MFAGL4000 Art and Crafts Education Course description

Emnet belyser ulike perspektiv på utdanning og læring innen fagområdet design, kunst og håndverk. Samfunnsutvikling og aktuelle tema fra samtid og historie sees i sammenheng med utvikling av skolefag, lærerrollen og forskning i både en nasjonal, nordisk og internasjonal kontekst. Tverrfaglige tema fra skolen relateres til og drøftes i en faglig kontekst. Bærekraftig utvikling, kritisk refleksjon, kvalitetsvurderinger, kultur og medborgerskap drøftes i lys av lærerrollen og aktuelle læreplaner.

• Bachelorgrad i faglærerutdanning i design, kunst og håndverk eller tilsvarende.
• Lærerutdanning og, som del av eller i tillegg til denne, formingsfaglig utdanning med et omfang på 60 stp. eller tilsvarende.
• Bachelorgrad innen visuelle kunstfag og/eller design og i tillegg praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) med et omfang på 60 stp eller tilsvarende.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten:

• har avansert kunnskap om ulike diskurser innen utdanningsfeltet design, kunst og håndverk.
• har inngående kunnskap om læring, læreprosesser, arbeidsmåter, læremidler og vurderingsformer som særpreger de praktiske og estetiske fagene.
• har inngående kunnskap om profesjon og undervisning, læring og praktisk skapende arbeid i et samfunnsetisk og bærekraftig perspektiv.
• har inngående kunnskap om design, kunst og håndverk som skole-, kultur-, og forskningsfag i samtid og historisk kontekst.

Ferdigheter

Studenten:

• kan drøfte og reflektere over samfunnsetiske perspektiv knyttet til bærekraft og miljø, kjønn, minoriteter og kulturelt mangfold innen utdanningfeltet design, kunst og håndverk
• kan analysere og vurdere læreplaner som grunnlag for undervisning og drøfte tendenser innen fagfeltet, med utgangspunkt i praksiserfaringer og forskningsbasert kunnskap
• kan ta stilling til og nyttiggjøre seg av nasjonal, nordisk og internasjonal fagdidaktisk forskning.
• behersker krav til akademisk skriving.
• kan forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og strukturere og formulere faglige resonnement, samt anvende korrekt kildehenvisning.

Generell kompetanse

Studenten:

• kan ut fra fagets muligheter bidra til å fremme forståelse for mangfold og ulike kulturelle uttrykk i samtiden, herunder også samisk håndverk og kunst- og kulturuttrykk.
• kan reflektere over egen og andres praksis i lys av aktuelle læreplaner og betydningen av profesjonsfelleskap.

Undervisningen veksler mellom forelesninger, seminarer og workshops, samt selvstudium. Dialog og refleksjon knyttet til teori og praksis står sentralt. Studentene oppfordres til å etablere kollokviegrupper. Alle aspekter i emnet behandles ikke nødvendigvis i undervisningen, men skal dekkes av studenten selv gjennom lesning av pensumlitteratur, drøfting i kollokviegrupper og praktisk, utforskende arbeid.

Studiefaget RLE kvalifiserer for undervisning i skolefaget KRLE.

Emnet skal gi grunnleggende kultur- og religionsforståelse. Emnet omfatter de religiøse tradisjonene jødedom, kristendom og islam og deres grunnleggende ideer og praksiser. Studentene skal arbeide med ulike tilnærminger til fagstoffet; både en systematisk tilnærming til fagstoffet og en mer overgripende tematisk tilnærming. Den systematiske tilnærmingen har fokus på atskilte tradisjoner og særpreg ved tradisjonene. Den overgripende tematiske tilnærmingen har fokus på likheter og sammenhenger. Målet er å dyktiggjøre studentene til å kunne gjennomføre en inkluderende religions- og livssynsundervisning. Emnet innbefatter også fagdidaktikk med fokus på historiske perspektiver og grunnleggende prinsipper, samt refleksjoner om studentenes egne holdninger i forhold til mangfold og inkludering.

Ingen.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om læreplanen i skolen og utviklingen av religions- og livssynsfaget i Norge
• har kunnskap om didaktiske utfordringer som er spesielle for faget og om ulike didaktiske tilnærminger og forskningstradisjoner i skolefaget og studiefaget
• har kunnskap om og kjenner til bruken i skolen av tekster, fortellinger, høytider, lære, ritualer og andre praksiser, etikk og estetikk i religioner og livssyn
• har kunnskap om et utvalg av kristne kirkesamfunn og kristendommens historie
• har kunnskap om pluralisering, sekularisering og religions- og livssynskritikk som undervisningstema og bakgrunnsorientering for andre deler av faget

Ferdigheter

Studenten

• kan planlegge, gjennomføre og vurdere KRLE-undervisning i faget som grunnlag for elevrettet vurdering som virker utviklende for alle elevene
• kan bruke varierte arbeidsmåter som integrerer de grunnleggende ferdighetene
• kan identifisere og håndtere utfordringer knyttet til hvordan skolen og elevene møter livssynsmangfold og etisk mangfold
• kan samarbeide med elever, kollegaer, foresatte og aktører i lokalmiljøet

Generell kompetanse

Studenten

• kan drøfte hva religion og livssyn kan ha å si for den enkelte og for samfunnet
• kan begrunne synspunkter på hva det innebærer å være KRLE-lærer
• kan reflektere kritisk over skolefaget og videreformidle forskning om barn, religion og livssyn

Se fagplanen.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter.

• Det stilles krav om oppmøte på minimum 80 % av undervisningen. Ved fravær utover 20 %, og inntil 40 %, vil det gis en kompensatorisk oppgave. Form og omfang avtales med faglærer. Ved fravær utover 40 % vil studenten trekkes fra eksamen.
• Deltakelse i fagdidaktiske verksteder. Det er krav om deltakelse på verkstedene fordi det faglige innholdet gir en kompetanse som ikke kan tilegnes gjennom pensumlitteraturen. Fravær fra verkstedet kan tas igjen ved at studenten deltar på utsatt verksted som blir arrangert senere i semesteret. Hvis dette ikke er mulig, gis en kompensatorisk aktivitet som avtales med faglærer.
• Deltakelse på ekskursjoner. Krav om deltakelse har sammenheng med at det faglige innholdet i ekskursjonen er en kompetanse som ikke kan tilegnes gjennom et teoretisk selvstudium. Fravær på enkelte ekskursjoner kan etter avtale med faglærer tas igjen ved at studenten oppsøker ekskursjonsmålet på egen hånd, får en bekreftelse på oppmøtet og skriver en rapport på 400 ord +/- 10 % fra besøket.
• Individuell veiledning i forbindelse med fordypningsoppgaven (se under «Vurdering»).

Mer informasjon om arbeidskrav finnes i den innledende delen av fagplanen.

Det er i tillegg krav om at studenten må gjennomføre flerfaglige arbeidskrav for å få avlegge eksamen i emnet. Se programplanen for nærmere informasjon om arbeidskravene.

Individuell skriftlig fordypningsoppgave basert på pensum knyttet til emnet. Arbeidet med oppgaven utføres i løpet av semestret. Omfang 4000 ord +/- 10 %. Studenten velger tema for oppgaven i samråd med faglærer. Temaet skal være knyttet til et av de faglige områdene på emne 1. Det er arbeidskrav å motta individuell veiledning.

Ny/utsatt eksamen Ny/utsatt eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen. Ved ikke bestått resultat må ny oppgave skrives.