EPN-V2

MGPE3300 Special Needs Education 1 Course description

Course name in Norwegian
Pedagogikk fordypning 1: Spesialpedagogikk
Weight
30.0 ECTS
Year of study
2021/2022
Course history
Curriculum
SPRING 2022
Schedule
  • Description of integrated courses

    Pedagogikk fordypning 1:

    Spesialpedagogikk (30 studiepoeng)

    Fagplanen ble godkjent i studieutvalget 14. november 2016

    Redaksjonell endring lagt inn 14. januar 2020

    Revisjon godkjent på fullmakt av leder i utdanningsutvalget 5. november 2020

    Gjeldende fra høstsemesteret 2020

    Innledning

    Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7/trinn 5-10 trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 7. juni 2016, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen trinn 1-7/trinn 5-10 av 1. september 2016 og programplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7/trinn 5-10 ved OsloMet - storbyuniversitetet, godkjent av studieutvalget 16. november 2016.

    Spesialpedagogikk 1 omfatter fellestema «et klasserom for alle» og et fordypningstema i spesialpedagogikk. Fellestema inngår i alle instituttets fagfordypninger i pedagogikk. Spesialpedagogikk 1 danner samtidig grunnlaget for en mastergrad innen grunnskolelærerutdanningene.

    Spesialpedagogikk1 gir studenten grunnleggende spesialpedagogisk kyndighet i å kunne legge til rette for en likeverdig, inkluderende og framtidsrettet opplæring. Faget vektlegger tidlig innsats, mestring, deltakelse og læring, samt didaktisk kompetanse for å sikre alle barn og unge gode utviklings- og læringsmuligheter.

    Kommunikasjonssamfunnet setter store krav til skriftkyndighet og samhandlingskompetanse. Faget har til hensikt å gi studenten utvidet kompetanse i å arbeide forebyggende i forhold til grunnleggende ferdigheter og elevenes samhandlingskompetanse. Faget retter oppmerksomheten mot opplæring for elever med lavt læringsutbytte og med behov for en mer omfattende opplæringstilpasning enn hva som til vanlig vil ivaretas innenfor ordinær opplæring.

    Spesialpedagogikk 1 kvalifiserer for ledelse av læringsprosesser blant elever og kollegaer i en grunnutdanning for alle. Fordypningen skal sammen med faget pedagogikk og elevkunnskap gi studentene utvidet kunnskap og kyndighet til å håndtere undervisningsrelaterte oppgaver i grunnopplæringen, og utvikle egen yrkespraksis som del av et profesjonelt fellesskap. Disse utfordringene kommer til uttrykk på forskjellig måte i ulike fag og på ulike alderstrinn. Spesialpedagogikk 1 er utformet for å støtte studentenes utvikling for å arbeide profesjonelt med å skape en inkluderende skole, ta ansvar for den profesjonelle samtalen og kunne bidra til å utvikle praksisene i det kollegiale fellesskapet.

    Målgruppe

    Studenter som er tatt opp til femårig grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7/trinn 5-10.

    Opptakskrav

    Faget er tilgjengelig som valgfag for aktive studenter ved grunnskolelærerutdanningen.

    Læringsutbytte

    Læringsutbytte er nærmere beskrevet i emneplanen

    Fagets innhold og oppbygging

    Spesialpedagogikk 1 (30 studiepoeng) består av et emne, med temaene «et klasserom for alle» og fordypningstemaet «spesialpedagogikk», og gjennomføres i sjette semester.

    Fagets arbeids- og undervisningsformer

    Faget er utformet for å støtte studentenes utvikling av et bredt yrkesrepertoar for å arbeide profesjonelt med å legge til rette for en inkluderende opplæring i grunnopplæringen. Det vil derfor bli vektlagt variasjon i organiserings- og arbeidsformer, som individuelt studiearbeid, storforelesninger, seminar og kollokviearbeid, fagadministrativ bruk av LMS, seminardeltakelse, presentasjoner og vurderingsarbeid. Studiet skal stimulere utvikling av ferdigheter og holdninger som er relevante for fordypningen, for eksempel muntlige presentasjoner, veiledningsøvinger, dramatisering og rollespill.

    Deler av undervisningen blir organisert som seminar med aktiv studentdeltakelse, der studentene presenterer og drøfter sentrale faglige begreper og perspektiver med hverandre. Arbeidsformen brukes også til å drøfte utfordrende opplæringssituasjoner ut fra case, i lys av begreper og perspektiver fra faget. Videre skal studentene analysere dialogiske kvaliteter i egen faglig kommunikasjon. Her vil det inngå arbeid med studentenes erfaringer i praksisopplæring med bruk av teknologi. Studiefagsevaluering gjennomføres av studenter og lærere i fellesskap.

    Praksisopplæring

    Studentene, faglærere og praksislærere samarbeider om å planlegge og oppsummere praksisperioder. Oppgaver studenter utfører i praksis vil kunne knyttes til undervisningen.

    Praksisopplæringen er nærmere beskrevet i programplanen og i en egen fagplan for praksis.

    Praksisrelaterte oppgaver

    Praksisrelaterte oppgaver inngår som arbeidskrav i studiet. Oppgavene innpasses i den enkelte students interessefelt og utdanningsløp og til videreutdanningsstudenters arbeidssituasjon. Praksisrelaterte oppgaver kan for eksempel omfatte observasjon, intervju eller refleksjonsbaserte samhandlingsaktiviteter med fagpersoner i praksisfeltet, ved den pedagogisk-psykologisk tjenesten eller ved pedagogiske fagsentra mv. Deler av de praksisrelaterte oppgavene kan utføres som del av et utenlandsopphold.

    Skikkethetsvurdering

    Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet.

    Se universitetets nettsted for mer informasjon om skikkethetsvurdering.

    Arbeidskrav

    Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

    Arbeidskrav vurderes til "Godkjent" eller "Ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "Ikke godkjent", har anledning til en eller to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

    Læring i faget forutsetter samhandling med medstudenter og faglærere om sentrale kunnskapsområder. Emnet skal bidra til kritisk tenkning, selvstendighet og refleksjon hos studenten. Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter.

    Vurderings-/eksamensformer

    Se emneplanen under punktet Vurderings-/eksamensformer.

    Vurderingskriterier

    A: Fremragende. Viser fremragende kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser fremragende oversikt over emnet og en analytisk evne til selvstendig bruk av relevante kunnskaper. Viser høyt faglig og profesjonsetisk refleksjonsnivå og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

    B: Meget god. Viser meget gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser meget god oversikt over emnet og en analytisk evne til selvstendig bruk av relevant kunnskap. Viser høyt faglig og profesjonsetisk refleksjonsnivå og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

    C: God. Viser gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser god oversikt over emnet og en analytisk evne til selvstendig bruk av relevant kunnskap. Viser et tilfredsstillende faglig og profesjonsetisk refleksjonsnivå, samt og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

    D: Nokså god. Viser begrensede kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser begrenset over emnet og en analytisk evne til selvstendig bruk av relevant kunnskap. Viser et tilfredsstillende faglig og profesjonsetisk refleksjonsnivå, samt selvstendig refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

    E: Tilstrekkelig. Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser noe evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

    F: Ikke bestått. Har utilstrekkelig kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser dårlig evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

    Rettigheter og plikter ved eksamen

    Studentens rettigheter og plikter framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

  • Required preliminary courses

    For studenter som tar faget i 1. og 2. studieår

    Eksamensform

    Individuell skriftlig semesteroppgave. Innleveringen skal ha et omfang på 7000 ord +/- 10 %og må oppfylle IKT-krav og bestemte krav til utforming. Slike kriterier publiseres på høgskolens læringsplattform i god tid før studenten begynner på sin oppgave. Semesteroppgaven skal leveres elektronisk. Egenerklæring vedrørende fusk og plagiering og egenerklæring knyttet til hvorfor oppgaven ikke utløser NSD-krav, skal ligge som vedlegg ved innlevering.

    Ny/utsatt eksamen

    Ved ikke-bestått karakter vil det være anledning til å omarbeide besvarelsen ved første ny/utsatt eksamen. Etter dette leveres ny oppgave. Dersom besvarelsen får bestått karakter, kan studenten ikke levere forbedret oppgave, men må eventuelt skrive ny besvarelse ved ny eksamen. Dette innebærer at man skifter temaområde, eventuelt materiale for undersøkelse, faglig grunnlag og problemstilling. Innlevering av forbedret versjon av samme besvarelse som ved tidligere eksamen i Emne 4 er ikke tillatt, og slik innlevering vil ikke bli vurdert.

    For studenter som tar faget i 3. studieår

    Eksamensform

    Individuell FoU-oppgave med omfang på 7000 ord +/- 10% leveres elektronisk innen oppgitt frist. Oppgaven må oppfylle IKT-krav og bestemte krav til utforming. Slike kriterier publiseres på høgskolens læringsplattform i god tid før studenten begynner på sin oppgave. Egenerklæring vedrørende fusk og plagiering og egenerklæring knyttet til hvorfor oppgaven ikke utløser NSD-krav, skal ligge som vedlegg i FoU-oppgaven ved innlevering.

    Ny/utsatt eksamen

    Ved ikke bestått karakter vil det være anledning til å omarbeide oppgaven ved første ny/utsatt eksamen. Etter dette leveres ny oppgave. Dersom FoU-oppgaven får bestått karakter, kan studenten ikke levere forbedret oppgave, men må eventuelt skrive ny FoU-oppgave ved ny eksamen. Dette innebærer at man skifter temaområde, eventuelt materiale for undersøkelse, faglig grunnlag og problemstilling. Innlevering av forbedret versjon av samme oppgave som ved tidligere eksamen i Emne 4 er ikke tillatt, og slik innlevering vil ikke bli vurdert.

  • Learning outcomes

    Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

  • Content

    Emnet Spesialpedagogikk 1 (30 studiepoeng) er bygget opp av to deler:

    1. Fellestema - et klasserom for alle
    2. Fordypningstema - spesialpedagogikk»

    Del 1. Fellestema - et klasserom for alle

    Fellestemaet består av følgende tre deltemaer, som har følgende innehold:

    1. Inkludering og klassen som fellesskap:
    • elevkultur for læring og danning
    • mangfold, likeverd og likestilling
    • den digitale dimensjonen i barn og unges hverdagsliv

    1. Det profesjonelle møtet:
    • kommunikasjon og samhandling
    • pedagogisk veiledning
    • interprofesjonelt samarbeid

    1. Utviklings- og endringsarbeid:
    • lokalt utviklingsarbeid
    • kritikk, analyse og handlingsrom
    • kreativitet og utforskende virksomhet

    Del 2. Fordypningstema - spesialpedagogikk 1

    Fordypningstemaet består av følgende tre deltemaer, som hver har følgende innhold:

    1. Spesialpedagogikk ¿ fag og forskningsfelt
    • Ideologi og profesjon

      • Spesialpedagogisk innsatser og tilpasset opplæring for likeverd og inkludering
      • Normalitet og avvik ¿ verdigrunnlag og menneskesyn
      • Læringsutbytte, læringsbariærer, lærings- og lærevansker - tilnærminger og forståelser
      • Endring for forbedring ¿ for hvem?
    • Utdanningsrettslige prinsipper og perspektiver

      • Tilpasset opplæring og spesialundervisning
      • Spesialpedagogiske innsatser - elev og foresatte som medaktører
    • Den spesialpedagogiske tiltakskjeden

      • Tiltak og arbeidsmåter for likeverdig opplæring (før tilmelding til PPT)
      • Spesialpedagogisk innsatser, tiltak og arbeidsmåter ¿ IOP
      • Tverretatlig og tverrfaglig samarbeid ¿ Individuell plan, IP

    1. Grunnleggende ferdigheter ¿ forebyggende innsatser
    • Språk og begrepsutvikling
    • Lese- og skriveutvikling
    • Utvikling av matematisk forståelse
    • Sosial og emosjonell kompetanse
    • Lærings og menstingsstrategier

    1. Omfattende læringsutfordringer og læringsbarrierer
    • Sansning ¿ fysiske funksjonshindringer

      • Sansetap
      • Fysiske og helsemessige læringsutfordringer
    • Nedsatt funksjonsevne

      • Funksjonsnedsettelse og utviklingshemming
      • Barrierer for utvikling og deltakelse
    • Barn og unge i vanskelige livssituasjoner, 1

      • Overgrep
      • Barn med psykiske lidelser
      • Mestring og livskvalitet
  • Teaching and learning methods

    Det benyttes en gradert karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått eksamen.

  • Course requirements

    Retten til å avlegge eksamen forutsetter gjennomføring av arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter. Arbeidskravene tar opp, binder sammen og utdyper sentrale perspektiver og dilemma knyttet til fagets to deler og studentenes selvvalgte problemstillinger. Følgende arbeidskrav må være bestått for å kunne avlegge eksamen:

    • Tre fagtekster, én fra hver av fellestemaets tre deltema, se under innhold «Et klasserom for alle). Studenten skal selv utvikle problemstillinger og i fagtekstene synliggjøre sammenhenger mellom deltema og egen fagfordypning. Hver fagtekst skal ha et omfang på 2000 ord +/- 10 %. Fagteksten skal gjennomføres individuelt og leveres på slutten av undervisningsperioden for det tilhørende deltema

    • En analyse av skolens tiltak og innsatser før tilmelding til PP-tjenesten for en elev med lavt læringsutbytte. Omfang 1000 ord +/- 10 %. Arbeidskravet gjennomføres i gruppe

    • Referat fra en samtale med en aktør i praksisfeltet (praksislærer/ spesialpedagog) om skolens tiltak for elever med lavt læringsutbytte for å øke læringsutbyttet av den ordinære opplæringen. Omfang 1000 ord +/- 10 %. Arbeidskravet gjennomføres Individuelt

    • Utvikle og begrunne en individuell opplæringsplan (IOP). Omfang 1000 ord +/- 10 %. Arbeidskravet gjennomføres i gruppe

    Formål med arbeidskravene: Fellestemaets deltemaer inngår som sentrale elementer i arbeidet med fordypningstema. Fellestemas arbeidskrav skal binde sammen de ulike deltema med studentens fordypningstema og med det kvalifisere for eksamen. Arbeidskravene forutsetter at studenten viser gode kunnskaper og ferdigheter innenfor fellestemaets deltema, god oversikt over faget og en analytisk evne til selvstendig bruk av relevant kunnskap.

    Faglige aktiviteter med krav om deltakelse

    Krav om deltakelse skal bidra til å kvalifisere for eksamen og knytte studiet til profesjonsfeltet. Det er krav om deltakelse i følgende aktiviteter knyttet til fellestema, del 1:

    • Introduksjonsuka. Her presenteres fagets innhold, og studenten får dypere innsikt i både fellesdelen og fagfordypningen
    • Deltakelse i tre seminarer, ett for hver av fellestemaets tre deltemaer. Studenten skal trekke på kunnskaper fra både fellestema og fordypningstema og vurderer sammenhenger
    • Deltakelse i en paneldebatt i seminar én gang i løpet av semesteret. Panelet består av 4-6 studenter. Hver av studentene presenterer en problemstilling, og panelet drøfter problemstillingene i lys av sentrale begreper og prinsipper innen temaet.

    Manglende deltakelse i faglige aktiviteter nevnt over medfører at studenten ikke får avlegge eksamen i emnet. Sykdom fritar ikke fra kravet om deltakelse. For studenter med gyldig fravær vil det bli utformet en kompensatorisk oppgave/alternativ gjennomføring. Form og omfang avtales med faglærer.

  • Assessment

  • Permitted exam materials and equipment

    Læreren med forskerblikk

    • Anvendt språklæringsteori.
    • Kritiske og analytiske tilnærminger til litteratur og annen tekst.
    • Skriving og lesing som prosess.
    • Lesing og skriving av akademiske fagtekster.
    • Arbeid med utvikling og vurdering av alle grunnleggende ferdigheter i faget.
    • Læreplan, læremidler og styringsdokumenter som ramme for utviklingsarbeid med problemstillinger i faget.
    • Tverrfaglige prosjekter i undervisningen.

    Sentralt i emnet er arbeidet med semesteroppgaven, som har et omfang på 7000 ord (+/- ti prosent). Oppgaven skal ha en klart formulert problemstilling som det må være mulig å undersøke og utdype. Oppgaven skal gi studentene muligheter til å dokumentere faglig kunnskap og innsikt gjennom belysning og drøfting av et faglig problemstilling som er relevant for lærerarbeid i grunnskolen. Studentene kan velge å skrive en teoretisk oppgave eller en oppgave som også er basert på empiri. Arbeidet med oppgaven skal gi erfaring med å søke og anvende litteratur og bygge på både oppgitt og selvvalgt pensum.

    En teoretisk oppgave tar utgangspunkt i analyser og drøftinger i aktuelle forskningsarbeider innen et område og oppsummerer og sammenlikner. En empirisk oppgave bygger på ny informasjon som studenten selv samler inn eller bygger videre på analyse av materiale som andre har samlet inn. I oppgaver som bruker materiale studenten selv samler inn, er det et krav at dette innhentes slik at meldeplikten til NSD ikke utløses. Hvis elever under myndighetsalder deltar i undersøkelsen, skal foresatte gi samtykke. Gjennom oppgaven skal studenten dokumentere kjennskap til aktuell forskning på det området som studenten skriver om. Studenten skal bruke teori og annet fagstoff som grunnlag for å undersøke problemstillingen. I metodedelen skal framgangsmåter dokumenteres slik at det er mulig å se hvordan studenten har innhentet og brukt materialet, og hvordan han eller hun har kommet fram til resultatene. Resultatene skal drøftes ut fra alminnelige vitenskapelige krav til pålitelighet og gyldighet.

    Undervisningen i emne 4 for studentene som tar faget i 3. studieåret skal i tillegg til undervisning i faglige emner gi støtte for FoU-oppgavearbeidet:

    • Utdanningsvitenskap for lærere - Sentrale forskningstradisjoner og metoder.
    • Seminar i pedagogikk som tar opp sentrale utfordringer i dagens grunnskole.
    • Forskningsetikk og grunnlagsspørsmål.
    • Skriving i forskning om skole og undervisning og i læreryrket.
  • Grading scale

    Det benyttes en gradert karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått eksamen.

  • Examiners

    Intern og ekstern sensor.