MBP-BBBMS Child, Childhood and Preschool in a Versatile Society Course description

Eksamen vurderes av to interne sensorer.

Emnet gir en innføring i grunnleggende programmering og begreper inkludert algoritmisk tenkning. Det blir lagt vekt på hvordan programmering kan inngå i skolekonteksten som eget fag og integrert i fag. Først og fremst blir det fokusert på praktisk arbeid med blokkbasert programmering. Følgende tema vil bli vektlagt:

• Problemløsing og algoritmisk tenkning.
• Blokkbasert programmering og programmeringsprinsipper.
• Programmering som kompetanse i samfunnet, læreplaner og relevansen for trening av kritisk tenkning.
• Utvikling av kreativitet og samarbeid i programmeringsaktiviteter.

Eksamen

• Individuell hjemmeeksamen (10 - 12 sider)

Det benyttes interne sensorer.

Karakterskala

Det gis karakteren bestått/ikke bestått.

Vurderingskriterier

• For å oppnå karakteren bestått må studenten:
• ha avgrenset og presisert sin tolkning av oppgaven
• ha dokumentert fagkunnskap om emnet gjennom å ta utgangspunkt i pensumlitteratur, evt. annen relevant teori
• vist evne til sjølstendig faglig refleksjon
• vist at hun/han har tilegnet seg kunnskap om bruk av referanser i en vitenskapelig tekst

Ny/utsatt eksamen

Ved stryk eller gyldig forfall til eksamen kan studentene gå opp til ny/utsatt eksamen neste studieår/semester i den/de delen(e) kandidaten ikke består. Prøven arrangeres som ved ordinær eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til ny/utsatt eksamen innen fristen.

Pensumliste

Abrahamsen, G., Alvestad, M., Vassenden, A. og Thygesen, J. (2012): Perspektiver på kvalitet i barnehagen . Barn, 2, 7-22.

Ailwood, J. (2008). Mothers, teachers, maternalism and early childhood education and care: some historical connections. Contemporary Issues in Early Childhood Education, 8(2), 157-165.

Alvestad, T., Bergem, H., Eide, B., Johansson, J-E., Os, E., Pálmadóttir, H., Pramling Samuelsson, I. og Winger, N. (2013). Challenges and dilemmas expressed by teachers working in toddler groups in the Nordic countries. Early Child Development and Care, 814,5, 671-688

Bae, B. (2004). Dialoger mellom voksne og barn ¿ en beskrivende og fortolkende studie (doktorgradsavhandling). HiO-rapport. Eget utvalg av sider.

Bae, B. (2012). Kraften i lekende samspill. Potensial for medvirkning og ytringsfrihet. I: B. Bae (red.). Medvirkning i barnehagen, potensialer i det uforutsette (s. 33-57). Bergen: Fagbokforlaget.

Biesta, G. (2014). The beautiful risk of education. Bergen: Fagbokforlaget. Eget utvalg sider.

Cassidy, C, (2012) Children¿s Status, Children¿s Rights and `dealing with¿ Children

International Journal of Children¿s Rights 20 (2012) 57¿71

Ceglowski, D., & Bacigalupa, C. (2002). Four Perspectives on Child Care Quality Early Childhood

Education Journal 30 (2), 87-92.

Cockburn, T. (2005). Children and the feminist ethics of care. Childhood, 1, 71-89.

Dahlberg, G. & Moss, P. (2005). Ethics and policies in early childhood education. London: Routledge Falmer. Eget valg av kapitler.

Dahlberg, G. & Moss, P.(2008) Beyond Quality in Early Childhood Education and Care- Languages of

Evaluation. New Zealand Journal of Teachers` Work 5. 1.3-12

Di Santo, A. & Berman, R (2012) Beyond the Preschool Years: Children¿s Perceptions About starting Kindergarten. Children & Society, 26, 469¿479.

Fenench, M. (2011) An Analysis of the Conceptualisation of `Quality¿ in Early Childhood Education and Care Empirical Research: promoting `blind spots¿ as foci for future research. Contemporary Issues in Early Childhood, 12.2 ,102-117

Gilliam, L. & Gulløv, E. (2012). Samfundets børn. Civilisering, barnesyn og institusjonalisering. I: L. Gilliam & E. Gulløv,E. (red) Civiliseriende Institutioner. Om idealer og distinktioner i opdragelsen (s. 39-6 Århus: Århus universitetsforlag.

Greve, A. (2009). Vennskap mellom de yngste barna i barnehagen . Nordisk barnehageforskning 2.2, 91-98

Greve, A. & Løndal, K. (2012). Læring for lek i barnehage og skolefritidsordning. Nordisk Barnehageforskning, 5 (19), 1-14.

Greve, A., Jansen, T.T & Solheim, M.(2014) Kritisk og begeistret. (Kap 5) Bergen: Fagbokforlaget (135-156)

Grindheim, L. T. (2011). Barnefelleskap som demokratisk danningsarena ¿ Kva kan gje høve til

medverking i leik i barnehagen ? Nordisk barnehageforskning, 4(2), 91-102.

Hundeide, K. (2009). Diskurser, redskaper og kontrakter i barns utvikling: et kulturpsykologisk

perspektiv I: L. M. Gulbrandsen (red.). Oppvekst og psykologisk utvikling (s. 272-291). Oslo: Universitetsforlaget.

Hännikainen, M.& Rutainen,N.(2013) Important themes in research on and education of young

children in day care centres. A Finnish viewpoint. Nordisk barnehageforskning 6,26 , 1-10

Jans, M. (2004). Children as citizens. Towards a contemporary notion of child participation.

Childhood 11.1. 27-44.

Kay, E.,Tisdall, M. & Punch. S.( 2012) Not so `new¿? Looking critically at childhood studies. Children¿s

Geographies, 10,3 , 249¿264

Koch, A.B. (2012): Idealet om det glade og afstemte barn. Pedagogenes blikk for trivsel i barnehaven.

Nordisk barnehageforskning, 5,2 ,1-26.

Kjørholt, A.T og Winger, N. (2013) Barndom og rettigheter under lupen. Individualisering, verdighet og menneskeverd. I : A. Greve, S. Mørreaunet & N. Winger. (red.) Ytringer om likeverd, demokrati og relasjonsbygging i barnehagen (s. 75-89). Bergen: Fagbokforlaget.

Lundy,L. (2007): `Voice¿ is not enough: conceptualising Article 12 of the United Nations Convention on the Rights of the Child. British Educational Research Journal , 33(6), 927-942.

Løvlie, L. (2013). John Dewey ¿ danning til demokrati. I: I. S. Straume (red.). Danningens filosofihistorie

(s. 252-263). Oslo: Gyldendal norsk forlag.

Mørreaunet, S. (2013). Relasjonens betydning for tilgivelsespraksis i barnehagen ¿ og omvendt. I: A. Greve, S. Mørreaunet & N. Winger. (red.) Ytringer om likeverd, demokrati og relasjonsbygging i barnehagen (s. 147-162). Bergen: Fagbokforlaget.

Nimmo, J. (2008). Young children¿s access to real life: an examination of the growing boundaries between children in child care and adults in the community. Contemporary Issues in Early Childhood, 9(1), 3-13.

Noddings, N. (2007). Education and democracy in the 21st century. Nordisk pedagogic, 1, 8-17.

Os, E. & Eide, B.J (2013) Småbarn og fellesskap i samlingsstunder og under måltider. I A. Greve, S. Mørreaunet & N. Winger. (red.) Ytringer om likeverd, demokrati og relasjonsbygging i barnehagen (s. 209-227). Bergen: Fagbokforlaget.

Palludan, C. (2013). Andekendelse: et analytisk begreb med et kritisk ærinde. I A. Greve, S. Mørreaunet & N. Winger (red.) Ytringer om likeverd, demokrati og relasjonsbygging i barnehagen (s. 49-60). Bergen: Fagbokforlaget.

Sundsdal,E: & Øksnes,M (2105)Til forsvar for barns spontane lek. Nordisk tidsskrift for pedagogikk og kritikk , 1,1..1-11

Qvarsell, B. (2011). Demokrati som möjlighet i små barns liv och verksamhet. Nordisk barnehageforskning, 4(2), 65-74

Qvortrup, J. (2012). Users and interested parties. A concluding essay on children¿s institutionalization. I: A. T. Kjørholt & J. Qvortrup (red.) The modern child and the flexible labour market. Early childhood education and care (s. 243-262). Hampshire: Palgrave Macmillan.

Rhedding-Jones, J., Bae, B. & Winger, N. (2008). Young children and voice. I: P. Hughes, G. Mac Naughton & K. Smith (red.) Young children as active citizens: Principles, policies and pedagogies (s. 44-62). London and New York: Cambridge.

Schibbye, A-L. L. (2013). Betydningen av indre anerkjennelse i relasjoner. I: A. Greve, S. Mørreaunet & N. Winger (red.) Ytringer om likeverd, demokrati og relasjonsbygging i barnehagen (s. 37-48). Bergen: Fagbokforlaget

Seland, M. (2013). «Nei! Jeg vil ikke!» Hvordan forstå barns motstand i barnehagen som en del av deres danning til demokrati. I A. Greve, S. Mørreaunet & N. Winger (red.) Ytringer om likeverd, demokrati og relasjonsbygging i barnehagen Bergen: Fagbokforlaget.

Stefansen, K. & Farstad, G. (2008). Småbarnsforeldres omsorgsperspektiver. Betydningen av klasse. Tidsskrift for samfunnsforskning, 3(49), 343-374.

Tholin, K. R. (2013). Barns rett til medvirkning i lys av Klafkis danningsperspektiver. Barn, 1, 65-79.

Uprichard, E. (2008). Children as ¿beings and becomings¿. Children, childhood and temporality. Children and Society, 22, 303-313.

Winger, N.(2008).¿Vi jobber på gulvet¿ Omsorg for de yngste barna i barnehagen- sett fra

personalets synsvinkel¿. i Eide,B, J. og Winger, N. (red): Glimt fra små barns hverdagsliv i barnehagen, 2. delrapport fra prosjektet ¿Barns omsorgskarriere. Barnehagen som et ledd for barn opp til 3. års alder, Oslo: Høgskolen i Oslo, HiO ¿ rapport nr. 18, 76-100

Wyness , M ( 2013). Children¿s participation and intergenerational dialogue: Bringing adults back into the analysis. Childhood 20(4), 429¿442.

Øksnes, M. (2011). Lekens inkluderende muligheter. Et skjevt blikk på inkludering og barns lek i barnehagen. I: T. Korsvold (red.) Barndom, barnehage, inkludering (173-194). Bergen: Fagbokforlaget.

Østrem, S. (2012). Barnet som subjekt. Etikk, demokrati og pedagogisk ansvar. Oslo: Cappelen Damm. S. 19-150.