MGFR6200 French and Didactics for French 1, Module 2 Course description

Studieprogrammet er inndelt i tre undervisningsperioder med om lag seks måneder i hver periode. Undervisningen i de enkelte fagområdene gjennomføres som samlinger med to til fem dagers varighet. Det holdes syv samlinger fordelt på tre semestre. Mellom samlingene arbeider studentene med litteratur, ferdighetstrening, gruppecoaching og forberedelse til muntlige og skriftlige presentasjoner.

Undervisningen gjennomføres som samlinger med forelesninger, diskusjoner, gruppearbeid i læringsgrupper, studentpresentasjoner og seminarer. Oppgaveskriving (arbeidskrav) legges mellom samlingene. Stor grad av egenaktivitet er en forutsetning for gjennomføringen. Undervisningen vil i stor grad være problembasert, og det vil bli tatt utgangspunkt i praksisnær forskning, nasjonale satsinger og caser fra studentenes egen kommune og skole.

Det forventes at studentene medvirker aktivt gjennom hele studieløpet ved å undersøke og drøfte faglige utfordringer i sin egen arbeidssituasjon og presentere egne behov for kompetanseutvikling knyttet til de ulike fagområdene i studiet.

Studenten skal utarbeide en plan for og gjennomføre ett skoleutviklingsprosjekt knyttet til ledelse, implementering, samhandling med lærernes fellesskap og estimerte effekter på elevenes læring. Gjennom skoleutviklingsprosjektet på egen skole skal studenten arbeide systematisk med problemstillinger basert i skolens endrings- og utviklingsbehov. Koblingen til lederjobben, og relasjonen til skoleeier, ivaretas gjennom skoleutviklingsprosjektet, casearbeid, ferdighetstrening, gruppecoaching og prosesser i læringsgruppen. I alle fagområdene blir studenten vurdert i forhold til anvendelsen av lærestoffet knyttet til egen arbeidssituasjon.

Veiledning

Hver student blir knyttet til en læringsgruppe ved studiestart. Hver student får faglig veiledning i arbeidet med skoleutviklingsprosjektet og de obligatoriske arbeidskravene. Veiledningen gis både skriftlig og muntlig, og den skal være konstruktiv, konkret og kriteriebasert og bygger på de faglige målene i studiet. Studentene oppfordres også til å veilede hverandre både i arbeid som foregår på samlingene og mellom samlingene.

Gruppecoaching

Gruppecoaching utgjør en sentral del av utdanningen. Coachingen gjennomføres i læringsgruppene på tre av samlingene. Hver gruppe ledes av en erfaren coach. Coachingen har til hensikt å bidra til å tydeliggjøre egen lederrolle og lederidentitet, utvikle trygghet i lederrollen og lede fram til et bredere handlingsrepertoar. Studentene må gjøre et forarbeid til coachingøktene.

Arbeidskrav og faglig aktivitet med krav om deltakelse

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter. Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til «Godkjent» eller «Ikke godkjent». Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen «Ikke godkjent», har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Studenter må da selv avtale ny vurdering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer.

Arbeidskrav

Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges:

Arbeidskrav 1 Definere og formulere utviklingsområde (ca. to A-sider). Oppgaven består av en praktisk/teoretisk oppgave knyttet til oppstart av skoleutviklingsprosjektet. Formålet er at studentene skal

• få erfaring med å planlegge et utviklingsarbeid ved egen skole
• utvikle kunnskap om faser i utviklingsarbeid og ledelsens rolle i dette
• kunne anvende forskningslitteratur om skoleutvikling som kunnskapsgrunnlag i planleggingsarbeidet

Arbeidskrav 2: Gjennomføre et avgrenset kartleggingsarbeid relatert til skoleutviklingsprosjektet (maks fire A4 sider). Arbeidskravet består av en praktisk/teoretisk oppgave knyttet til empirisk og historisk analyse av skoledata. Formålet er at studentene skal:

• få erfaring med å planlegge og gjennomføre et avgrenset kartleggingsarbeid relatert til skoleutviklingsprosjektet (kvantitativ eller kvalitativt)
• kunne anvende forskningslitteratur om skoledata som grunnlag for skoleutvikling

Arbeidskrav 3: Gjennomføre en avgrenset organisasjonsanalyse som basis for utvikling av tiltak i skoleutviklingsprosjektet (maks fire A4 sider). Studenten skal gjennomføre en organisasjonsanalyse relatert til skoleutviklingsprosjektet, de leder og drøfte funnene i lys av relevant litteratur. Formålet er at studenten skal:

• kunne presentere en analyse av trekk/sider ved skolen som organisasjon som har relevans for skoleutviklingsprosjektet
• kunne analysere og drøfte organisatoriske trekk som antas å ha betydning for gjennomføring av utviklingsprosjektet og ledelse av dette

Arbeidskrav 4: Skygge en læringspartner som leder en diskusjon i skolens profesjonelle fellesskap, og gi en skriftlig tilbakemelding ut fra gitte kriterier for effektiv ledelse (maks tre A4 sider). Arbeidskravet har som formål at studenten skal:

• å kunnskap om og erfaring med skygging som metode
• utvikle ferdigheter i å observere situasjoner i praksis
• kunne analysere observasjonsdata i lys av teori
• få utvidet kunnskap om ledelsesfaglige problemstillinger knyttet til fase 5 Implementeringsfasen i skoleutviklingsprosjektet

Arbeidskrav 5: Observere et utvalg lærere som har gjort et endringsarbeid på egen skole og gjennomføre samtaler med de samme lærerne for å vurdere om utviklingsarbeidet har ført til ny praksis. Formålet er at studenten skal:

• få kunnskap om og erfaring med observasjon og intervju som metode
• utvikle ferdigheter i å analysere praksissituasjoner
• kunne analysere observasjons- og intervjudata i lys av formålet med utviklingsarbeidet og relevant teori

Arbeidskrav 6: Individuelt skriftlig skoleutviklingsprosjekt (SUP) i et omfang av 10 sider (ca. 4000 ord). Arbeidskravet har som formål å samle de sju arbeidskravene i en sammenhengende tekst der studentene i ettertid reflekterer over utviklingsarbeidets ulike faser og gi en evaluering av prosjektet. Oppgaven skal avsluttes med en betraktning av seg selv som leder.

Faglig aktivitet med krav om deltakelse

Studentene deles inn i læringsgrupper på seks studenter. Læringsgruppene arbeider sammen både på og mellom samlingene, gir hverandre tilbakemelding på arbeid med skoleutviklingsprosjektet og utgjør også coachinggrupper som møtes tre ganger gjennom studiet. Studentene har utdanningsbakgrunn med ulik faglig fordypning og undervisnings- og ledererfaring fra ulike skoleslag. I læringsløpet skal studentene dele erfaringer og faglig kompetanse med hverandre, slik at mangfold og variasjon i fagbakgrunn og erfaringer utnyttes som ressurs for gjensidig læring. Denne typen faglig aktivitet kan ikke tilegnes ved selvstudium, men må opparbeides gjennom reell dialog med medstudenter og lærere. Det er derfor obligatorisk deltakelse på alle deler av samlingene. Manglende deltakelse medfører at studenten ikke får avlegge eksamen. Sykdom fritar ikke for kravet om deltakelse. For å få avlegge eksamen kreves minimum 80 prosent deltakelse. Av velferdsgrunner kan det gis fritak for undervisning inntil et maksimum av 20 prosent samlet undervisningstid for hvert emne.

x

Muntlig eksamen vurderes til bestått/ikke bestått, og studentene får tilbakemelding etter sensormøte som avholdes umiddelbart etter spørsmålsrunden.

Interne sensorer

Målgruppe

Målgruppen for utdanningen er skoleledere, for eksempel rektorer, assisterende rektorer, inspektører og avdelingsledere med personalansvar.

Studiet er utviklet for skoleledere som ønsker å kvalifisere seg videre for ledelses- og styringsarbeid i grunn- og videregående skole. Studentene skal utvikle seg som ledere til å bli bedre yrkesutøvere av lederrollen innenfor fagområdet utdanningsledelse. De skal tilegne seg kritisk innsikt i egen yrkesrolle og egen praksis, økt forståelse for skolens formål og samfunnsmandat og styrke sin kompetanse og ferdigheter når det gjelder skolens rammebetingelser, virkemidler og arbeidsformer.

Opptakskrav

Opptakskrav er minst tre års høyere utdanning tilsvarende 180 studiepoeng.

Søkere som ikke oppfyller kravet om 180 studiepoeng, men som er valgt ut av Utdanningsdirektoratet til å gå på rektorutdanningen ved OsloMet, kan tas opp på bakgrunn av individuell vurdering.

Studiets innhold og oppbygging

Studiet består av to temaer:

Tema 1: Styring og organisasjonsbygging.

Tema 2: Ledelse for læring.

Mangfoldskompetanse

Mangfoldskompetanse er en integrert del av studiet. Tematikken inngår i tema 1 Styring og organisasjonsbygging, ved at studentene får kunnskap om hvordan skolens styringssystem kan anvendes for å fremme en inkluderende og tilpasset undervisning. I tema 2 Ledelse for læring vil tematikken kobles opp mot ledelse og kompetanseutvikling av det profesjonelle fellesskapet, der kunnskap om mangfoldkompetanse anvendes for å skape økt forståelse av betydningen av en utdanning som skal favne om alle.

Kjønnsperspektiv

Kjønnsperspektiv på ledelse er en vesentlig forutsetning for å utvikle ferdigheter som utdanningsleder og for å utvikle den individuelle og kollektive forståelsen av lederrollen. Gjennom diskusjoner i læringsgruppene inngår diskusjonstemaer som problematiserer kjønn og ledelse og kjønn og læring, herunder arbeidet i klasserommene. I gruppecoachingen kobles tematikken til den enkeltes rolleforståelse og identitetsutvikling.

Etikk

Profesjonsetisk beredskap og allmenn etisk refleksjonsevne gjør kandidaten i stand til å forstå og forholde seg til verdiholdninger uttrykt av personer som har sitt daglige virke i skolen og i samfunnet utenfor skolen. Ved å være leder velger en å påta seg en etisk beredskap for hva som måtte komme inn i arbeidsfeltet som kan være annerledes, ukjent og kan hende i motsats til egne verdier. Tematikken inngår både i emne 1 og 2 og illustrerer hvordan etiske perspektiver synliggjøres i de mange spenninger som finnes i skolen, for eksempel mellom styring og læring, og danning og utdanning. Gjennom diskusjoner i læringsgruppene blir studentene utfordret til å drøfte hvordan lederutfordringer også må forstås i et etisk og moralsk perspektiv, konkret gjennom diskusjoner om verdsettende ledelse.