MGPE5300 Special Needs Education 2 Course description

Pedagogikk fordypning 2: Spesialpedagogikk

(15 studiepoeng)

Fagplanen ble godkjent i studieutvalget 14. november 2016

Revisjon godkjent av utdanningsutvalget 11. januar 2021

Redaksjonell endring lagt inn 29. oktober 2021

Gjeldende fra høstsemesteret 2022

Innledning

Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7/trinn 5-10, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 7. juni 2016, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen trinn 1-7/trinn 5-10 av 1. september 2016 og programplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7/trinn 5-10 ved Høgskolen i Oslo og Akershus, godkjent av studieutvalget 16. november 2016.

Spesialpedagogikk 2 gir studenten en utvidet mulighet til å utforske det pedagogiske kunnskapsområdet og utvidet kompetanse for å legge til rette opplæringstilbud for alle. Det krever evne til å analysere og kritisk ta stilling til spesialpedagogiske perspektiver, handlingsalternativer og tiltak for en inkluderende skole. Videre krever det innsikt i prinsipper og dilemmaer knyttet til pedagogiske og spesialpedagogiske problemstillinger for arbeid på individ- og systemnivå for elever som ikke får eller/kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet eller som befinner seg i en vanskelig livssituasjon. Den spesialpedagogiske tiltakskjeden er følgelig et sentreringspunkt. Et annet sentreringspunkt er kompetanse til å samhandle med foresatte, kolleger og annet fagpersonell om barnets helhetlige utvikling og læring i et livsløpsperspektiv. I denne sammenheng rettes det oppmerksomhet mot interprofesjonelt samarbeid og relasjonen mellom faglige aktiviteter i og rundt klasserommet, læreren og medelever som lærings- og samhandlingsressurser.

Faget gir en bred fordypning i sentrale spesialpedagogiske tema og problemstillinger for å kunne gjennomføre en spesialpedagogisk masterstudie

Målgruppe

Studenter som er tatt opp til femårig grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7/trinn 5-10.

Opptakskrav

Faget er tilgjengelig som valgfag for aktive studenter ved grunnskolelærerutdanningen.

Læringsutbytte

Læringsutbytte er nærmere beskrevet i emneplanen

Fagets innhold og oppbygging

Pedagogikk fordypning 2: Spesialpedagogikk (15 studiepoeng) består av et emne og gjennomføres i niende semester.

Fagets arbeids- og undervisningsformer

Individuelt arbeid med pensumlitteratur, kollokviegrupper, oppgavearbeid i gruppe, forelesninger og casebasert dialogseminar. Studentene forutsettes å engasjere seg aktivt i studentfellesskapet gjennom drøftinger, framlegg, analyse av utfordrende arbeidssituasjoner og begrunnede valg av mulige handlemåter.

Praksisopplæring

Praksisopplæring er nærmere beskrevet i programplanen. Læringsutbyttebeskrivelsene for faget er konsistente med læringsutbyttebeskrivelsene for praksisstudium i 2. syklus. I praksisperioden 9. semester utnytter studenten sitt nettverk fra praksisstudiet til å finne håndterlige måter å innhente empiri til masteroppgaven dersom dette er aktuelt.

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet. Se høgskolens nettsted for mer informasjon om skikkethetsvurdering.

Arbeidskrav

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav i bestemte faglige aktiviteter.

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til "Godkjent" eller "Ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "Ikke godkjent", har anledning til en eller to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

I programplanen er de fagovergripende temaene på de ulike studieårene og semestrene beskrevet. I tilknytning til disse kan det være krav til tilstedeværelse og/eller andre arbeidskrav.

Vurderings-/eksamensformer

Se emneplanen under punktet Vurderings-/eksamensformer.

Vurdering - vurderingskriterier

A: Fremragende. Viser fremragende kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser fremragende oversikt over faget og en analytisk evne til selvstendig bruk av relevante kunnskaper. Viser høyt faglig og profesjonsetisk refleksjonsnivå og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

B: Meget god. Viser meget gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser meget god oversikt over faget og en analytisk evne til selvstendig bruk av relevant kunnskap. Viser høyt faglig og profesjonsetisk refleksjonsnivå og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

C: God. Viser gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser god oversikt over faget og en analytisk evne til selvstendig bruk av relevant kunnskap. Viser et tilfredsstillende faglig og profesjonsetisk refleksjonsnivå, samt og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

D: Nokså god. Viser begrensede kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser begrenset over faget og en analytisk evne til selvstendig bruk av relevant kunnskap. Viser et tilfredsstillende faglig og profesjonsetisk refleksjonsnivå, samt selvstendig refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

E: Tilstrekkelig. Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser noe evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

F: Ikke bestått. Har utilstrekkelig kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser dårlig evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

Rettigheter og plikter ved eksamen

Studentens rettigheter og plikter framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Det benyttes intern og ekstern sensor.

Norsk og norskdidaktikk

(15+15+15 studiepoeng)

Fagplanen ble godkjent i studieutvalget 9. november 2016

Revisjon godkjent av utdanningsutvalget 17. februar 2020

Redaksjonell endring lagt inn 9. desember 2020, 18. desember 2020, 29. januar 2021 og 17. januar 2022

Gjeldende fra høstsemesteret 2022

;

Innledning

Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7/trinn 5-10 trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 7. juni 2016, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen trinn 1-7/trinn 5-10 av 1. september 2016 og programplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7/trinn 5-10 ved OsloMet - storbyuniversitetet (OsloMet), godkjent av studieutvalget 16. november 2016.

;

Fagfordypningen i norsk og norskdidaktikk skal gi faglig og didaktisk kunnskap om språk og litteratur i Norge, og også om nordiske og andre kulturers språk, fortellinger og litteratur. Sentrale temaer er elevenes utvikling av muntlige ferdigheter, skriving og lesing, også i et andrespråksperspektiv. Emnet skal særskilt legge til rette for teoretisk refleksjon og analyse basert på faglig og didaktisk forståelse og fortolkning av språk og litteratur. Fagfordypningen skal gi utvidet innsikt i litterære tekster som kan engasjere barn og unge, og gi utvidet fagdidaktisk kunnskap om sammensatte tekster i ulike medier, fagtekster og ulike skjønnlitterære sjangre for barn, ungdom og voksne.

;

Målgruppe

Studenter som er tatt opp til femårig grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7/trinn 5-10.

;

Opptakskrav

Faget er tilgjengelig som valgfag for aktive studenter ved grunnskolelærerutdanningen.

;

Opptak til Norskdidaktikk krever fullført 60 studiepoeng Norsk på syklus 1.

;

Læringsutbytte

Læringsutbyttet er nærmere beskrevet i emneplanene.

;

Fagets innhold og oppbygging

Masterfaget i norsk og norskdidaktikk (45 studiepoeng) er bygget opp av tre emner à 15 studiepoeng. Emnene er Norskdidaktikk 1, som tar opp litterære emner, Norskdidaktikk 2, som tar opp språklige emner, og Norskdidaktikk 3, som gir muligheter for å velge emner innenfor et gitt tilbud. Grunnskolelærerstudenter må velge emne 1 og emne 2 innenfor et fag uavhengig om masteroppgaven skal være i fagdidaktikk eller profesjonsrettet pedagogikk. Emne 3 kan byttes med andre emner i tråd med nasjonale retningslinjer.

;

Fagets arbeids- og undervisningsformer

Undervisningen på emnet vil i hovedsak være i form av forelesninger og/eller seminarer og veiledning. Emnet krever stor grad av selvstendig arbeid med å sette seg inn i pensum.

;

Læringsledelse og dypere forståelse av elevmangfold

Norsk er et dannelsesfag der likestilling og toleranse for mangfold står sentralt. I norskstudiet får studentene forskningsbasert innsikt i hvordan elever føres inn i førstespråkets fagdiskurser. Gjennom undervisning og praksiserfaringer blir studentene bevisstgjort elevers individuelle særtrekk, kjønn og språklig og kulturell bakgrunn, slik at de kan gi tilpasset opplæring til beste for hver enkelt elev.

;

Forsknings- og utviklingsarbeid relatert til skolen

Emnenes fagpensum knyttes til en selvstendig utarbeidelse av en prosjektskisse til masteroppgaven som del av Emne 2. Denne skissen skal inkludere både vitenskapsteoretiske og metodiske vinklinger som skal gi svar på norskfaglige og norskdidaktiske forskningsspørsmål.

;

Utvikling av endringskompetanse

Fagpensumet skal gi grunnleggende kunnskap og kritiske perspektiver på den norske skolen, lære- og fagplaner, elevers læring og på norskfaglig praksis, også i et historisk perspektiv. Denne kunnskapsbaserte, kritiske tilnærming til skole og læring forbereder studentene til en skole- og undervisningshverdag i kontinuerlig endring.

;

Klasseledelse og lærerrollen sett fra faget

Lærerrollen er uløselig knyttet til fagets undervisningsstrategier, i norskfaget gjelder dette spesielt dialogiske undervisningsformer. Studiet skal rette oppmerksomheten mot slike undervisningsformer fordi disse kan fungere inkluderende i et mangfoldig klassemlijø. Fordi norskfaget har et spesielt ansvar for tekstopplæring, vil studiet gjennomgående diskutere nyere literacy-perspektiver.

;

Internasjonale perspektiver

Som kultur- og språkfag står norskfaget i et dynamisk forhold til internasjonale strømninger. Norskfaget i skolen skal inkludere elever som ikke har norsk som førstepråk, men har norsk som opplæringsspråk. Dette mangfoldet skal benyttes som en ressurs, både ved at det synliggjør «det norske» og ved at det endrer «det norske» på en inkluderende måte. Likheter og ulikheter med de skandinaviske landene kan også utnyttes, og legge grunnen for et fortsatt nært kulturelt og demokratisk samarbeid mellom landene. Som didaktisk formidlings- og vitenskapsfag drar norskfaget veksler på språk og litteratur fra andre land. Pensum er på engelsk og skandinaviske språk. Noe av undervisningen kan blir gitt på engelsk.

;

Praksistilknytning

I løpet av masteremnene skal studentene ha 30 dager praksisstudium. Norskdidaktiske problemstillinger aktualisert i løpet av praksisbolkene tas opp i seminargrupper.

;

Praksisopplæring

Praksisopplæring er nærmere beskrevet i programplanen.

;

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet.

;

Se universitetets nettsted for mer informasjon om skikkethetsvurdering.

;

Arbeidskrav

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med ansvarlig faglærer.

;

Arbeidskrav vurderes til "Godkjent" eller "Ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "Ikke godkjent", har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

;

I programplanen er de fagovergripende temaene på de ulike studieårene og semestrene beskrevet. I tilknytning til disse kan det være krav til tilstedeværelse og/eller andre arbeidskrav.

;

Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i den enkelte emneplan.

;

Vurderings-/eksamensformer

Se emneplanene under punktet Vurderings-/eksamensformer.

;

Samlet vurdering

Det gis ingen samlet vurdering i Norsk og norskdidaktikk. Emnene vil hver for seg bli oppført på vitnemålet.

;

Vurderingskriterier

A: Fremragende. Viser fremragende kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser fremragende evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø. Arbeidet er særdeles godt og korrekt formulert språklig.

;

B: Meget god. Viser meget gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser meget god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø. Arbeidet er svært godt og korrekt formulert språklig.

;

C: God. Viser gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø. Arbeidet er godt og korrekt formulert språklig.

;

D: Nokså god. Viser begrensede kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser begrenset evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø. Arbeidet er delvis godt og korrekt formulert språklig.

;

E: Tilstrekkelig. Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser noe evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø. Arbeidet tilfredsstiller minimumskravene til god og korrekt språklig framstilling.

;

F: Ikke bestått. Har utilstrekkelig kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser dårlig evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø og/eller arbeidet tilfredsstiller ikke minimumskravene til god og korrekt språklig framstilling.

;

Rettigheter og plikter ved eksamen

Studentens rettigheter og plikter framgår av forskrift om studier og eksamen ved Oslomet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Se fagplan.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav i bestemte faglige aktiviteter. 

Arbeidskrav 

Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges:

Arbeidskrav 1

En fagtekst basert på et intervju med en fagperson om spesialpedagogisk arbeid i et individ- og systemperspektiv (omfang  800-1000 ord). Gjennomføres som pararbeid.

Arbeidskrav 2

En skriftlig gjennomgang av forskningslitteratur knyttet til masteroppgavens tema (omfang 1600 ord +/-10%). Arbeidskravet gjennomføres individuelt, eller i par eller grupper på tre for studenter som planlegger å skrive masteroppgaven sammen.

Arbeidskrav 3

Studentene velger tema for masteroppgaven og leverer en prosjektplan for masteroppgaven (omfang 1800 ord +/-10%). Arbeidskravet gjennomføres individuelt, eller i par eller grupper på tre for studenter som planlegger å skrive masteroppgaven sammen.

Krav om obligatorisk deltakelse:

• Studenten må delta på to seminarer i gruppe i hvert av emnets fire temaer 
• Deltakelse i masterskisseseminar  
• Deltakelse i ulike utøvende roller i et «veiledningsrollespill», omfang om lag 5 x 10 min. Gjennomføres i gruppe.

Manglende deltakelse i faglige aktiviteter nevnt over medfører at studenten ikke får avlegge eksamen i emnet. Sykdom fritar ikke fra kravet om deltakelse. For studenter med gyldig fravær vil det bli utformet en kompensatorisk oppgave/alternativ gjennomføring. Form og omfang avtales med faglærer.

Individuell skriftlig hjemmeeksamen på 2000 ord +/-10% over tre dager. 

Ny/utsatt eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen.

Alle hjelpemidler.

Det benyttes gradert karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått eksamen.

Eksamen blir vurdert av en ekstern og en intern sensor.