MGKP4200 Physical Education Subject Pedagogy 2 Course description

FAGPLAN

Kroppsøving og kroppsøvingsdidaktikk

(15+15+15 studiepoeng)

Fagplanen ble godkjent i studieutvalget 10. november 2016. Redaksjonelle endringer lagt inn 20. januar 2020 og 17. desember 2020.

Gjeldende fra høstsemesteret 2020.

Innledning

Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7/trinn 5-10, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 7. juni 2016, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen trinn 1-7/trinn 5-10 av 1. september 2016 og programplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7/trinn 5-10 ved OsloMet - storbyuniversitetet, godkjent av studieutvalget 16. november 2016.

Faget skal representere en progresjon og utvidelse med utgangspunkt i kroppsøvingsfaget i syklus 1. Kroppsøving er et allmenndannende fag som skal inspirere til livslang aktivitet og bevegelsesglede. Kroppsøvingsdidaktikk er de refleksjoner en kan knytte til kroppsøving og undervisning av dette faget, som kan gi økt kunnskap om fagets beskaffenhet, om fagets legitimering og økt kunnskap om hvordan faget kan læres, undervises, utvikles og forskes på.

Gjennom arbeidet med kroppsøvingsdidaktikk skal studenten skaffe seg inngående og avansert kunnskap om faget, fagets rolle og funksjon i skolen. Studenten skal kunne analysere og forholde seg kritisk til nyere nasjonal og internasjonal forskning og anvende denne kunnskapen i profesjonsutøvelsen. Studenten skal skaffe seg innsikt i sentrale undervisnings- og vurderingsformer i kroppsøving, hvordan disse bidrar til elevens læring.

Målgruppe

Studenter som er tatt opp til femårig grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7/trinn 5-10.

Opptakskrav

Faget er tilgjengelig som valgfag for aktive studenter ved grunnskolelærerutdanningen.

Opptak til Kroppsøvingsdidaktikk krever fullført 60 studiepoeng kroppsøving på syklus 1.

Læringsutbytte

Læringsutbyttet er nærmere beskrevet i emneplanene.

Fagets innhold og oppbygging

Kroppsøving og kroppsøvingsdidaktikk (45 studiepoeng) er bygget opp av tre emner à 15 studiepoeng. Emnene er Kroppsøving og kroppsøvingsdidaktikk1, Kroppsøving og kroppsøvingsdidaktikk 2 og Kroppsøving og kroppsøvingsdidaktikk 3. Grunnskolelærerstudenter må velge emne 1 og emne 2 innenfor et fag uavhengig om masteroppgaven skal være i fagdidaktikk eller profesjonsrettet pedagogikk. Emne 3 kan byttes med andre emner i tråd med nasjonale retningslinjer.

Kroppsøving og kroppsøvingsdidaktikk 1 gir kunnskap om teoretiske perspektiv på kropp, fysisk aktivitet og læring. Emnet fokuserer også på tilpasset opplæring og elevmangfold. Kroppsøving og kroppsøvingsdidaktikk 2 fokuserer på kroppsøvingsforskning, vurdering og læring i kroppsøving. Studentene vil i dette emnet også arbeide med digitale uttrykk og ressurser. Kroppsøving og kroppsøvingsdidaktikk 3 fokuserer på friluftslivsdidaktikk, og forskningsmetoder i kroppsøving. Studentene skal også jobbe med prosjektskissen for masteroppgaven i dette emnet.

Fagets arbeids- og undervisningsformer

Arbeid med kroppsøving og kroppsøvingsdidaktikk krever varierte arbeidsformer. Store deler av undervisningen vil foregå i form av forelesninger, seminarer og veiledning. I tillegg vil det benyttes praktisk arbeid/undervisning, ekskursjoner, bruk av digitale verktøy, veiledet praksis og aktiv deltakelse i prosjekter. Det kreves stor grad av selvstendig arbeid med å sette seg inn i pensum.

Læringsledelse og dypere forståelse av elevmangfold

Emnene i masterfaget belyser både barn og unges identitetsarbeid, og hvordan kroppsøvingsundervisningen kan tilpasses alle elevers forutsetning og behov. I denne sammenheng diskuteres det også hvordan kroppsøvingsfaget kan tilpasses et samfunn preget av mangfold. I mangfoldsperspektivet belyses kroppsøving med fokus blant annet på kjønn/seksualitet, etnisitet, religion, funksjonshemming og overvekt.

Forsknings- og utviklingsarbeid relatert til skolen

Undervisningen i masterfaget skal være både forskningsbasert og praksisnært. Dette innebærer at studentene gjennom undervisning får kjennskap til hvordan de kan anvende de teoretiske perspektivene i yrkesutøvelsen. Studentene vil også i undervisningen møte ulike eksempler på hvordan man kan gjennomføre praksisnære forskningsprosjekt i skolen. Masteroppgaven studentene skal skrive skal være profesjonsretta og praksisorientert.

Utvikling av endringskompetanse

Studentenes endringskompetanse utvikles gjennom økt kunnskap, kompetanse og refleksjonsevne i faget. Arbeidskrav og vurderingsformer gir studentene mulighet til å vise og oppøve evne til å bli reflekterte praktikere, som for eksempel gjennom arbeid med vurdering for læring.

Klasseledelse og lærerrollen sett fra faget

Undervisningen skal videreutvikle studenters kunnskap om klasseledelse/undervisning i fag. Undervisningen skal gi studenten avansert kunnskap om faget og fagdidaktiske problemstillinger, slik at studenten kan anvende disse innsikter til å videreutvikle seg som profesjonsutøver i kroppsøvingsfaget. Dette innebærer at studenten kan planlegge og gjennomføre/lede undervisning som fremmer elevens læring i faget, og at studenten på et avansert nivå kan formidle fagdidaktiske problemstillinger knyttet til profesjonsutøvelsen.

Internasjonale perspektiver

Studentene skal kunne analysere og forholde seg kritisk til nyere internasjonal forskning. Dette fordrer at en stor del av pensum er basert på internasjonal forskning på kroppsøvingsfaget. Derfor er deler av pensum på engelsk.

Praksistilknytning

Masteroppgaven studentene skal skrive skal være profesjonsretta og praksisorientert. Studentene skal gjennomføre 10 dagers praksis i løpet av emnet Kroppsøvingsdidaktikk 1. I løpet av denne praksisen skal studentene blant annet analysere og kritisk reflektere over hvordan de teoretiske perspektivene kan anvendes i praksis. Forskningslitteraturen som benyttes i emnene er for en stor del praksisbasert.

Praksisopplæring

Praksisopplæring er nærmere beskrevet i programplanen.

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet.

Se universitetets nettsted for mer informasjon om skikkethetsvurdering.

Arbeidskrav

Det stilles i emnet Kroppsøvingsdidaktikk 3 krav om minimum 80 % deltakelse i all praktisk undervisning både i og ved campus og undervisning som organiseres som egne kurs. Kravet stilles av flere grunner:

• Mye av innholdet i praktiske aktiviteter kan man vanskelig lese seg til og er av en slik art at det ikke kan prøves til eksamen, for eksempel erfaringslæring, ferdighetslæring, progresjonsoppbygging og praksis.
• Noen aktiviteter som for eksempel svømming kan ikke prøves til praktisk-metodisk eksamen.
• Det må et visst antall deltakere til for å kunne gjennomføre enkelte aktiviteter, for eksempel ballspill.
• Det er nødvendig å sikre kompetanse hos studenter i livbergingsaktiviteter som svømming og orientering.

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med fagansvarlig.

Arbeidskrav vurderes til "Godkjent" eller "Ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "Ikke godkjent", har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

I programplanen er de fagovergripende temaene på de ulike studieårene og semestrene beskrevet. I tilknytning til disse kan det være krav til tilstedeværelse og/eller andre arbeidskrav.

Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i den enkelte emneplan.

Vurderings-/eksamensformer

Se emneplanene under punktet Vurderings-/eksamensformer.

Samlet vurdering

Det gis ingen samlet vurdering i Kroppsøving og kroppsøvingsdidaktikk. Emnene vil hver for seg bli oppført på vitnemålet.

Vurderingskriterier

A: Fremragende. Viser fremragende kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser fremragende evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

B: Meget god. Viser meget gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser meget god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

C: God. Viser gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

D: Nokså god. Viser begrensede kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser begrenset evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

E: Tilstrekkelig. Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser noe evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

F: Ikke bestått. Har utilstrekkelig kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser dårlig evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

Rettigheter og plikter ved eksamen

Studentens rettigheter og plikter framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Det benyttes en gradert karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått eksamen.

Intern og ekstern sensor.

Ingen absolutte forkunnskapskrav for studenter i bachelorprogrammet.

For studenter som tar emnet som enkeltemne

Dersom ledig plass kan emnet tas som enkeltemneopptak og opptakskrav er høgskole- og/eller universitetsutdanning i drama- og teaterkommunikasjon tilsvarende 90 studiepoeng (eller tilsvarende utdanning på fagområdet), hvorav 30 studiepoeng må være et påbygningsstudium i dramaturgi (eller tilsvarende utdanning).

I dette emnet er det matematikkundervisningen som står i fokus. På den ene siden ser vi på en del overordnede teorier for matematikkundervisning og har et komparativt perspektiv på disse.

Vi bygger på teorier om lærerkompetanse (sett i sammenheng med teoriene ovenfor) og hvordan lærerkompetanse kan utvikles, for eksempel gjennom Lesson Study. Videre er teorier om utvikling av undervisningsforløp og -ressurser relevant.

På den annen side arbeider vi med et matematisk emne, algebra, og ser på forskning om algebraundervisning, herunder også algebraundervisning basert på matematikkhistorien. En del av litteraturen er forskjellig for studenter på utdanningen for trinn 1-7 og studenter på trinn 5-10, med vekt på henholdsvis begynneropplæring og ungdomstrinnet.

En sentral del av emnet er å bruke utvalgte teorier for å utvikle, prøve ut og evaluere undervisningsopplegg.

Emnet er i stor grad basert på at læringen foregår sammen med andre. En slik læreprosess krever samvær og samarbeid over tid. Det forutsettes derfor at studentene er til stede og aktivt medvirkende i undervisning og gruppearbeid.

Emnet er sterkt prosessorientert og bygger på studentenes egenaktivitet både praktisk og teoretisk. Det legges vekt på at studentene prøver ut forskjellige teaterformer og metoder, samt foretar selvstendige valg i forhold til stoff, konsepsjon og aktører i sine ulike oppgaver.

Det benyttes ulike arbeidsmåter. Arbeidet vil i hovedsak foregå i form av praktiske verksteder med drøfting og utprøving av ideer med tilhørende seminarer og forelesninger. Studentene vil ha stort ansvar for egen læring, organisering og gjennomføring av arbeidet i sine grupper. Forelesninger, demon­strasjons­under­visning og veiledning vil bli gitt etter behov.

Vår 2019 til høst 2019: Emnet tilbys som et valgemne over to semestre.Vår 2020: Emnet tilbys som et valgemne over ett semester.

Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen:

• overvære minst tre teaterforestillinger og gi skriftlig rapport fra disse; gruppearbeid
• to skriftlige oppgaver om regiarbeid i samhandling med medstudenter og andre amatørskuespillere
• overvære visning av medstudents instruksjon av en monolog
• overvære visning av medstudents instruksjon av en scene
• ta imot veiledninger i forbindelse med monolog og dialog
• ta imot to veiledninger i løpet av prosessen med eksamensprosjektet

De skriftlige arbeidskravene vurderes på grunnlag av følgende kriterier:

• om arbeidet er et fullgodt svar på oppgavens ordlyd
• om studentens kunnskaper er reflekterte og analytiske
• studentens evne til å reflektere omkring dramapedagogiske problemstillinger
• om studenten kan anvende sine dramapedagogiske kunnskaper

Obligatorisk tilstedeværelse i undervisning:

Studentene kan ikke ha mer enn 20 % fravær i undervisnings- og veiledningssituasjoner:

deltakelse som skuespiller i én medstudents instruksjonsoppgave (monolog) instruksjon av medstudent i dennes selvvalgte monolog instruksjon av to eksterne amatørskuespillere i selvvalgt dialog instruksjon fra selvvalgt scene i "Regipraksis" Alle helgekurs med fordypning i disse emnene: «Metode for fysiske handlinger», «Teater for og med barn», «Regipraksis»

De skriftlige arbeidskravene vurderes på grunnlag av følgende kriterier:

Ny eksamen våren 2020:

Deleksamen 1 (hjemmeeksamen) skriftlig, vekting 60%

Deleksamen 2 praktisk, vekting 40%

Deleksamen 1 kan påklages, delelsamen 2 kan ikke påklages.

[Tidligere: Eksamen i emnet er todelt:

1. Forestilling/eksamensprosjektet med etterfølgende muntlig problematisering og drøfting

Vurderingen gjøres på grunnlag av estetiske, etiske og pedagogiske kriterier. Det teatrale formspråket, tilpasning til de aktuelle deltakere, stykkets innhold og ulike rammefaktorer skal være ivaretatt av studenten. Videre vurderes studentens refleksjoner og analyse av forestillingen, samt prosessen frem mot den endelige forestillingen. Vanligvis foregår eksamen individuelt, men eksamen kan også avlegges i mindre grupper..

Forestilling med muntlig høring teller 60 prosent av endelig bestått karakter. Eksamensresultat kan ikke påklages.

2. Utviklingsprosjekt

Skriftlig innleveringsoppgave som inneholder en faglig problemstilling knyttet til forestillingen/eksamensprosjektet i deleksamen 1 og aktuell teori. Oppgavens omfang er på mellom 5000- 6000 ord (innholdsfortegnelse og litteraturliste kommer i tillegg).

Utviklingsprosjektet vurderes av to interne sensorer. Utviklingsprosjektet teller 40 prosent av endelig bestått karakter. Ekstern sensor brukes jevnlig. Eksamensresultat kan ikke påklages.]

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått.