inkluderer vitenskapshistorie og naturvitenskapenes forhold til kultur og religion i et mangfoldsperspektiv
• har inngående kunnskap om naturfagets relevans og rolle i samfunnet, inkludert sosiovitenskapelige problemstillinger
• har inngående kunnskap om ulike grener av naturfagdidaktikken med relevans for skolens naturfag

Ferdigheter

Studenten

• kan analysere og forholde seg kritisk til nasjonal og internasjonal forskning og anvende denne kunnskapen i profesjonsutøvelsen
• kan planlegge og gjennomføre undervisning i faget som fremmer elevens vitenskapelige tenkemåter
• kan formulere og analysere naturfagdidaktiske problemstillinger basert på kunnskap om fagets egenart, verdigrunnlag og historie og bruke slik innsikt i undervisning, forsknings- og utviklingsarbeid
• kan kritisk anvende forskningsbasert kunnskap innen naturvitenskap og naturfagdidaktikk
• kan anvende naturfaglig kunnskap og reflektere over naturfagets rolle i fagovergripende temaer

Generell kompetanse

Studenten

• kan analysere, evaluere og revidere læringsressurser til skolens naturfag
• kan bruke naturfagdidaktisk kunnskap til å planlegge, gjennomføre og evaluere undervisning i naturfag
• kan på et avansert nivå formidle og kommunisere om faglige problemstillinger knyttet til profesjonsutøvelsen og har profesjonsfaglig digital kompetanse
• kan bidra til utviklingsarbeid som fremmer faglig og naturfagdidaktisk nytenkning i skolen

Se fagplanen.

Se fagplanen.

Avsluttende vurdering i emnet gjennomføres i høstsemesteret. Eksamen består av følgende to deler, der første del teller 2/3 og andre del teller 1/3:

• Del 1: En individuell muntlig eksamen på norsk tegnspråk. Varighet: om lag 105 minutter (90 minutters forberedelse i språklaboratorium + om lag 15 minutters møte med sensorene)
• Del 2: En individuell tre dagers hjemmeeksamen på 1500-2000 ord. Eksamenen kan også leveres som videofil på norsk tegnspråk med et omfang på 9-12 minutter. Valg av eksamensspråk skal avklares med faglærer innen en gitt frist.

;

Ny/utsatt eksamen

Ved gyldig fravær eller ikke bestått resultat må kun den aktuelle eksamensdelen tas opp igjen.

;

Ny/utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Skriftlig, individuell hjemmeeksamen over fem dager, omfang 3200 ord +/- 10 %.

Ny/utsatt eksamen

Ny/utsatt eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen.

Det gis gradert bokstavkarakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er ikke bestått.

To interne sensorer. En tilsynssensor er tilknyttet emnet, i henhold til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved OsloMet.

FAGPLAN

Norsk tegnspråk 1 (30 studiepoeng)

Norsk tegnspråk 2 (30 studiepoeng)

;

Norwegian Sign Language 1 (30 ECTS credits)

Norwegian Sign Language 2 (30 ECTS credits)

;

Studieprogramkode:

M1GLU

M5GLU

;

Emnekoder:

MGNT3100

MGNT3200

;

Fagplanen ble godkjent på fullmakt av leder i utdanningsutvalget 16. mai 2019

Revisjon av fagplanen godkjent 14. desember 2020

Gjeldende fra høstsemesteret 2021

;

Innledning

Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7 og trinn 5-10, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 7. juni 2016, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7 og trinn 5-10 av 1. september 2016 og programplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 og trinn 5-10 ved OsloMet, godkjent av studieutvalget 16. november 2016.

;

Norsk tegnspråk som fag i lærerutdanningens første syklus har som hovedmål å gi en grunnleggende innføring i norsk tegnspråk. Stor vekt blir lagt på praktisk språklæring, og i tillegg inngår forskningsbasert kunnskap om grunnleggende grammatikk og døves kultur og historie. Faget er hovedsakelig praktisk rettet og forbereder studentene primært på møtet med elever som skal ha opplæring i og på tegnspråk. For grunnskolelærerutdanningen for trinn 5-10 vil faget i tillegg være relevant for undervisning av elever som velger norsk tegnspråk som fremmedspråk på ungdomstrinnet.

;

Norsk tegnspråk er et av de eldste og største minoritetsspråkene i Norge. Samtidig er kjennskapen til språket i det norske storsamfunnet fortsatt relativt liten. For elever med opplæring i og på tegnspråk er faget norsk tegnspråk derfor sentralt ikke bare for deres kommunikasjon, men også for deres kulturforståelse, dannelse og identitetsutvikling og for språklig selvtillit og trygghet. Deltakerne skal få en dypere forståelse av dette i løpet av studiet, slik at de kan bidra til at opplæring i og på tegnspråk blir gjennomført på en faglig forsvarlig måte.

Målgruppe

Studenter som er tatt opp til femårig grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 og trinn 5-10. Lærere som ønsker videreutdanning.

Opptakskrav

Faget er tilgjengelig som valgfag for aktive studenter ved grunnskolelærerutdanningen trinn 1-7 og trinn 5-10 og lærerutdanning for tospråklige lærere på OsloMet, i tråd med utdanningenes programplaner. Norsk tegnspråk 1 og Norsk tegnspråk 2 lyses ut som et årsstudium (30 + 30 studiepoeng), og studenten tas opp til begge emner samtidig.

;

Eksterne søkere må ha bestått lærerutdanning som kvalifiserer for arbeid i skolen. Norsk tegnspråk 1 og Norsk tegnspråk 2 lyses ut som et årsstudium (60 studiepoeng), og det tas opp til begge emner.

Søkere som Utdanningsdirektoratet har vurdert til å ha lærerutdanning fra utlandet, men som mangler fag/studiepoeng for å bli godkjent lærer i norsk grunnopplæring, kan også søke. Slike søkere må i tillegg oppfylle kravet til generell studiekompetanse.

Læringsutbytte

Læringsutbyttet er nærmere beskrevet i emneplanene.

Fagets innhold og oppbygging

Norsk tegnspråk som fag i første syklus består av to emner à 30 studiepoeng, Norsk tegnspråk 1 og Norsk tegnspråk 2. Norsk tegnspråk 2 bygger tematisk på Norsk tegnspråk 1. Minste kompetansegivende enhet for dette faget er 30 studiepoeng.

;

Høst: MGNT3100 Norsk tegnspråk 1, 30 studiepoeng

Vår: MGNT3200 Norsk tegnspråk 2, 30 studiepoeng

;

Fagets arbeids- og undervisningsformer

Undervisningen er variert og består hovedsakelig av forelesninger, seminarer, gruppearbeid, øvelser, plenumsdiskusjoner og forberedte studentinnlegg. I tillegg blir det tilrettelagt for ulike ekskursjoner. Faget legger vekt på studentaktivitet og praktisk rettet undervisning.

;

Digitale verktøy og medier har en sentral plass i undervisningen. Vi legger vekt på at studentene utvikler ferdigheter i å bruke IKT, og at de oppøver et kritisk og reflektert forhold til hvordan digitale medier og sosiale medier kan brukes på en god og læringsfremmende måte i klasserommet.

;

Klasseledelse og lærerrollen

Mye vil være felles mellom fag når det gjelder grunnleggende prinsipper for klasseledelse og det sentrale ved lærerrollen. Et viktig element i lærerens arbeid med tegnspråkfaget er oppmerksomhet og respekt for den sentrale rollen faget har for elevenes kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Sammenhengen mellom faget «Norsk tegnspråk» og faget «Norsk for elever med tegnspråk» er vektlagt i læreplanene for disse fagene i grunnopplæringen. Sammen utgjør de to språkene det nødvendige grunnlaget for en opplæring av elever som skal bli tospråklige i det norske samfunnet. De to språkene skal også være med på å danne grunnlag for flerspråklighet og gi muligheter for deltakelse på internasjonale arenaer. Det er derfor av stor viktighet at læreren i norsk tegnspråk har en forståelse for denne sammenhengen og arbeider aktivt for at den skal være til elevenes beste.

;

Begynneropplæring (gjelder trinn 1-7)

Studiet kvalifiserer studentene til undervisning på barnetrinnet og legger til rette for refleksjon over den faglige og fagdidaktiske kompetansen som trengs i begynneropplæringen, på trinn 1-4. Elevene skal arbeide med både norsk og norsk tegnspråk som skolespråk, og de møter ofte skolen med ulike forutsetninger i de to språkene.

;

Tilpasset opplæring

Tilpasset opplæring i norsk tegnspråk handler om å forstå den enkelte tegnspråklige elevs språklige og kulturelle utgangspunkt og å bruke elevenes erfaringer som en ressurs i undervisningen. Å kjenne til varierte undervisningsformer, læringsressurser og ulike vurderingsformer og å kunne ta i bruk dette, er viktige forutsetninger for å drive tilpasset opplæring i norsk tegnspråk.

;

Vurdering

Undervisningen i norsk tegnspråk skal trene studentene i både formativ og summativ vurdering. Det vil derfor benyttes arbeidsmåter hvor studentene øver på å vurdere hverandres arbeid. Både underveisvurderinger og sluttvurderinger vil bli vektlagt i studiet. Studentene vil dermed utvikle sin egen vurderingskompetanse og rustes til å gi egne elever læringsfremmende tilbakemeldinger og velbegrunnede sluttvurderinger.

;

Grunnleggende ferdigheter

Studentene skal gjøre seg kjent med Rammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk og hvordan dette rammeverket forholder seg til det generelle rammeverket for grunnleggende ferdigheter, og de skal oppøve en evne til å oppmuntre elevene til å utvikle sine grunnleggende ferdigheter.

;

Digital kompetanse

Digital kompetanse er i norsk tegnspråk rettet mot både bruk som student, som framtidig lærer og i elevenes læringsarbeid. Det vil derfor bli brukt relevante digitale verktøy i alle fagets emner. Det legges vekt på å utvikle studentenes tegnspråkfaglige kompetanse i og med bruk av digitale verktøy for alle deler av læringsarbeidet. Som framtidig lærer må studenten være i stand til å benytte digitale hjelpemidler i planlegging, gjennomføring og evaluering av læringsarbeidet. Dette innebærer også å kunne velge og vurdere egnede digitale verktøy i elevenes læringsarbeid. I tillegg er oppøving i gode kildesøk og kildekritikk vesentlig. Studentene skal oppøve et kritisk og reflektert forhold til hvordan de nye digitale mediene kan brukes på en god og læringsfremmende måte i klasserommet. I tillegg legges det vekt på å oppøve et kritisk og reflektert forhold til hvordan de digitale mediene er med på å forme samfunnet og de demokratiske prosessene.

;

Det mangfoldige klasserommet

Klasserom i den norske skolen der tegnspråklige elever befinner seg, er preget av språklig og kulturelt mangfold. Gjennom utdanningen skal studenten tilegne seg en bred forståelse av dette mangfoldet, med særlig vekt på relasjoner mellom tegnspråkmiljøet og majoritetssamfunnet, og på mangfoldet innad i tegnspråksamfunnet. Studentene skal kunne forstå hvordan barn og unges identitet dannes og utvikles i dette flerkulturelle samfunnet, og de skal lære å drøfte brytninger i det flerspråklige og flerkulturelle samfunnet og utvikle handlingskompetanse for å møte disse i skolen. Tegnspråkfaget bør sees i sammenheng med faget;«Engelsk for elever med tegnspråk», som;i så måte er sentralt for kulturforståelse, kommunikasjon, danning og identitetsutvikling og gir elevene et grunnlag for å kommunisere med andre lokalt og globalt, uavhengig av kulturell og språklig bakgrunn.

;

Yrkesretting (gjelder trinn 5-10)

Tegnspråkfaget skal bidra til at studentene reflekterer over egen utvikling i yrkesutøvelsen som lærere og utvikler forståelse for hva som kreves av en profesjonell fagutøvelse i norsk tegnspråk. I tråd med dette skal tegnspråkundervisningen forberede elevene til framtidig yrkesliv og bidra til deres personlige utvikling og dannelse.

;

Estetiske arbeidsmåter

I arbeidet med norsk tegnspråk i undervisningen vil de estetiske sidene ved språket ha stor plass, og studentene skal gjøre seg kjent med disse sjangrene og måter de kan brukes på til å berike undervisningen i faget som helhet. Det bør tilstrebes en sammenheng med undervisningen i;faget «Drama og rytmikk for elever med tegnspråk», som er;sentralt for utvikling av skaperkraft, kulturforståelse og identitetsutvikling, der elevene lærer å uttrykke seg gjennom et mangfold av uttrykksformer.

Internasjonale perspektiverStudentene skal bli kjent med at det er likheter og forskjeller mellom de ulike tegnspråkene i verden. Studentene skal også gis anledning til å reflektere over ulike måter de enkelte storsamfunn i verden hanskes med relasjonen mellom tegnspråkmiljø og storsamfunn. Døvesamfunnets transnasjonale karakter skal også være kjent og forstått for studentene. Deler av pensum i tegnspråkfaget er på engelsk.

Praksistilknytning

Studentenes fagspesifikke kompetanse tilegnes gjennom praktisk og teoretisk undervisning og profesjonspraksis. Samarbeid om praksisstudiet med skoler som gir opplæring i og på tegnspråk etter opplæringsloven;§ 2-6, der studentene får møte undervisningssituasjoner, er av vesentlig betydning for å nå målsetningene i tegnspråkfaget.

;

Forskningsforankring

Studentene får tidlig erfare at det er store mangler i den forskningsbaserte kunnskapen om norsk tegnspråk, og at studentene dermed i noen grad selv må opptre som «forskere» og innhente den informasjonen om språket som de trenger for sine formål. Arbeidet med faget skal fremme studentenes selvstendighet, analytiske ferdigheter og kritiske refleksjon, slik at de som lærere kan ta i bruk ny kunnskap og videreutvikle både seg selv, sin profesjon og sin arbeidsplass etter endt utdanning. I arbeidet med FoU-oppgaven lærer studentene å sette seg inn i sentrale teorier og forskningsbidrag knyttet til et selvvalgt tema, samt å anvende dette i selvstendige analyser som kan bygge på eget datamateriale. De ansattes FoU-kompetanse trekkes også inn i undervisningen.

;

Psykososialt læringsmiljø

Det psykososiale læringsmiljøet fra en tegnspråklærers perspektiv er først og fremst knyttet til bevissthet om hvor grunnleggende muligheten til fri og utvungen kommunikasjon på et tilgjengelig språk er for barn og unge i skolealder. Enhver som underviser tegnspråklige elever, må være seg bevisst hvor viktig dette poenget er. Tegnspråkfaget skal også være et fag der elevene på en trygg måte kan lære seg å uttrykke sine meninger og få aksept for disse, lære å lytte og bli lyttet til. Klarer læreren å skape et godt debatt- og uenighetsfellesskap i klasserommet der alle blir sett og anerkjent, vil dette fremme et godt psykososialt læringsmiljø.

;

Samiske forhold og rettigheter

Studentene vil lære om tegnspråksituasjonen i de samiske områdene i Norge og andre land i dag og også om hvordan samiske elever tidligere ble sendt til døveskole og assimilert i storsamfunnets døvesamfunn. De historiske utviklingstrekkene i relasjonene mellom den samiske befolkningen og storsamfunnet vil dessuten bli sammenlignet med tilsvarende utviklingstrekk i relasjonene mellom den tegnspråklige befolkningen og storsamfunnet.

;

Bærekraftig utvikling

Med tegnspråkfagets rolle som et sentralt identitets- og dannelsesfag i grunnskolen er det viktig at studentene lærer seg å oppmuntre elevene til refleksjon over de sentrale spørsmål som menneskene og verden for øvrig står overfor i dag, og vilkårene for en bærekraftig utvikling er et slikt sentralt spørsmål.

;

Praksisopplæring

Praksisopplæring er nærmere beskrevet i Fagplan for praksisopplæring for trinn 1-7 og trinn 5-10.

;

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet.

Se universitetets nettsted for mer informasjon om skikkethetsvurdering.

Arbeidskrav

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

;

Arbeidskrav vurderes til "Godkjent" eller "Ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "Ikke godkjent", har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

;

I programplanen er de fagovergripende temaene på de ulike studieårene og semestrene beskrevet. I tilknytning til disse kan det være krav til tilstedeværelse og/eller andre arbeidskrav.

;

Arbeidskrav omfatter også eventuelle krav om tilstedeværelse. Undervisningsformene i studiet forutsetter kontinuitet, studentaktivitet og samhandling. Det stilles krav om oppmøte på minimum 80 %. Ved fravær utover 20 %, og inntil 40 %, vil det gis en kompensatorisk oppgave eller arbeid som kan kreve oppmøteplikt. Form og omfang avtales med faglærer. Ved fravær utover 40 % vil studenten trekkes fra eksamen.

;

Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i den enkelte emneplan.

;

Vurderings-/eksamensformer

Se emneplanene for informasjon om eksamen.

;

Vurderingskriterier for Norsk tegnspråk 1 og 2

A, Fremragende: Viser fremragende kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i norsk tegnspråk. Viser fremragende evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

;

B, Meget god: Viser meget gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i norsk tegnspråk. Viser meget god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

;

C, God: Viser gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i norsk tegnspråk. Viser god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

;

D, Nokså god: Viser begrensede kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i norsk tegnspråk.;Viser begrenset evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

;

E, Tilstrekkelig: Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i norsk tegnspråk. Viser noe evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

;

F, Ikke bestått: Har utilstrekkelig kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i norsk tegnspråk. Viser dårlig evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

;

Utfyllende kriterier framgår av retningslinjer som gjøres tilgjengelig ved starten av emnet.

;

Rettigheter og plikter ved eksamen

Studentens rettigheter og plikter framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.