MGKP4100 Physical Education Subject Pedagogy 1 Course description

FAGPLAN

Kroppsøving og kroppsøvingsdidaktikk

(15+15+15 studiepoeng)

Fagplanen ble godkjent i studieutvalget 10. november 2016

Gjeldende fra høstsemesteret 2017

Innledning

Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7/trinn 5-10, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 7. juni 2016, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen trinn 1-7/trinn 5-10 av 1. september 2016 og programplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7/trinn 5-10 ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), godkjent av studieutvalget 16. november 2016.

Faget skal representere en progresjon og utvidelse med utgangspunkt i kroppsøvingsfaget i syklus 1. Kroppsøving er et allmenndannende fag som skal inspirere til livslang aktivitet og bevegelsesglede. Kroppsøvingsdidaktikk er de refleksjoner en kan knytte til kroppsøving og undervisning av dette faget, som kan gi økt kunnskap om fagets beskaffenhet, om fagets legitimering og økt kunnskap om hvordan faget kan læres, undervises, utvikles og forskes på.

Gjennom arbeidet med kroppsøvingsdidaktikk skal studenten skaffe seg inngående og avansert kunnskap om faget, fagets rolle og funksjon i skolen. Studenten skal kunne analysere og forholde seg kritisk til nyere nasjonal og internasjonal forskning og anvende denne kunnskapen i profesjonsutøvelsen. Studenten skal skaffe seg innsikt i sentrale undervisnings- og vurderingsformer i kroppsøving, hvordan disse bidrar til elevens læring.

Målgruppe

Studenter som er tatt opp til femårig grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7/trinn 5-10.

Opptakskrav

Faget er tilgjengelig som valgfag for aktive studenter ved grunnskolelærerutdanningen.

Opptak til Kroppsøvingsdidaktikk krever fullført 60 studiepoeng kroppsøving på syklus 1.

Læringsutbytte

Læringsutbyttet er nærmere beskrevet i emneplanene.

Fagets innhold og oppbygging

Kroppsøving og kroppsøvingsdidaktikk (45 studiepoeng) er bygget opp av tre emner à 15 studiepoeng. Emnene er Kroppsøving og kroppsøvingsdidaktikk1, Kroppsøving og kroppsøvingsdidaktikk 2 og Kroppsøving og kroppsøvingsdidaktikk 3. Grunnskolelærerstudenter må velge emne 1 og emne 2 innenfor et fag uavhengig om masteroppgaven skal være i fagdidaktikk eller profesjonsrettet pedagogikk. Emne 3 kan byttes med andre emner i tråd med nasjonale retningslinjer.

Kroppsøving og kroppsøvingsdidaktikk 1 gir kunnskap om teoretiske perspektiv på kropp, fysisk aktivitet og læring. Emnet fokuserer også på tilpasset opplæring og elevmangfold. Kroppsøving og kroppsøvingsdidaktikk 2 fokuserer på kroppsøvingsforskning, vurdering og læring i kroppsøving. Studentene vil i dette emnet også arbeide med digitale uttrykk og ressurser. Kroppsøving og kroppsøvingsdidaktikk 3 fokuserer på friluftslivsdidaktikk, og forskningsmetoder i kroppsøving. Studentene skal også jobbe med prosjektskissen for masteroppgaven i dette emnet.

Fagets arbeids- og undervisningsformer

Arbeid med kroppsøving og kroppsøvingsdidaktikk krever varierte arbeidsformer. Store deler av undervisningen vil foregå i form av forelesninger, seminarer og veiledning. I tillegg vil det benyttes praktisk arbeid/undervisning, ekskursjoner, bruk av digitale verktøy, veiledet praksis og aktiv deltakelse i prosjekter. Det kreves stor grad av selvstendig arbeid med å sette seg inn i pensum.

Læringsledelse og dypere forståelse av elevmangfold

Emnene i masterfaget belyser både barn og unges identitetsarbeid, og hvordan kroppsøvingsundervisningen kan tilpasses alle elevers forutsetning og behov. I denne sammenheng diskuteres det også hvordan kroppsøvingsfaget kan tilpasses et samfunn preget av mangfold. I mangfoldsperspektivet belyses kroppsøving med fokus blant annet på kjønn/seksualitet, etnisitet, religion, funksjonshemming og overvekt.

Forsknings- og utviklingsarbeid relatert til skolen

Undervisningen i masterfaget skal være både forskningsbasert og praksisnært. Dette innebærer at studentene gjennom undervisning får kjennskap til hvordan de kan anvende de teoretiske perspektivene i yrkesutøvelsen. Studentene vil også i undervisningen møte ulike eksempler på hvordan man kan gjennomføre praksisnære forskningsprosjekt i skolen. Masteroppgaven studentene skal skrive skal være profesjonsretta og praksisorientert.

Utvikling av endringskompetanse

Studentenes endringskompetanse utvikles gjennom økt kunnskap, kompetanse og refleksjonsevne i faget. Arbeidskrav og vurderingsformer gir studentene mulighet til å vise og oppøve evne til å bli reflekterte praktikere, som for eksempel gjennom arbeid med vurdering for læring.

Klasseledelse og lærerrollen sett fra faget

Undervisningen skal videreutvikle studenters kunnskap om klasseledelse/undervisning i fag. Undervisningen skal gi studenten avansert kunnskap om faget og fagdidaktiske problemstillinger, slik at studenten kan anvende disse innsikter til å videreutvikle seg som profesjonsutøver i kroppsøvingsfaget. Dette innebærer at studenten kan planlegge og gjennomføre/lede undervisning som fremmer elevens læring i faget, og at studenten på et avansert nivå kan formidle fagdidaktiske problemstillinger knyttet til profesjonsutøvelsen.

Internasjonale perspektiver

Studentene skal kunne analysere og forholde seg kritisk til nyere internasjonal forskning. Dette fordrer at en stor del av pensum er basert på internasjonal forskning på kroppsøvingsfaget. Derfor er deler av pensum på engelsk.

Praksistilknytning

Masteroppgaven studentene skal skrive skal være profesjonsretta og praksisorientert. Studentene skal gjennomføre 10 dagers praksis i løpet av emnet Kroppsøvingsdidaktikk 1. I løpet av denne praksisen skal studentene blant annet analysere og kritisk reflektere over hvordan de teoretiske perspektivene kan anvendes i praksis. Forskningslitteraturen som benyttes i emnene er for en stor del praksisbasert.

Praksisopplæring

Praksisopplæring er nærmere beskrevet i programplanen.

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet.

Se høgskolens nettsted for mer informasjon om skikkethetsvurdering.

Arbeidskrav

Det stilles i emnet Kroppsøvingsdidaktikk 3 krav om minimum 80 % deltakelse i all praktisk undervisning både i og ved campus og undervisning som organiseres som egne kurs. Kravet stilles av flere grunner:

• Mye av innholdet i praktiske aktiviteter kan man vanskelig lese seg til og er av en slik art at det ikke kan prøves til eksamen, for eksempel erfaringslæring, ferdighetslæring, progresjonsoppbygging og praksis.
• Noen aktiviteter som for eksempel svømming kan ikke prøves til praktisk-metodisk eksamen.
• Det må et visst antall deltakere til for å kunne gjennomføre enkelte aktiviteter, for eksempel ballspill.
• Det er nødvendig å sikre kompetanse hos studenter i livbergingsaktiviteter som svømming og orientering.

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med fagansvarlig.

Arbeidskrav vurderes til ”Godkjent” eller ”Ikke godkjent”. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen ”Ikke godkjent”, har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

I programplanen er de fagovergripende temaene på de ulike studieårene og semestrene beskrevet. I tilknytning til disse kan det være krav til tilstedeværelse og/eller andre arbeidskrav.

Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i den enkelte emneplan.

Vurderings-/eksamensformer

Se emneplanene under punktet Vurderings-/eksamensformer.

Samlet vurdering

Det gis ingen samlet vurdering i Kroppsøving og kroppsøvingsdidaktikk. Emnene vil hver for seg bli oppført på vitnemålet.

Vurderingskriterier

A: Fremragende. Viser fremragende kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser fremragende evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

B: Meget god. Viser meget gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser meget god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

C: God. Viser gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

D: Nokså god. Viser begrensede kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser begrenset evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

E: Tilstrekkelig. Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser noe evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

F: Ikke bestått. Har utilstrekkelig kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser dårlig evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

Rettigheter og plikter ved eksamen

Studentens rettigheter og plikter framgår av forskrift om studier og eksamen ved Oslomet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Kroppsøving og kroppsøvingsdidaktikk 1 vil gi studentene inngående kunnskap om teoretiske perspektiver på fysisk aktivitet, kropp og læring. Emnet fokuserer på hvordan undervisning i kroppsøving kan tilpasses alle elevers forutsetninger og behov, og vil spesielt fokusere på hvilken rolle fysisk aktivitet og kropp har i et samfunn preget av mangfold.

Ingen.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har avansert kunnskap i kroppsøving og kroppsøvingsdidaktikk
• har inngående kunnskap om sentrale teoretiske perspektiv som omhandler kropp, fysisk aktivitet og læring
• har inngående kunnskap om hvordan opplæringen kan tilpasses alle elevers forutsetninger og behov

Ferdigheter

Studenten

• kan analysere og forholde seg kritisk til nasjonal og internasjonal forskning på kropp, fysisk aktivitet og læring og kan anvende denne kunnskapen i profesjonsutøvelsen
• kan analysere faglige problemstillinger basert på kunnskap om kroppsøvingsfagets egenart, verdigrunnlag og historie og bruke slik innsikt i undervisning, forskings- og utviklingsarbeid
• kan kritisk anvende forskningsbasert profesjonsretta kunnskap i kroppsøvingsfaget til utforsking av nye problemområder
• kan planlegge og gjennomføre undervisning i kroppsøvingsfaget som fremmer elevens vitenskapelige tenkemåter
• kan analysere og drøfte forholdet mellom identitet, fysisk aktivitet og læring

Generell kompetanse

Studenten

• kan på et avansert nivå formidle og kommunisere om faglige problemstillinger knyttet til profesjonsutøvelsen
• kan analysere og vurdere relevante faglige og etiske problemstillinger i tilknytning til fysisk aktivitet, kropp og læring, og bidra til utvikling av faglig fellesskap på den enkelte skole
• kan bidra til utviklingsarbeid som fremmer faglig og pedagogisk nytenkning i skolen
• kan reflektere kritisk over hvilken rolle fysisk aktivitet og kropp har i et samfunn preget av mangfold

Se fagplanen.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter. Se mer informasjon i den innledende delen av fagplanen.

• Studentene skal i grupper lage og presentere et undervisningsopplegg som bygger på én av artiklene i pensum. Undervisningsopplegget presenteres muntlig for medstudentene. Omfang ca. 20 minutter.

Individuell muntlig eksamen på ca. 40 minutter. Det legges vekt på evne til å kunne trekke linjer, få frem perspektiver og kontraster og å se sammenhenger.

Ny/utsatt eksamen

Ny/utsatt eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen.

Ingen hjelpemidler tillatt ved eksamen.

Det benyttes gradert karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått eksamen.

Det benyttes intern og ekstern sensor.