EPN-V2

MEDK4000 Media Design, Production and Project Development Course description

Course name in Norwegian
Mediedesign, -produksjon og prosjektutvikling
Study programme
Master's Programme in Media Development
Master's Programme in Media Development, part-time
Elective modules, Master Programme in Journalism
Weight
10.0 ECTS
Year of study
2025/2026
Course history

Introduction

Emnet mediedesign, -produksjon og prosjektutvikling er et praktisk-teoretisk emne på masternivå som fokuserer på ideutvikling og planlegging av prosjekt innen mediedesign og/eller medieproduksjon. Studentene kan utvikle ide og produksjonplan for prosjektet individuelt eller i grupper, men må skrive et individuelt refleksjonsnotat. Dette emnet fungerer som et forprosjekt til en praktisk masteroppgave.

Undervisningsspråk er norsk.

Required preliminary courses

Ingen forkunnskapskrav.

Learning outcomes

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

  • har avansert kunnskap om prosjektutvikling og produksjonsplanlegging av ulike typer medieproduksjoner.
  • har inngående teoretisk og praktisk kunnskap om ulike faser i designprosesser, konseptutvikling, prototyping og testing.
  • har god innsikt i prosjektutvikling med fokus på, og/eller medvirkning av, en målgruppe.

Ferdigheter

Studenten

  • kan utvikle forprosjekt til ulike medieproduksjoner
  • kan delta aktivt i utviklingen av prosjekt- og designprosesser knyttet til ulike produksjoner.
  • kan anvende teoretisk kunnskap om mediedesign- og produksjon i egen prosjektutvikling

Generell kompetanse

Studenten

  • har innsikt i prosjektutvikling og styring av medieproduksjoner og designprosesser.
  • har innsikt i fasilitering av medvirkning
  • kan delta aktivt, praktisk-teoretisk i produksjoner innen fagfeltet i bransjen.
  • kan reflektere kritisk over egen utviklingsprosess

Teaching and learning methods

Emnet undervises over to gitte uker med undervisning ved OsloMet. Nærmere detaljer om tid og rom kommer i god tid før studiestart. Emnet er lagt opp som forelesninger, seminarer, kollokvie- og gruppearbeid og praktisk retta gruppeoppgaver.

Undervisningen foregår fysisk, på campus.

Course requirements

Det er knyttet tre arbeidskrav til emnet:

  • Arbeidskrav 1: Skisse om ide-utvikling og bruk av metode, 600-800 ord
  • Arbeidskrav 2: Muntlig framlegg på 10 minutter av prosjektoppgaven fra ide til produkt med opponent.
  • Arbeidskrav 3: Prosjektskisse, manusutkast, prototype eller annen type forproduksjon, 600-800 ord.

All undervisning er obligatorisk. Ved fravær over 20% mister studenten eksamensretten. I enkelte tilfeller kan faglærer gjøre en individuell vurdering av om kompensasjon er mulig.

Formålet med arbeidskravene er at studentene skal få erfaring med videreutvikling av ideer og prosjekter til medieproduksjoner, gjennom bruk av metoder og teori.

Arbeidskravene godkjennes av faglærer og alle arbeidskrav skal være godkjent før studenten kan fremstille seg for eksamen. Ved ikke godkjent skisse, kan studenten levere en ny og forbedret utgave innen angitt frist. Ved ikke godkjent framlegg av prosjektoppgave, kan studenten legge fram prosjektoppgaven på nytt, innen angitt frist. Ved sykdom eller annen tvingende fraværsgrunn kan det avtales egen frist med faglærer. Hvis studenten ikke overholder fristen som er gitt i kursplanen, eller fristen som er avtalt med faglærer, får studenten ikke levere oppgaven, og mister dermed retten til å gå opp til eksamen.

Frister og nærmere detaljer for innlevering av arbeidskrav framgår av undervisningsplanen, som gjøres tilgjengelig ved begynnelsen av hvert semester.

Assessment

Eksamen er en individuell mappe som består av to deler:

  1. En prosjektskisse/produksjonsoppgave med omfang 1200-1600 ord
  2. Et tilhørende teoretisk refleksjonsnotat med omfang 1200-1600 ord.

Skrifttype Arial eller Calibri, størrelse 12pkt, linjeavstand: 1,5. Mappen leveres og vurderes samlet.

Prosjektskisse/produksjonsoppgaven skal beskrive medieproduktet, produksjons-ide og produksjonsplan. Refleksjonsnotatet skal beskrive og reflektere over ideutvikling, bruk av teori, metoder og erfaringer med disse. 

Ved strykkarakter må alle delene av mappen leveres på nytt. En student kan ved ikke bestått levere omarbeidet versjon av mappen til sensur én gang.

Permitted exam materials and equipment

Alle hjelpemidler tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges

Grading scale

Gradert skala A-F.

Examiners

Ph.d.-studiet i utdanningsvitenskap for lærerutdanning ved OsloMet - storbyuniversitetet (OsloMet) er en forskerutdanning som studerer fagområder som oppvekst, kultur, barnehage, skole og lærer- og yrkesutdanning i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Det skal bidra til å bedre lærerutdanningers forskningsmessige kunnskapsgrunnlag og handlingsberedskap. Det gir grunnlag for en konstruktiv og kritisk forskningsmessig vurdering av utdanning og utdanningspolitikk på felter som er relevant for lærerutdanning. I studiet skjer dette gjennom analyser av oppvekst, undervisning, kunnskapsutvikling og læring i ulike kommunikative, kulturelle og institusjonelle kontekster. Studiet bidrar til forskning som betrakter utdanning, oppvekst og utvikling i et mer sammenhengende perspektiv, fra tidlig småbarnsalder til høyere utdanning, på formelle og uformelle læringsarenaer, både nasjonalt og internasjonalt.

Utdanningsvitenskap som er relevant for lærerutdanning kjennetegnes både av en- og flerfaglige tilnærminger og særpreges av teori- og metodemangfold. Det er et raskt voksende felt som etter hvert har ført til faglig differensiering og spesialisering så vel som samarbeid på tvers av faggrenser og vitenskapelige felt.

Studiet legger til rette for forskningsinnsats på konkrete fagområder der universitetet har et særskilt samfunnsmandat og har bygd opp en særlig kompetanse. Dette gjelder ikke minst universitetets mandat om å tilby forskningsbaserte barnehage-, grunnskole-, og yrkesfaglærerutdanninger i en flerkulturell storbykontekst. Studiet er også aktuelt for forskning relatert til ulike faglærerutdanninger i videregående opplæring og for forskning knyttet til lærerutdanningsfeltet mer generelt. En begrunnelse for studiet finner en blant annet i økt krav om forskningsbasert undervisning i høyere utdanning og behovet for økt innsikt i forutsetninger for og effekten av endringer i utdanningssystemet.

Ph.d.-studiet skiller seg noe fra lignende utdanningsvitenskapelige studier ved å prioritere forskning som kan begrunne sin relevans for lærerutdanning på det aktuelle feltet. Videre gis det et sammenbindende, obligatorisk emne i kunnskapsteorier for lærerutdanningsrelatert forskning. Studiet er også klart praksis- og profesjonsrettet ved at det fokuseres spesielt på undervisnings-, lærings-, og samfunnskontekster for de ulike utdanningsveiene.

Fullført grad gir tittel Ph.d. i utdanningsvitenskap for lærerutdanning. På engelsk: PhD of Educational Sciences for Teacher Education.