MGNO5100 Norwegian Education 3 Course description

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter. Se nærmere informasjon i den innledende fagplandelen. Formålet med arbeidskravene er å kople de teoretiske perspektivene i faget til praksis i skolen, samt utvikle et kritisk blikk på vitenskapelige tekster. Organiseringen er varierende med individuelt arbeid, i grupper og i seminarer for å både utvikle selvstendighet og evnen til å jobbe i profesjonelle fellesskap. Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges:

• Gruppevis analyse og vurdering av digitale læringsressurser i norskfagets begynneropplæring. Leveres som multimodal digital presentasjon med lyd, omfang ca. 10 minutter.
• Gruppevis planlegging og gjennomføring av en norskdidaktisk metode i praksisperioden. Arbeidskravet er tredelt. Først en skriftlig plan som må godkjennes i forkant av praksisperioden. Omfang 700 ord +/- 10 %. Dernest gjennomføring av opplegget i praksis. Til slutt, etter praksisperioden leveres en tekst med analyse og drøfting av elevarbeider, med kopling til aktuell teori og forskning. Omfang 1500 ord +/- 10 %
• Individuell muntlig presentasjon og argumentasjon for norskdidaktiske og pedagogiske tilnærminger i begynneropplæringen for foresatte og/eller kolleger. Omfang ca. 5 minutter. Medstudenter gir respons.
• Aktiv deltakelse på to tekstseminar med pensumartikler. Studenter skal individuelt muntlig drøfte pensumartikler på ca. 5 minutter, som skal danne grunnlag for videre diskusjon i seminaret.

Nærmere retningslinjer for arbeidskrav og obligatorikk gis i undervisningsplanen.

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges. Presentasjonen skal være kandidatens selvstendige arbeid, og kandidaten skal kunne stå inne for innhold og form i alle deler av presentasjonen.

Gradert karakterskala fra A til F

Det benyttes intern og ekstern sensor.

Begynneropplæring

(15+15+15 studiepoeng)

Fagplanen ble godkjent i studieutvalget 14. november 2016.

Gjeldende fra høstsemesteret 2025.

Innledning

Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 7. juni 2016, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen trinn 1-7 av 1. September 2016 og programplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 ved OsloMet -storbyuniversitetet, godkjent av studieutvalget 16. november 2016.

I fagfordypningen i begynneropplæring vil elevperspektivet være framtredende. For alle elever er det viktig at de får mulighet til å bygge opp grunnleggende kompetanse, faglig og sosialt, ut fra egne forutsetninger. Dette fordrer at lærerne har god kjennskap til hvordan elevene de første årene i skolen utvikler språklig og matematisk kompetanse. Studiet skal utvikle studentenes evne til å avdekke og sette seg inn i de forskjellige elevers kunnskaper og ferdigheter for å kunne tilrettelegge begynneropplæringen best mulig. På denne måten skal undervisningen gi elevene mulighet til engasjement og fremme deres fantasi og nysgjerrighet, både individuelt og i fellesskap. Et overordnet mål for fordypningen er at studentene skal tilegne seg forskningsbasert kunnskap og utvikle evne til kritisk refleksjon og handlingsrettet lærerkompetanse i arbeidet med begynneropplæring for 1. til 4. trinn.

Målgruppe

Studenter som er tatt opp til femårig grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7.

Opptakskrav

Faget er tilgjengelig som valgfag for aktive studenter ved grunnskolelærerutdanningen trinn 1-7 på OsloMet, i tråd med utdanningenes programplaner.

Opptak til Begynneropplæring emne 1 og 2 på syklus 2 krever fullført 60 studiepoeng i enten norsk eller matematikk på syklus I.

Begynneropplæring emne 3 er tilgjengelig som valgfag for alle aktive studenter ved grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7 på OsloMet, uavhengig av valgt undervisningsfag, i tråd med utdanningens programplaner.

Studentene som velger Begynneropplæring 3, utgjør to grupper når det gjelder hvilken fagfordypning disse skal gjennomføre masteroppgaven sin i.

A: Studenter som har Begynneropplæring emne 1 + 2 fra før: Disse studentene skal gjennomføre sin masteroppgave i begynneropplæring.

B: Studenter som har fordypningsemne 1 + 2 i andre undervisningsfag fra før: Disse studentene skal gjennomføre sin masteroppgave i undervisningsfaget fra 4. studieår, og kan velge å rette denne mot begynneropplæring.

Læringsutbytte

Læringsutbytte er nærmere beskrevet i emneplanene.

Fagets innhold og oppbygging

Begynneropplæring (45 studiepoeng) er bygget opp av tre emner à 15 studiepoeng. Emnene er Begynneropplæring 1, Begynneropplæring 2 og Begynneropplæring 3.

Fordypningen i begynneropplæring skal knytte begynneropplæringens emner til ulike utdannings- og samfunnsmessige kontekster som klasserom, praksisfelt, historiske tradisjoner og samtidskultur. Fordypningen skal gi kunnskap om og innsikt i både forskningslitteratur og erfaringskunnskap og tradisjoner i praktisk skolearbeid. Det vil si at deler av fagstoffet skal være praktisk-metodisk, men det skal hele tiden være koblet til didaktisk refleksjon. Et sentralt mål er at studentene skal få kompetanse i å problematisere og reflektere over begynneropplæringens og fagenes egenart og skolens generelle mål.

Læringsledelse og dypere forståelse av elevmangfold

Ledelse av undervisnings- og læringsprosesser i begynneropplæringen stiller krav til at læreren kjenner elevenes ulike utgangspunkt som skolestartere. Her vil alder, kjønn, sosial og språklig bakgrunn være variabler. Forskning om overgang fra barnehage til skole poengterer betydningen av at lærere kjenner barnehagens lærings- og arbeidsformer slik at barnas læringsprosesser situeres i noe som er kjent.

Forsknings- og utviklingsarbeid relatert til skolen

Kunnskap om den praktiserende lærers daglige arbeid med begynneropplæringen i skolen er representert i pensum. Gjennom dette møtet med klasseromsforskning får studentene innsikt i forskningens betydning for læreres praksis, og i hvordan systematisk innsamling av empiri kan utnyttes for å utvikle egen praksis.

Kompetanseutvikling

Samfunnsutviklingen og skiftende læreplaner stiller krav til lærerens evne til selvstendig og kritisk tenkning. Gjennom læreplananalyse og læremiddelanalyse vil studentene kunne bidra til utviklingsarbeid og nytekning i skolen.

Klasseledelse og lærerrollen sett fra faget

Begynneropplæring som masterfag er et flerfaglig studium der et helhetlig perspektiv på undervisningen av de yngste elevene vektlegges. Elevmangfoldet og barns ulike forutsetninger ved skolestart og de første årene i grunnskolen krever lærere som har utvidet kunnskap om ulike måter å lede klasser og elevgruppe på.

Internasjonale perspektiver

Pensum i faget er på engelsk og skandinaviske språk. Artiklene i alle tre emner gir studentene innsikt i forskjellige tilnærminger til begynneropplæringen i Norge og internasjonalt, men også forskning som betrakter kritisk eksisterende praksiser. Det kan være mulig å delta på studietur/ekskursjon til en av universitetets internasjonale samarbeidspartnere for å få innblikk i et annet lands begynneropplæring.

Praksistilknytning

Studiet ivaretar en tett tilknytning til begynneropplæringspraksis gjennom pensumartikler, oppgaver knyttet til studentenes egne praksisperioder og erfaringsdeling i seminargrupper.

Fagets arbeids- og undervisningsformer

Undervisningen på emnene vil i hovedsak være i form av forelesninger, studentaktive arbeidsformer og/eller seminarer og veiledning. Emnene krever stor grad av selvstendig arbeid med å sette seg inn i pensum. Til de ulike emnene knytter det seg oppgaver om observasjon, deltakelse i praktisk- metodiske aktiviteter og undervisning i praksisfeltet, skriftlige oppgaver og muntlige seminarinnlegg. Det legges vekt på evne til å kunne trekke linjer, få frem perspektiver og kontraster og å se sammenhenger både vedskriftlige og muntlige arbeidskrav.

Praksisopplæring

Praksisopplæring er nærmere beskrevet i programplanen og praksisplanen. Arbeidskrav knyttet til praksiser beskrevet under de enkelte emnene.

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet.

Se universitetets nettsted for mer informasjon om skikkethetsvurdering.

Arbeidskrav

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til «Godkjent» eller «Ikke godkjent». Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen «Ikke godkjent», har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

I programplanen er de fagovergripende temaene på de ulike studieårene og semestrene beskrevet. I tilknytning til disse kan det være krav til tilstedeværelse og/eller andre arbeidskrav. Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i den enkelte emneplan.

Krav om tilstedeværelse

Det er krav om tilstedeværelse i enkelte seminartimer i forbindelse med muntlige arbeidskrav samt i økter med praktisk-metodiske aktiviteter. Dette er nærmere beskrevet i de enkelte emneplanene.

Vurderings-/eksamensformer

Se emneplanene under punktet Vurderings-/eksamensformer.

Samlet vurdering

Det gis ingen samlet vurdering i Begynneropplæring. Emnene vil hver for seg bli oppført på vitnemålet.

Vurderingskriterier bokstavkarakterer

A: Fremragende. Viser fremragende kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser fremragende evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

B: Meget god. Viser meget gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser meget god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

C: God. Viser gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser god evne tilrefleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

D: Nokså god. Viser begrensede kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser begrenset evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

E: Tilstrekkelig. Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser noe evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

F: Ikke bestått. Har utilstrekkelig kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser dårlig evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging avet godt læringsmiljø.

Vurderingskriterier bestått / ikke bestått

Bestått: Viser bred faglig kunnskap og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser solid evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

Ikke bestått: Har begrensede kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser mangelfull evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

Rettigheter og plikter ved eksamen

Studentens rettigheter og plikter framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kjenner til læreplanverkets og rammeplan for kulturskolens verdigrunnlag, oppbygning og muligheter for praktisk og estetisk læring i skolen
• har grunnleggende kunnskap om tverrfaglige metoder som kan brukes i ulike fag
• kjenner til estetiske teorier og virkemidler
• har kunnskap om praktiske og estetiske fagovergripende kompetanser i undervisningen

Ferdigheter

Studenten

• kan bruke læreplanverkets handlingsrom i planlegging og gjennomføring av tverrfaglige undervisningsforløp
• kan legge til rette for at elever får arbeide skapende, kreativt og utforskende
• kan i samarbeid med andre utvikle og reflektere over egen undervisningspraksis

Generell kompetanse

Studenten

• kan anvende et praktisk og estetisk håndverk i planlegging, gjennomføring, og evaluere egen undervisning
• kan reflektere over og utvikle egen bruk av praktiske og estetiske fagovergripende kompetanser

Emnet er nett- og samlingsbasert og tilpasset studenter som på grunn av bosted, arbeids- eller livssituasjon ikke har anledning til å studere fast ved universitetets campus. Du kan følge samlingene heldigitalt eller møte fysisk på campus. For å kunne gjennomføre emnet heldigitalt må du ha tilgang til pc og aktuell gratis programvare. Digital og fysisk undervisning foregår parallelt, med en lærer på hver plattform.

Emnet legger opp til utprøving og eksperimentering i kombinasjon med erfaringsinnhenting ved egen skole/kulturskole. Bruk av både digitale og fysiske verktøy vil stå sentralt, i tillegg til sanslige innganger til læring.

Emnet omfatter omlag 350 arbeidstimer for studenten. Av disse er omtrent 70 timer undervisning og veiledning med lærere og medstudenter på samlinger. De øvrige timer vil være arbeid individuelt og i grupper.

Det forventes mellomarbeid og utprøving på eget arbeidssted mellom samlingene.

All undervisning strømmes direkte i et digitalt klasserom, hvor kun de som er tilknyttet emnet har tilgang. Her er underviser hovedsaklig i fokus, men tidvis vil også studenter kunne synes og/eller høres under strømmingen. Noe av undervisningen vil filmes for opptak, som legges ut på Canvas. Disse opptakene vil kun være tilgjengelig for studenter og involverte ansatte i emnet PEFKO6100. Opptakene slettes når studieåret er over.

Emnet har et todelt arbeidskrav:

• Studenten skal utvikle og gjennomføre et tverrfaglig undervisningsforløp på egen arbeidsplass (mellom 2 og 5 undervisningstimer). I undervisningsforløpet skal studenten ta i bruk praktiske og estetiske fagovergripende kompetanser og metoder. Undervisningsforløpet utvikles til et valgfritt trinn eller aldersgruppe.
• Studenten skal utarbeide en presentasjon av utvikling og gjennomføring av undervisningsforløpene. Presentasjonen kan være fysisk på campus, eller i et egnet digitalt medium. Dette kan være podcast, video, eller andre presentasjonsformer.

Besvarelsen er individuell.

Arbeidskrav vurderes til godkjent/ikke godkjent. Ikke godkjente arbeidskrav kan forbedres og fremstilles for ny vurdering.

Eksamen består av:

En tverrfaglig praktisk-estetisk oppgave (3500 ord +/- 10%).

Eksamen må vurderes til bestått karakter (E eller bedre) for at eksamen skal bestås.

Karakteren på eksamen kan påklages.