MENDI2100 Patology Course description

Patologi som fagfelt omhandler hvordan ulike sykdommer og skader forandrer celler og vev og dermed også funksjonen til vevet, organene og kroppen. Emnet fokuserer på sykdomsprosesser og sykdomstilstander som har betydning for bevegelse og funksjon, samt kunnskap om aktuelle medisinske og kirurgiske behandlingsformer.

Studenten må ha bestått 1. studieår.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten kan

• dokumentere kunnskap om spesiell patologi med fokus på forekomst, etiologi, patologiske prosesser, symptomer og kliniske tegn innenfor følgende områder: sykdommer i bevegelsesapparatet, traumatologi, inflammatoriske revmatiske sykdommer, nevrologiske sykdommer, hjertesykdommer, karsykdommer, lungesykdommer, psykiatriske sykdommer/psykiske lidelser, spesielle infeksjonssykdommer, endokrine sykdommer, sykdom i nyrer og lever, blødningstilstander, onkologi og livsstilssykdommer
• gjøre rede for skademekanismer, inflammasjons- og tilhelingsprosesser i ulike vev
• gjøre rede for degenerative og regenerative prosesser i ulike vev
• dokumentere kunnskap om prinsipper for medisinsk og kirurgisk behandling av aktuelle sykdomstilstander

Arbeidsformer er ressursforelesninger og selvstudier.

Fagplan for matematikk 2 (30 studiepoeng) ble godkjent av fakultetsstyret 20. mars 2012, med endring 5. juli s.å.

Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. - 7. trinn og 5. - 10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen 1. - 7. trinn og programplan for grunnskolelærerutdanning for 1. - 7. trinn ved Høgskolen i Oslo, fastsatt av avdelingsstyret 6. mai 2010.

Matematikk 2 bygger videre på Matematikk 1 i grunnskolelærerutdanningen (eller tilsvarende kompetanse) og kan velges av interne og eksterne studenter. Studiet er rettet mot studenter som vil spesialisere seg for arbeid med matematikk på 1-7. trinn.

Matematikklærere skal legge til rette for helhetlig matematikkundervisning i tråd med relevant forskning og gjeldende læreplan. Dette krever ulike typer kompetanse. For eksempel skal lærerne kunne analysere elevenes matematiske utvikling, være gode matematiske veiledere og samtalepartnere, kunne velge ut og lage gode matematiske eksempler og oppgaver, og kunne evaluere og velge materiell til bruk i matematikkundervisningen. De må kunne se på matematikk som en skapende prosess og kunne stimulere elevene til å bruke sine kreative evner.

Gjennom matematikkfaget for 1-7. trinn skal studentene utvikle undervisningskunnskap i matematikk. Dette innebærer at de må ha en solid og reflektert forståelse for den matematikken elevene skal lære og hvordan denne utvikles videre på de neste trinnene i utdanningssystemet. Undervisningskunnskap innebærer også å ha didaktisk kompetanse som gjør at studentene kan sette seg inn i elevenes perspektiv og læringsprosesser, og gjennom variasjon og tilpasning kunne tilrettelegge matematikkundervisning for elever med ulike behov og med ulik kulturell og sosial bakgrunn på en slik måte at matematikk framstår som et meningsfullt fag for alle elever.

Eksamensinnhold: Læringsutbyttene

Eksamensform: Skriftlig flervalgseksamen, inntil 2 timer

Ingen hjelpemidler tillatt.

Gradert skala A-F.

Arbeidet i kurset vil i sterk grad integrere de faglige og de didaktiske aspektene. I kurset arbeides det med obligatoriske oppgaver. Det kan dreie seg om arbeid med og refleksjoner rundt barns regnestrategier, gjennomføring av korte undervisningsopplegg/ observasjoner, drøfting av ulike typer matematikkfaglige oppgaver med mer. Arbeidet vil foregå både individuelt og i grupper og vil inngå som en del av arbeidskravene i kurset.

Flerfaglige temaer

Grunnskolelærerutdanningen for 1-7. trinn har både énfaglige, tverrfaglige og flerfaglige perioder. Til de fagområder som organiseres på tvers av fag, er det utviklet et fellespensum. Det fellespensumet skal brukes i oppgaver knyttet til de spesielle periodene, men vil også vektlegges i andre deler av studiene i matematikkfaget.

I høstsemesteret i det tredje studieåret dreier det flerfaglige arbeidet seg om bærekraftig utvikling, miljøetikk og livsstil. Utgangspunktet er lokale og globale ressurs- og miljøutfordringer som vi står overfor i dag.

I vårsemesteret i tredje studieår dreier det flerfaglige arbeidet seg om mangfold og inkludering i skolen. Utgangspunktet er et bredt mangfoldsbegrep som omfatter språk, livssyn, kjønn og kultur. Et viktig mål med dette flerfaglige arbeidet er å gjøre studentene i stand til å se og bruke mangfoldet i skolen som en ressurs. Entreprenørielle arbeidsmåter er en del av dette flerfaglige emnet.

For å kunne gå opp til avsluttende eksamen i fagene i fjerde studieår, kreves det deltakelse på den obligatoriske profesjonsrekka «Like før¿». Profesjonsrekka gjennomføres på studentenes fellestid eller på tidspunkter utover tider for fagstudiene. Innhold og fokus vil kunne variere noe fra år til år, og blir gjort kjent på studentenes årsplan.

Kjønns- og likestillingsperspektivet

Kjønn er en viktig faktor for hvordan eleven opptrer i klassens sosiale rom og i relasjon til læreren, og det er kjønnsforskjeller i leseferdighet og andre skoleprestasjoner. Dette er problemstillinger som vil bli belyst i alle fag i grunnskolelærerutdanningen.

Profesjonsinnretning

Lærerutdanningen er en profesjonsutdanning, og målet er å utdanne studenter med en handlingsrettet kompetanse for å utøve undervisning. Dette søkes oppnådd både gjennom ulike faglige og flerfaglige tema og perspektiv på undervisning og læring. Eksempler på slike tema og perspektiv er:Grunnleggende ferdigheter, digital kompetanse, flerkulturelt perspektiv på læring og undervisning, perspektiv på og kompetanse for vurdering, rollen for lærere som klasselærer, teamlærer og faglærer.

Praksisopplæring

Praksisopplæringen i utdanningen er variert, veiledet og vurdert og går over fire studieår. I tredje studieår har praksisopplæringen et omfang på 30 dager. For nærmere informasjon om praksisopplæringen, se plan for praksisopplæring i grunnskolelærerutdanningen 1-7. trinn. Praksisopplæringen i tredje studieår er lagt til hele skolens barnetrinn. Hovedtema er skolen som organisasjon, det profesjonelle fellesskapet og samarbeid med foresatte og andre samarbeidende instanser.

Disse profesjonstemaene er innholdet i praksisopplæringen i det tredje studieår:

• Lærerens samfunnsmandat: lover, forskrifter og læreplaner.
• Klasseledelse - elevenes deltakelse.
• Lokalt utviklingsarbeid.
• Samarbeid med aktører i og utenfor skolen.
• Overganger elevene møter i utdanningsforløpet.
• Handle og begrunne ut fra profesjonsetiske krav og utfordringer.
• Skolens rolle i et demokratisk og flerkulturelt samfunn

Internasjonalisering

Til noen av fagstudiene er det mulighet for utenlandsopphold i 6. semester som rommer både praksis, bacheloroppgave og utviklingsarbeid i valgt fag. Nærmere oversikt over reisemål, søknadsrutiner og forberedelse og alternativt utviklingsarbeid finnes på høgskolens LMS-side.

Undervisning i ett eller flere emner i matematikk 2, kan bli gitt på engelsk.

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet.