MEST4221 Art and Design Education Course description

I dette emnet skal studentene tilegne seg solid kunnskap og fordypet fagdidaktisk forståelse av samspill mellom utdanning og samfunn. Et samfunnsetisk perspektiv på utdanning innen kunst og design vil bli problematisert i forhold til enkeltindividers valg og samfunnets utvikling. Allmenndannelsens posisjon i et kulturelt mangfold og i perspektiv av bærekraftig utvikling av vår visuelle- og materielle kultur vil bli vektlagt. Obligatorisk allmennutdanning og høyere utdanning vil bli problematisert i et profesjonsperspektiv. Utdanning og læreplaner vil bli analysert som situert i tid og rom, det vil si at kunnskap om utdanning innen kunst og design vil bli sett i en historisk og kulturell kontekst.

Ingen ut over opptakskrav.

Etter å ha fullført emnet har studentene følgende kunnskap og ferdigheter:

Kunnskap

Studenten har

• kunnskap om historiske endringer innen offentlig utdanningspolitikk innen kunst- og designfeltet
• inngående kunnskap om mål for, og betydningen av utdanning innen kunst og design i et samfunnsetisk perspektiv
• fordypet kunnskap om samspillet mellom utdanning, kultur og samfunn, blant annet om hvordan visuell og materiell kultur påvirker barn og unges liv og valg
• kunnskap om samspillet mellom utdanning og handling i et bærekraftig perspektiv
• kunnskap om hvordan den offentlige skolen representerer en ikke-kommersiell kultur med samfunnsbyggende kulturelle siktemål

Ferdigheter

Studenten kan

• reflektere over nasjonale læreplaner innen formgiving, kunst og håndverk
• analysere læreplaner og utdanning med utgangspunkt i ulike perspektiver
• reflektere over elevers og studenters læringsutbytte på ulike nivå
• analysere kompleksiteten i utdanningsfeltet i lys av ulike teoretiske tilnærminger
• sammenholde forskning og erfaringer fra ulike utdanningsperspektiv
• drøfte utdanning innen formgiving, kunst og håndverk i et samfunnsetisk perspektiv

Undervisningen veksler mellom forelesninger, seminarer og workshops der dialog og refleksjon knyttet til teori og praksis står sentralt. All undervisning, oppgaver og seminarer er obligatorisk. I andre semester blir det individuell veiledning knyttet til eksamen/prosjektbeskrivelsen.

Følgende arbeidskrav er obligatoriske og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen:

• 80 prosent tilstedeværelse på undervisning og seminarer.
• En individuell, skriftlig besvarelse av en oppgave om fagfeltets grunnlagsproblematikk, 10-15 sider.
• Presentasjon for medstudenter og lærere i FOU-seminar.

Individuell skriftlig hjemmeeksamen over to uker. 10-15 sider. Eksamen ligger i høstsemesteret (første semester).

To interne sensorer. Ekstern sensor brukes jevnlig.

Hjelpemidler ved eksamen

Alle.

Vurderingsuttrykk

I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått.

Pensumliste

Antall sider : 1321.

Alvesson, M. & Sköldberg, K. (2008). Tolkning och reflection: vetenskapsfilosofi och kvalitativ metod (2. uppl. ed.). Lund: Studentlitteratur. (s. 81-122 og 475-554) (120 s.)

Borgen, J. S. (1995). Formingsfaget i et oppdragelses- og dannelsesperspektiv. I B. Tronshart (Red.),Formingsfagets egenart. (s. 44-61). Notodden: Telemarksforskning. (17 s.)

Brænne, K. (2011). Vedlikehald av ein konstruert kontrovers - kunstpedagogikk og handverkstradisjon i kunst- og handverksfaget. FORMakademisk , 4 (2), 95-108. (13 s.)

Buch-Hansen, H. & Nielsen, P. (2005). Kritisk realisme. Frederiksberg: Roskilde Universitetsforlag. s. 7-10 og 101-106. (8 s.)

Catterall, J. S. (1998). Does Experience in the Arts Boost Academic Achievement? A Response to Eisner. Art Education, 51 (4), 6-11. (5 s.)

Chapman, J. (2009). Design for (Emotional) Durability. Design Issues, 25 (4), 29-35. (6 s.) http://web.a.ebscohost.com.ezproxy.hioa.no/ehost/pdfviewer/pdfviewer?sid=f7cb73c5-0f77-498d-98f2-d67453a4c7a0%40sessionmgr4004&vid=1&hid=4209

Digranes, I. (2015). Den kulturelle skulesekken - Kvalitetsskule eller kulturarroganse? FORMakademisk, 8(2), 1-16. doi: http://dx.doi.org/10.7577/formakademisk.714 ( 16 s)

Duncum, P. (2002). Visual Culture Art Education. International Journal of Art and Design Education , 21 (1), 14-23. (9 s.)

Eisner, E. W. (1998). Does Experience in the Art Boost Academic Achievement? Art Education, 51 (1), 7-15. (8 s.)

Fairclough, N. (2005). Peripheral Vision: Discourse Analysis in Organization Studies: The Case for Critical Realism. Organization Studies , 26, 915-939. (24 s.)

Fauske, L. B. (2014). Å etablere et akademisk formingsfaglig miljø. FORMakademisk, 7 (5), 1-16. https://journals.hioa.no/index.php/formakademisk/article/view/930/1135 (16 s.)

Fauske, Laila Belinda. (2016). Reforhandling av kunnskapsgrunnlag. Forskning og fagutvikling med utspring i designdidaktikk. Techne Series A, 23 (2), 50-68. (18 s.) https://journals.hioa.no/index.php/techneA/article/view/1560/1569

Foros, P. B., & Vetlesen, A. J. (2012). Angsten for oppdragelse. Et samfunnsetisk perspektiv på dannelse . Oslo: Universitetsforlaget. (261 s.)

Frisch, N. S. (2013). Hooked on peers' drawings: Learning through the visual wildfire. In J. B. Reitan, P. Lloyd, E. Bohemia, L. M. Nielsen, I. Digranes & E. Lutnæs (Eds.), Design Learning for Tomorrow. Design Education from Kindergarten to PhD. Proceedings from the 2nd International Conference for Design Education researchers, 14-17 May 2013, Oslo, Norway (Vol. 4, pp. 1983-1995). Oslo: ABM-media. (12 s.)

Grimen, H. (2008). Profesjon og kunnskap. I A. Molander & L. I. Terum (Red.), Profesjonsstudier. (s.71-85) Oslo: Universitetsforlaget. (14 s.)

Ivanova, D., Stadler, K., Steen-Olsen, K., Wood, R., Vita, G., Tukker, A., & Hertwich, E. G. (2015). Environmental Impact Assessment of Household Consumption. Journal of Industrial ecology, (20 )3, 526-536. (10 s.) doi:10.1111/jiec.12371

Klepp, I. G. & Laitala, K. (2016). Klærs levetid - LCA på liv og død. I Vittersø, G., Borch, A., Laitala, K., & Strandbakken, P. (Eds.). Forbruk og det grønne skiftet. (s.195-210). Oslo: NOVUS. (15 s.)

Lave, J., & Wenger, E. (2003). Situeret læring - og andre tekster (B. Nake, Trans.). København: Reitzel. (247 s.)

Lindström, L. (2006). Creativity: What Is It? Can You Assess It? Can It Be Taught? The International Journal of Art & Design Education , 25 (1), 53-66 (13 s.)

Lutnæs, E. (2011). Standpunktvurdering i grunnskolefaget Kunst og håndverk: læreres forhandlingsrepertoar . Oslo: Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo. (s. 99-235) (136 s.)

Lutnæs, E. (2015). Kritisk refleksjon og systemorientert design. - Bevisstgjøring og endringskompetanse gjennom Utdanning for bærekraftig forbruk. FORMakademisk, 8 (3), 1-16. https://journals.hioa.no/index.php/formakademisk/article/view/1433/1438 (16 s.)

Michl, J. (2002). On seeing Design as Redesign. An Exploration of a Neglected Problem in Design Education. Scandinavian Journal of Design History, 12 , 7-23. (16 s.)

Nielsen, Liv Merete. (2014). Debunking teacher¿s resistant to teaching children to draw ¿a companion to citizenship for the future. Techne A, 21 (2), 34-42. (8s) https://journals.hioa.no/index.php/techneA/article/view/1264/1131

Nielsen, L. M. (2008). Designdidaktisk forskning i utvikling - en forskningsoversikt 1997-2007.FORMakademisk, 1 (1), 19-27. hentet fra http://dx.doi.org/10.7577/formakademisk.118 (8 s.)

Nielsen, L. M. (2013). Visualising ideas: a camera is not enough. In J.B. Reitan, P. Lloyd, E. Bohemia, L.M. Nielsen, I. Digranes & E. Lutnæs (Eds.), Design Learning for tomorrow Design Education from Kindergarten to PhD. Proceedings from the 2nd International Conference for Design Education researchers, 14-17 May 2013, Oslo, Norway (Vol. 4, pp. 2080-2089). Oslo: ABM-media. https://oda.hio.no/jspui/bitstream/10642/1975/2/1037016.pdf (9 s.)

Nielsen, L. M., & Brænne, K. (2013). Design literacy for longer-lasting products. Studies in material thinking , 9, 1-9. Retrieved from https://www.materialthinking.org/papers/125 (9 s.)

Næss, P. (2012). Kritisk realisme og byplanforskning. FORMakademisk, 5 (2), 1-17. -doi:http://dx.doi.org/10.7577/formakademisk.493 (17 s.)

Reitan, J. B. (2013). Learning by watching: what we can learn from the Inuit's design learning. In J.B. Reitan, P. Lloyd, E. Bohemia, L. M. Nielsen, I. Digranes & E. Lutnæs (Eds .), Design Learning for Tomorrow. Design Education from Kindergarten to PhD. Proceedings from the 2nd International Conference for Design Education researchers, 14-17 May 2013, Oslo, Norway (Vol. 4, pp. 2119-2133). Oslo: ABM media. (14 s.)

Reitan, J. B. (2017). Contemporary vernacular Inuit clothing as sustainable fashion. In Skjerven, A. & Reitan, J.B. (Eds.), Design for a Sustainable Culture (pp. 129-140). London: Routledge. (31 s.)

Simon, H. A. (1969). The sciences of the artificial . Cambridge, Mass: M.I.T. 55-64. (10 s.)

Solhjell, D. (2015). "Dette er kunst". Oslo: Universitetsforlaget. (s. 100-125) (25 s.)

Sarromaa, S., & Hausstätter, R.S. (2009). Et teoretisk bidrag til en miljørettet pedagogikk. Norsk pedagogisk tidsskrift (1), 67-75. (8 s.)

Sennett, R. (2009). The craftsman . London: Penguin Books. (pp.19-52 og 242-296) (87 s.)

Skarpenes, O. (2007). Den "legitime kulturens" moralske forankring. Tidsskrift for samfunnsforskning , (4), 531-558. (27 s.)

Tavin, K. (2007). Eyes Wide Shut: The Use and Uselessness of the Discourse of Aesthetics in Art Education.Art Education , (March), 40-45. (5 s.)

Vetlesen, A. J. (2015). The Denial of Nature. Environmental philosophy in the era of global capitalism. London: Routledge. (1-21 og 71-79) (29 s.)

Wilson, B. (2004). Child art after modernism: Visual culture and new narratives. In E. W. Eisner & M. D. Day (Eds.), Handbook of Research and Policy in Art Education (pp. 299-328). London: Lawrence Erlbaum Associates & the National Art Education Association. (29 s.)

Rapporter, masteroppgaver og aktuelle artikler kommer i tillegg .