MGNA4200 Science Education 2 Course description

Fagplanen tilhørende dette emnet er lagt til emne MGNA4100 Naturfag og naturfagdidaktikk 1.

;

Naturfag og naturfagdidaktikk 2 gir studentene avansert og inngående kunnskap om systemer og kretsløp i naturfag, samt arbeid med;å tilrettelegge for utvikling av systemtenkning hos elever i grunnopplæringen.;De vil også få utdypende kunnskap i hvordan de ivaretar sikkerhet og miljøhensyn i organisering av undervisning og undervisningsmateriell. Studentene vil arbeide med tema som omfatter og integrerer de ulike fagområdene i naturfaget. I tillegg;vil de;erfare ulike måter å gjøre naturfaget relevant for elevmangfoldet i skolen.;

Se fagplanen.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har inngående kunnskap om undervisning for systemforståelse i utvalgte deler av naturfaget;
• har inngående kunnskap om hvordan legge til rette for variert;naturfagundervisning med bruk av ulike representasjoner
• har inngående kunnskap om praktisk arbeid i naturfag
• har inngående kunnskap om programmering i naturfag og hvordan dette kan brukes i undervisning med elever
• har utdypet kunnskap om yrkesretting [trinn 5-10]

Ferdigheter

Studenten

• kan analysere og forholde seg kritisk til nasjonal og internasjonal forskning og anvende denne kunnskapen i profesjonsutøvelsen
• kan planlegge og gjennomføre undervisning (inkludert praktisk arbeid) i naturfaget som fremmer elevers systemtenkning og vitenskapelige tenkemåte
• kan tilrettelegge for bruk av estetiske læringsprosesser i naturfagundervisningen
• kan vurdere digitale uttrykk og ressurser kritisk og bruke dem i opplæringen på måter som styrker og utvikler naturfagets didaktikk
• kan gjennomføre og vurdere naturfagsundervisning med fokus på praktisk arbeid og HMS
• kan gjennomføre og vurdere skolerelevant programmering

Generell kompetanse

Studenten

• kan på systematisk vis planlegge, evaluere og revidere ressurser, undervisning og kompetanse i naturfag
• kan på et avansert nivå formidle og kommunisere om faglige problemstillinger knyttet til profesjonsutøvelsen og har profesjonsfaglig digital kompetanse
• kan bidra til utviklingsarbeid som fremmer faglig og pedagogisk nytenkning i skolen

Studietilbodet er utvikla som ei kompletterande utdanning for førskule-/barnehagelærarar som skal kvalifisere seg til grunnskulelærar for 1.-4. trinnet. Programplanen har ei fagleg deling med 30 studiepoeng i matematikk, 25 studiepoeng i norsk og 5 studiepoeng i pedagogikk og elevkunnskap. Den faglege delinga går fram av avsnittet «Innhald».

Gjennom dette studiet skal studentane auke den faglege og didaktiske kompetansen innan grunnleggjande lese-, skrive- og matematikkopplæring og utvide den pedagogiske kompetansen for å bli fullgode lærarar i småskulen. Studiet har fire veker obligatorisk, rettleidd praksisopplæring i grunnskulen, og det vil bli lagt vekt på å gje ei praksisnær teoriforankring innan lesing, skriving og matematikk og innsikt i og røynsler med skulen som institusjon, klasseleiing og lærar - elevrolla. I det første studieåret er det to fleirfaglege semester - lærarrolla og begynnaropplæring i matematikk og norsk og vurdering og tilpassa opplæring i matematikk og norsk. I det andre studieåret er det fagleg fordjuping i norsk og matematikk.

Målgruppe for studietilbodet er førskulelærarar som ynskjer å kvalifisere seg til grunnskulelærar for 1.  - 4. trinnet. 

Målgruppe for studietilbodet er førskule-/barnehagelærarar som ynskjer å kvalifisere seg til grunnskulelærar for 1. -4. trinnet.

Krav til opptak er fullført førskulelærarutdanning. I tillegg kjem krav om minimum karakteren 3 i matematikk (224 timer) og norsk (393 timer, gjennomsnitt av hovudmål, sidemål og munnleg) frå vidaregåande skole. Karakterkravet i matematikk gjeld ikkje for søkjarar som har matematikk på høgare nivå eller matematikk R1/R2 frå vidaregåande skole.

For tidlegare studentar ved allmennlærarutdanninga som manglar dei 10 obligatoriske studiepoenga med GLSM, kan opptak til delar eller heile GLSM-studiet bli vurdert. Dette for at dei skal kunne fullføre utdanninga og få vitnemål. Det er den enkelte institusjon som skal skrive ut allmennlærarvitnemålet som vurderer om dette kan bli innpassa i utdanninga.

Krav til opptak er fullført førskule-/barnehagelærarutdanning. I tillegg kjem krav om minimum karakteren 3 i matematikk (224 timer) og norsk (393 timer, gjennomsnitt av hovudmål, sidemål og munnleg) frå vidaregåande skole. Karakterkravet i matematikk gjeld ikkje for søkjarar som har matematikk på høgare nivå eller matematikk R1/R2 frå vidaregåande skole.

For tidlegare studentar ved allmennlærarutdanninga som manglar dei 10 obligatoriske studiepoenga med GLSM, kan opptak til delar eller heile GLSM-studiet bli vurdert. Dette for at dei skal kunne fullføre utdanninga og få vitnemål. Det er den enkelte institusjon som skal skrive ut allmennlærarvitnemålet som vurderer om dette kan bli innpassa i utdanninga.

Eksamen vurderes av intern;og ekstern sensor.