MBIB4310 Promoting Literature: Theory, Research and Practical Training Course description

Dette masteremnet tilbyr teoretisk fordypning i litteraturformidling gjennom tre samlinger som samlet retter søkelyset mot formidlingens hva, hvordan og hvorfor. Sentrale spørsmål er: Hva er det samfunnsmessige grunnlaget for å drive med formidling i ulike institusjonelle sammenhenger, hva er litteratur- og kulturformidlingens verdigrunnlag og hvordan foregår formidlingen?

Litteratursosiologien interesserer seg for hvordan menneskers liv og samfunnsforhold speiles i litteraturen og for hvordan litteratur leses og vurderes på tvers av historiske og kulturelle forhold. I dette emnet arbeider vi både med klassiske og aktuelle litteratursosiologiske spørsmål. Vi undersøker hvordan forskjellige kriterier for litterær kvalitet oppstår og brynes mot hverandre i offentligheten, hva som skjer når noen verk kanoniseres, mens andre glemmes, hvordan fascinasjon for litteratur oppstår i ulike deloffentligheter og hva som er litteraturens sosiale funksjon. Vi diskuterer også forholdet mellom aktører, institusjoner, organisasjoner og uformelle nettverk i den litterære offentligheten (forfattere, forlag, bokhandlere, bibliotek, litteraturkritikere, lesere, bloggere, fanfictionforfattere, Forfatterforeningen, Norsk Bibliotekforening osv.). Sist, men ikke minst, ser vi på norsk litteraturpolitikk, på maktforholdet mellom det offentlige og det private i bokmarkedet og på sammenhengen mellom litteraturpolitikk og lesevaner.

Emnet har tre deler som behandles på tre samlinger:

1. Hva er litteratursosiologi? Det litterære feltet. Litteratur- og bibliotekpolitikk.
2. Kritikk, vurdering og fascinasjon. Lesningens sosiale funksjon.
3. Utvalgte emner fra samling 1 og 2. Oppgaveseminar.

Ingen forkunnskapskrav.

Kunnskaper

Studenten

• har innsikt i litteratursosiologisk teori og metode
• har inngående kunnskap om forholdene i den litterære offentligheten og om norsk litteratur- og bibliotekpolitikk
• har inngående kunnskap om ulike teorier for vurdering av og fascinasjon for litteratur og for lesningens sosiale funksjoner,

Ferdigheter

Studenten

• kan forholde seg analytisk og deltakende til et bok- og mediesamfunn i rask forandring
• kan utføre litteratursosiologiske undersøkelser av kvalitativ og kvantitativ karakter
• kan skrive litteraturkritikk, kronikker og artikler
• kan vurdere saksfremstillende og skjønnlitterære teksters kvalitet og relevans i forhold til ulike typer lesere og forskjellige kontekster

En eller flere av oppgavene det arbeides med under samlingene, skal legges fram og diskuteres på siste samling. I tillegg får alle studenter som oppgave å være respondent for en av de andre studentenes presentasjoner. Arbeidskrav skal være gjennomført innen fastlagt tid, og godkjent av faglærer, før studenten kan gå opp til eksamen.

Vurderingsform er mappe. Mappen består av to artikler hver på cirka åtte sider, og en rapport som inneholder vurdering av et formidlingsarrangement (gruppearbeid om ønsket). Det gis ikke delkarakterer.

Kandidater som ikke består ordinær eksamen, kan framstille seg til ny/utsatt eksamen. Ved strykkarakter må alle delene av mappen leveres på nytt.

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Gradert skala A-F.

Emnet organiseres som en serie av tre samlinger over tre dager. Undervisningsform er seminar, forelesninger, gruppearbeid og studentpresentasjoner. Studentene skal arbeide selvstendig med selvvalgte oppgaver innen sjangrene kronikk, artikkel og litteraturkritikk.

Enten artikkelen eller debattinnlegget / kronikken (se under vurdering / eksamen) skal legges fram og diskuteres på siste samling. På denne samlingen er det obligatorisk frammøte. Fravær må dokumenteres med legeattest. Arbeidskravet skal godkjennes av faglærer før studenten kan gå opp til eksamen.