Programplaner og emneplaner - Student
MGKP4100 Physical Education Subject Pedagogy 1 Course description
- Course name in Norwegian
- Kroppsøving og kroppsøvingsdidaktikk 1
- Study programme
-
Master's Degree Programme - Primary and Lower Secondary Teacher Education for Years 1-7Master's Degree Programme - Primary and Lower Secondary Teacher Education for Years 5-10
- Weight
- 15.0 ECTS
- Year of study
- 2019/2020
- Programme description
- Course history
-
Description of integrated courses
FAGPLAN
Kroppsøving og kroppsøvingsdidaktikk
(15+15+15 studiepoeng)
Fagplanen ble godkjent i studieutvalget 10. november 2016
Gjeldende fra høstsemesteret 2017
Innledning
Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7/trinn 5-10, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 7. juni 2016, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen trinn 1-7/trinn 5-10 av 1. september 2016 og programplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7/trinn 5-10 ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), godkjent av studieutvalget 16. november 2016.
Faget skal representere en progresjon og utvidelse med utgangspunkt i kroppsøvingsfaget i syklus 1. Kroppsøving er et allmenndannende fag som skal inspirere til livslang aktivitet og bevegelsesglede. Kroppsøvingsdidaktikk er de refleksjoner en kan knytte til kroppsøving og undervisning av dette faget, som kan gi økt kunnskap om fagets beskaffenhet, om fagets legitimering og økt kunnskap om hvordan faget kan læres, undervises, utvikles og forskes på.
Gjennom arbeidet med kroppsøvingsdidaktikk skal studenten skaffe seg inngående og avansert kunnskap om faget, fagets rolle og funksjon i skolen. Studenten skal kunne analysere og forholde seg kritisk til nyere nasjonal og internasjonal forskning og anvende denne kunnskapen i profesjonsutøvelsen. Studenten skal skaffe seg innsikt i sentrale undervisnings- og vurderingsformer i kroppsøving, hvordan disse bidrar til elevens læring.
Målgruppe
Studenter som er tatt opp til femårig grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7/trinn 5-10.
Opptakskrav
Faget er tilgjengelig som valgfag for aktive studenter ved grunnskolelærerutdanningen.
Opptak til Kroppsøvingsdidaktikk krever fullført 60 studiepoeng kroppsøving på syklus 1.
Læringsutbytte
Læringsutbyttet er nærmere beskrevet i emneplanene.
Fagets innhold og oppbygging
Kroppsøving og kroppsøvingsdidaktikk (45 studiepoeng) er bygget opp av tre emner à 15 studiepoeng. Emnene er Kroppsøving og kroppsøvingsdidaktikk1, Kroppsøving og kroppsøvingsdidaktikk 2 og Kroppsøving og kroppsøvingsdidaktikk 3. Grunnskolelærerstudenter må velge emne 1 og emne 2 innenfor et fag uavhengig om masteroppgaven skal være i fagdidaktikk eller profesjonsrettet pedagogikk. Emne 3 kan byttes med andre emner i tråd med nasjonale retningslinjer.
Kroppsøving og kroppsøvingsdidaktikk 1 gir kunnskap om teoretiske perspektiv på kropp, fysisk aktivitet og læring. Emnet fokuserer også på tilpasset opplæring og elevmangfold. Kroppsøving og kroppsøvingsdidaktikk 2 fokuserer på kroppsøvingsforskning, vurdering og læring i kroppsøving. Studentene vil i dette emnet også arbeide med digitale uttrykk og ressurser. Kroppsøving og kroppsøvingsdidaktikk 3 fokuserer på friluftslivsdidaktikk, og forskningsmetoder i kroppsøving. Studentene skal også jobbe med prosjektskissen for masteroppgaven i dette emnet.
Fagets arbeids- og undervisningsformer
Arbeid med kroppsøving og kroppsøvingsdidaktikk krever varierte arbeidsformer. Store deler av undervisningen vil foregå i form av forelesninger, seminarer og veiledning. I tillegg vil det benyttes praktisk arbeid/undervisning, ekskursjoner, bruk av digitale verktøy, veiledet praksis og aktiv deltakelse i prosjekter. Det kreves stor grad av selvstendig arbeid med å sette seg inn i pensum.
Læringsledelse og dypere forståelse av elevmangfold
Emnene i masterfaget belyser både barn og unges identitetsarbeid, og hvordan kroppsøvingsundervisningen kan tilpasses alle elevers forutsetning og behov. I denne sammenheng diskuteres det også hvordan kroppsøvingsfaget kan tilpasses et samfunn preget av mangfold. I mangfoldsperspektivet belyses kroppsøving med fokus blant annet på kjønn/seksualitet, etnisitet, religion, funksjonshemming og overvekt.
Forsknings- og utviklingsarbeid relatert til skolen
Undervisningen i masterfaget skal være både forskningsbasert og praksisnært. Dette innebærer at studentene gjennom undervisning får kjennskap til hvordan de kan anvende de teoretiske perspektivene i yrkesutøvelsen. Studentene vil også i undervisningen møte ulike eksempler på hvordan man kan gjennomføre praksisnære forskningsprosjekt i skolen. Masteroppgaven studentene skal skrive skal være profesjonsretta og praksisorientert.
Utvikling av endringskompetanse
Studentenes endringskompetanse utvikles gjennom økt kunnskap, kompetanse og refleksjonsevne i faget. Arbeidskrav og vurderingsformer gir studentene mulighet til å vise og oppøve evne til å bli reflekterte praktikere, som for eksempel gjennom arbeid med vurdering for læring.
Klasseledelse og lærerrollen sett fra faget
Undervisningen skal videreutvikle studenters kunnskap om klasseledelse/undervisning i fag. Undervisningen skal gi studenten avansert kunnskap om faget og fagdidaktiske problemstillinger, slik at studenten kan anvende disse innsikter til å videreutvikle seg som profesjonsutøver i kroppsøvingsfaget. Dette innebærer at studenten kan planlegge og gjennomføre/lede undervisning som fremmer elevens læring i faget, og at studenten på et avansert nivå kan formidle fagdidaktiske problemstillinger knyttet til profesjonsutøvelsen.
Internasjonale perspektiver
Studentene skal kunne analysere og forholde seg kritisk til nyere internasjonal forskning. Dette fordrer at en stor del av pensum er basert på internasjonal forskning på kroppsøvingsfaget. Derfor er deler av pensum på engelsk.
Praksistilknytning
Masteroppgaven studentene skal skrive skal være profesjonsretta og praksisorientert. Studentene skal gjennomføre 10 dagers praksis i løpet av emnet Kroppsøvingsdidaktikk 1. I løpet av denne praksisen skal studentene blant annet analysere og kritisk reflektere over hvordan de teoretiske perspektivene kan anvendes i praksis. Forskningslitteraturen som benyttes i emnene er for en stor del praksisbasert.
Praksisopplæring
Praksisopplæring er nærmere beskrevet i programplanen.
Skikkethetsvurdering
Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet.
Se høgskolens nettsted for mer informasjon om skikkethetsvurdering.
Arbeidskrav
Det stilles i emnet Kroppsøvingsdidaktikk 3 krav om minimum 80 % deltakelse i all praktisk undervisning både i og ved campus og undervisning som organiseres som egne kurs. Kravet stilles av flere grunner:
- Mye av innholdet i praktiske aktiviteter kan man vanskelig lese seg til og er av en slik art at det ikke kan prøves til eksamen, for eksempel erfaringslæring, ferdighetslæring, progresjonsoppbygging og praksis.
- Noen aktiviteter som for eksempel svømming kan ikke prøves til praktisk-metodisk eksamen.
- Det må et visst antall deltakere til for å kunne gjennomføre enkelte aktiviteter, for eksempel ballspill.
- Det er nødvendig å sikre kompetanse hos studenter i livbergingsaktiviteter som svømming og orientering.
Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med fagansvarlig.
Arbeidskrav vurderes til ”Godkjent” eller ”Ikke godkjent”. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen ”Ikke godkjent”, har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.
I programplanen er de fagovergripende temaene på de ulike studieårene og semestrene beskrevet. I tilknytning til disse kan det være krav til tilstedeværelse og/eller andre arbeidskrav.
Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i den enkelte emneplan.
Vurderings-/eksamensformer
Se emneplanene under punktet Vurderings-/eksamensformer.
Samlet vurdering
Det gis ingen samlet vurdering i Kroppsøving og kroppsøvingsdidaktikk. Emnene vil hver for seg bli oppført på vitnemålet.
Vurderingskriterier
A: Fremragende. Viser fremragende kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser fremragende evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.
B: Meget god. Viser meget gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser meget god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.
C: God. Viser gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.
D: Nokså god. Viser begrensede kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser begrenset evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.
E: Tilstrekkelig. Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser noe evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.
F: Ikke bestått. Har utilstrekkelig kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser dårlig evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.
Rettigheter og plikter ved eksamen
Studentens rettigheter og plikter framgår av forskrift om studier og eksamen ved Oslomet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.
Introduction
Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte, definert for områdene kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:;
Kunnskap
Studenten har
- utvidet kunnskap om norskfaget og norskfagets ulike tekster i historisk perspektiv, inkludert læreplankunnskap
- utvidet kunnskap om norskdidaktiske utfordringer i et flerspråklig, flerkulturelt og internasjonalt perspektiv
- fordypet forskningsbasert kunnskap om litteraturens potensial til å utvide elevenes forståelse av seg selv og andre
- fordypet kunnskap om literacy som dannelsesbegrep og som mulighet til å forstå, fortolke og skape tekst
- inngående kunnskap om og forståelse av litteraturens danningsmuligheter og estetikk
- inngående kunnskap om forholdet mellom barn og unges lese- og skriveutvikling og samfunnets sjangrer og språkbruk i ulike medier
- utvidet kunnskap om bruk av skjønnlitteratur i begynneropplæringen (for trinn 1-7) / ungdomstrinnet (for trinn 5-10)
- utvidet kunnskap om tekster som kan engasjere barn og unge
Ferdigheter
Studenten kan
- planlegge og gjennomføre undervisning basert på didaktisk refleksjon i norskfaget
- analysere og formidle litterære tekster som kan engasjere barn og unge og utvikle bredde- og dybdelesing
- analysere og formidle barne- og ungdomslitteratur i ulike medier for å fremme leselyst og lesemotivasjon hos både gutter og jenter
- problematisere faglig relevante sammenhenger innen norsk og norskdidaktikk på en forskningsmessig måte
- håndtere fagspørsmål på en faglig og forskningsmessig forsvarlig måte
- redegjøre skriftlig og muntlig på en kompetent norskfaglig måte
Generell kompetanse
Studenten kan
- bidra kunnskapsmessig til fagutvikling innenfor norsk og norskdidaktikk i grunnopplæringen
- formidle forskningsbasert kunnskap i norsk og norskdidaktikk skriftlig og muntlig på en reflektert og faglig forsvarlig måte
- bruke sin kunnskap med faglig integritet og etisk bevissthet
Required preliminary courses
Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges:
Arbeidskrav 1: Produksjon av en sammensatt tekst til undervisningsformål som knyttes til et tema innenfor Engelskdidaktikk 1: Analytisk profesjonsutøvelse. Veiledende omfang avhengig av modalitet på den sammensatte teksten er 1000 ord (f.eks. narrativ tekst), 8 sider (f.eks. bildebok) eller 10 minutter (f.eks. video), +/- 10%. I tillegg skal det leveres et notat på ca. 300 ord som drøfter utformningen av teksten i lys av pensum. Formålet med arbeidskravet er å gi studentene mulighet å fordype seg i tekstarbeid i engelsk. Oppgaven utføres i par.
Arbeidskrav 2: Innlevering av notat før veiledning på fagartikkelen (eksamen) med utdrag av oppgaveteksten på 800 ord (+/- 10%) på engelsk. Individuell oppgave.
Learning outcomes
Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter. Se nærmere informasjon i den innledende fagplandelen. Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges:
1. Seminarframlegg i gruppe. Arbeidskravet er todelt:
- En faglig fremstilling av et selvstendig valgt tema knyttet til pensum og perspektiver i emnet. Framlegget utformes som en kort forelesning der sentrale innsikter settes inn i en litteraturdidaktisk sammenheng og presenteres for medstudenter. Framlegget skal ha et omfang på 20 minutter
- Den andre delen av arbeidskravet innebærer å gi en muntlig respons til en annen gruppes framlegg. Responsen skal presenteres rett etter framlegget. Den har en tidsramme på 10 minutter som inkluderer tid til spørsmål rettet til den andre gruppen.
2. Innleveringer i forbindelse med veiledning på fagartikkel (se under Vurdering):
·;;;;;;;; Problemstilling til fagartikkelen
·;;;;;;;; Notat på 1000 ord +/- 10% før veiledning. Samme målform som fagartikkelen (nynorsk).
Content
All læring i kroppsøving er preget av kroppslig erfaring. Det legges derfor vekt på teoretiske perspektiv som drøfter forholdet mellom kropp og læring. Sentrale teoretiske perspektiv kan være:
- Kropp og fenomenologi
- Sosio-kulturelt perspektiv på kropp
- Sosialkonstruktivistisk perspektiv på kropp
Emnet belyser også kroppens sentrale betydning i identitetsarbeid. I tillegg fokuseres det på hvordan kroppsøvingsundervisningen kan tilpasses alle elevers forutsetning og behov. I denne sammenheng diskuteres det også hvordan kroppsøvingsfaget kan tilpasses et samfunn preget av mangfold. Studentene skal gjennomføre 10 dagers skolepraksis i kroppsøving, hvor de vil arbeide med å anvende de teoretiske perspektivene i praksis.
Teaching and learning methods
All aids are permitted, as long as the rules for source referencing are complied with.
Course requirements
Det benyttes en gradert karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått eksamen.
Assessment
Eksamen vurderes av en intern og en ekstern sensor.
Permitted exam materials and equipment
Norsk og norskdidaktikk
(15+15+15 studiepoeng)
Fagplanen ble godkjent i studieutvalget 9. november 2016
Revisjon godkjent av utdanningsutvalget 17. februar 2020
Redaksjonell endring lagt inn 9. desember 2020, 18. desember 2020, 29. januar 2021 og 17. januar 2022
Gjeldende fra høstsemesteret 2022
;
Innledning
Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7/trinn 5-10 trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 7. juni 2016, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen trinn 1-7/trinn 5-10 av 1. september 2016 og programplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7/trinn 5-10 ved OsloMet - storbyuniversitetet (OsloMet), godkjent av studieutvalget 16. november 2016.
;
Fagfordypningen i norsk og norskdidaktikk skal gi faglig og didaktisk kunnskap om språk og litteratur i Norge, og også om nordiske og andre kulturers språk, fortellinger og litteratur. Sentrale temaer er elevenes utvikling av muntlige ferdigheter, skriving og lesing, også i et andrespråksperspektiv. Emnet skal særskilt legge til rette for teoretisk refleksjon og analyse basert på faglig og didaktisk forståelse og fortolkning av språk og litteratur. Fagfordypningen skal gi utvidet innsikt i litterære tekster som kan engasjere barn og unge, og gi utvidet fagdidaktisk kunnskap om sammensatte tekster i ulike medier, fagtekster og ulike skjønnlitterære sjangre for barn, ungdom og voksne.
;
Målgruppe
Studenter som er tatt opp til femårig grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7/trinn 5-10.
;
Opptakskrav
Faget er tilgjengelig som valgfag for aktive studenter ved grunnskolelærerutdanningen.
;
Opptak til Norskdidaktikk krever fullført 60 studiepoeng Norsk på syklus 1.
;
Læringsutbytte
Læringsutbyttet er nærmere beskrevet i emneplanene.
;
Fagets innhold og oppbygging
Masterfaget i norsk og norskdidaktikk (45 studiepoeng) er bygget opp av tre emner à 15 studiepoeng. Emnene er Norskdidaktikk 1, som tar opp litterære emner, Norskdidaktikk 2, som tar opp språklige emner, og Norskdidaktikk 3, som gir muligheter for å velge emner innenfor et gitt tilbud. Grunnskolelærerstudenter må velge emne 1 og emne 2 innenfor et fag uavhengig om masteroppgaven skal være i fagdidaktikk eller profesjonsrettet pedagogikk. Emne 3 kan byttes med andre emner i tråd med nasjonale retningslinjer.
;
Fagets arbeids- og undervisningsformer
Undervisningen på emnet vil i hovedsak være i form av forelesninger og/eller seminarer og veiledning. Emnet krever stor grad av selvstendig arbeid med å sette seg inn i pensum.
;
Læringsledelse og dypere forståelse av elevmangfold
Norsk er et dannelsesfag der likestilling og toleranse for mangfold står sentralt. I norskstudiet får studentene forskningsbasert innsikt i hvordan elever føres inn i førstespråkets fagdiskurser. Gjennom undervisning og praksiserfaringer blir studentene bevisstgjort elevers individuelle særtrekk, kjønn og språklig og kulturell bakgrunn, slik at de kan gi tilpasset opplæring til beste for hver enkelt elev.
;
Forsknings- og utviklingsarbeid relatert til skolen
Emnenes fagpensum knyttes til en selvstendig utarbeidelse av en prosjektskisse til masteroppgaven som del av Emne 2. Denne skissen skal inkludere både vitenskapsteoretiske og metodiske vinklinger som skal gi svar på norskfaglige og norskdidaktiske forskningsspørsmål.
;
Utvikling av endringskompetanse
Fagpensumet skal gi grunnleggende kunnskap og kritiske perspektiver på den norske skolen, lære- og fagplaner, elevers læring og på norskfaglig praksis, også i et historisk perspektiv. Denne kunnskapsbaserte, kritiske tilnærming til skole og læring forbereder studentene til en skole- og undervisningshverdag i kontinuerlig endring.
;
Klasseledelse og lærerrollen sett fra faget
Lærerrollen er uløselig knyttet til fagets undervisningsstrategier, i norskfaget gjelder dette spesielt dialogiske undervisningsformer. Studiet skal rette oppmerksomheten mot slike undervisningsformer fordi disse kan fungere inkluderende i et mangfoldig klassemlijø. Fordi norskfaget har et spesielt ansvar for tekstopplæring, vil studiet gjennomgående diskutere nyere literacy-perspektiver.
;
Internasjonale perspektiver
Som kultur- og språkfag står norskfaget i et dynamisk forhold til internasjonale strømninger. Norskfaget i skolen skal inkludere elever som ikke har norsk som førstepråk, men har norsk som opplæringsspråk. Dette mangfoldet skal benyttes som en ressurs, både ved at det synliggjør «det norske» og ved at det endrer «det norske» på en inkluderende måte. Likheter og ulikheter med de skandinaviske landene kan også utnyttes, og legge grunnen for et fortsatt nært kulturelt og demokratisk samarbeid mellom landene. Som didaktisk formidlings- og vitenskapsfag drar norskfaget veksler på språk og litteratur fra andre land. Pensum er på engelsk og skandinaviske språk. Noe av undervisningen kan blir gitt på engelsk.
;
Praksistilknytning
I løpet av masteremnene skal studentene ha 30 dager praksisstudium. Norskdidaktiske problemstillinger aktualisert i løpet av praksisbolkene tas opp i seminargrupper.
;
Praksisopplæring
Praksisopplæring er nærmere beskrevet i programplanen.
;
Skikkethetsvurdering
Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet.
;
Se universitetets nettsted for mer informasjon om skikkethetsvurdering.
;
Arbeidskrav
Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med ansvarlig faglærer.
;
Arbeidskrav vurderes til "Godkjent" eller "Ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "Ikke godkjent", har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.
;
I programplanen er de fagovergripende temaene på de ulike studieårene og semestrene beskrevet. I tilknytning til disse kan det være krav til tilstedeværelse og/eller andre arbeidskrav.
;
Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i den enkelte emneplan.
;
Vurderings-/eksamensformer
Se emneplanene under punktet Vurderings-/eksamensformer.
;
Samlet vurdering
Det gis ingen samlet vurdering i Norsk og norskdidaktikk. Emnene vil hver for seg bli oppført på vitnemålet.
;
Vurderingskriterier
A: Fremragende. Viser fremragende kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser fremragende evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø. Arbeidet er særdeles godt og korrekt formulert språklig.
;
B: Meget god. Viser meget gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser meget god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø. Arbeidet er svært godt og korrekt formulert språklig.
;
C: God. Viser gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø. Arbeidet er godt og korrekt formulert språklig.
;
D: Nokså god. Viser begrensede kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser begrenset evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø. Arbeidet er delvis godt og korrekt formulert språklig.
;
E: Tilstrekkelig. Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser noe evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø. Arbeidet tilfredsstiller minimumskravene til god og korrekt språklig framstilling.
;
F: Ikke bestått. Har utilstrekkelig kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser dårlig evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø og/eller arbeidet tilfredsstiller ikke minimumskravene til god og korrekt språklig framstilling.
;
Rettigheter og plikter ved eksamen
Studentens rettigheter og plikter framgår av forskrift om studier og eksamen ved Oslomet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.
Grading scale
Det benyttes gradert karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått eksamen.
Examiners
SYKK1000 and SYKP1000 overlap 100 %.