MBH5903 Master's Thesis Course description

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har avansert kunnskap om ulike diskurser innen utdanningsfeltet design, kunst og håndverk.
• har inngående kunnskap om profesjon og undervisning, læring og praktisk skapende arbeid i et samfunnsetisk og bærekraftig perspektiv.
• har inngående kunnskap om design, kunst og håndverk som skole-, kultur-, og forskningsfag i samtid og historisk kontekst.

Undervisningspraksis

Studenten

• har inngående kunnskap om læring, læreprosesser, arbeidsmåter, læremidler og vurderingsformer som særpreger de praktiske og estetiske fagene.
• har kunnskap om lærerarbeidet på organisasjonsnivå, herunder deltagelse i teamsamarbeid og skoleutviklingsarbeid.

Ferdigheter

Studenten

• kan drøfte og reflektere over samfunnsetiske perspektiv knyttet til bærekraft og miljø, kjønn, minoriteter og kulturelt mangfold innen utdanningfeltet design, kunst og håndverk
• kan ta stilling til og nyttiggjøre seg av nasjonal, nordisk og internasjonal fagdidaktisk forskning.
• behersker krav til akademisk skriving.
• kan forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og strukturere og formulere faglige resonnement, samt anvende korrekt kildehenvisning.

Undervisningspraksis

Studenten

• kan analysere og vurdere læreplaner som grunnlag for undervisning og drøfte tendenser innen fagfeltet, med utgangspunkt i praksiserfaringer og forskningsbasert kunnskap.
• kan være en tydelig leder og lede læringsarbeid for ulike elever, samt veilede i kollegafellesskap.
• kan analysere og drøfte aktuelle problemstillinger med utgangspunkt i skolen som organisasjon, rammebetingelser og styringsstruktur.

Generell kompetanse

Studenten

• kan ut fra fagets muligheter bidra til å fremme forståelse for mangfold og ulike kulturelle uttrykk i samtiden, herunder også samisk håndverk og kunst- og kulturuttrykk.
• kan reflektere over egen og andres praksis i lys av aktuelle læreplaner og betydningen av profesjonsfelleskap.

Det vil være teoretiske og praktiske tilnærminger til kunnskapsområdet. Det vil være flere ekskursjoner i nærområdet/regionen og eventuelle kostnader knyttet til dette må dekkes av studenten selv.

Veiledet praksisstudier

Praksisopplæringen har et omfang på totalt 40 dager. Det er 20 dager praksisstudier i 1. semester (del 1) og 20 dager i 2. semester (del 2). Praksisstudiet i begge perioder er i samarbeid med kunnskapsområdet Barns utvikling, lek og læring og Kunst, kultur og kreativitet . Disse praksisperiodene utføres i samme barnehage. Del 1 og del 2 vurderes under ett. Fravær skal tas igjen innen utgangen av høstsemesteret for del 1 og innen utgangen av vårsemesteret for del 2.

Mer informasjon om praksisstudier finnes i retningslinjer for praksisstudiet, praksiskalenderen og på nettsiden https://student.oslomet.no/praksis-barnehagelerer og i heftet "Informasjon om praksisoppgaven", som publiseres på OsloMets digitale læringsplattform før oppstart av praksisperioden

For utfyllende informasjon om praksisstudier se programplanen for bachelorstudium i barnehagelærerutdanning, heltid, (180 studiepoeng).

For å kunne melde seg opp til avsluttende vurdering i emnet og presentere masteroppgaven må alle arbeidskrav og undervisning med krav om deltakelse være godkjent. Eksamen i alle foregående emner i master i barnehagekunnskap må være bestått.

Emnet bygger på JB 1200: "Innføring i journalistikk" og viderefører den teoretiske og praktiske tilnærmingen til flermedial nyhetsjournalistikk for nett. Studentene får en innføring i de digitale produksjonsverktøyene de skal bruke videre i studiet. I tillegg skal studentene utvikle god språkføring og lære om medienes makt og samfunnsrolle.

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

• Oppgaveseminar med krav om tilstedeværelse og framlegg av skisse til masteroppgave. Studenten legger frem sine første utkast til problemstilling, metode og fremdriftsplan til drøfting med andre studenter og lærere. Skissen må være godkjent før tildeling av veileder finner sted. Oppgaveseminaret gjennomføres semesteret før arbeidet med selve masteroppgaven begynner.
• Deltakelse på prosess-seminar med muntlig presentasjon av arbeidet underveis og deltakelser i diskusjon om felles problemstillinger og utfordringer tilknyttet forsknings- og skriveprosessen. Prosess-seminaret består av tre samlinger med obligatorisk oppmøte.

Kunnskaper

Studenten har kunnskap om

• flermedial nyhetsproduksjon for nett
• anvendt kildekritikk og etikk i nyhetsproduksjon
• nyhetsjournalistiske sjangertrekk
• medienes makt og samfunnsrolle
• godt språk i nyhetsjournalistikken

Ferdigheter

Studenten

• kan produsere flermedial nyhetsjournalistikk for nett
• kan analysere egen og andres journalistikk ut fra et presseetisk perspektiv
• kan vurdere kildemateriale på selvstendig grunnlag
• behersker godt nyhetsspråk
• kan drive research i sosiale medier

Generell kompetanse

Studenten

• kan reflektere kritisk over egen og andres journalistikk
• kan samarbeide med andre i et redaksjonsmiljø
• kan vurdere journalistiske tekster ut fra et samfunnsmessig perspektiv

To interne sensorer. Ekstern sensor brukes jevnlig.

Studentene skal i løpet av emnet gjennomføre seks obligatoriske oppgaver. Formålet med oppgavene er å gi teoretiske og praktiske øvelser knyttet til pensum og undervisning for å styrke forståelsen av journalistikken som profesjon. Innhold og tidsfrister for oppgavene framgår av emnebeskrivelsen, som gjøres elektronisk tilgjengelig for studentene ved emnestart.

Tre av oppgavene er knyttet til flermedialt redaksjonsarbeid, der studentene produserer nyheter for nett. Det er obligatorisk å delta i redaksjonsarbeidet. Unntak kan gjøres ved dokumentert sykdom eller annen tvingende grunn.

De seks oppgavene godkjennes av faglærere underveis i emnet. Ved sykdom eller annen dokumentert tvingende grunn kan studenten avtale en egen frist med faglærer. Oppmøte på presentasjoner av oppgavene er obligatorisk. Dersom man ikke møter opp, vil oppgaven bli registrert som ikke godkjent. Alle de seks oppgavene må være levert, og fem av dem må være godkjent, for at studenten skal kunne gå opp til eksamen. Studenter som ikke får oppgaven godkjent på første forsøk, kan levere omarbeidet versjon én gang.

Studenter som ikke møter på gjennomganger av oppgaver/arbeidskrav mister retten til å få tilbakemelding.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.

Kunnskap

Studenten har

• kunnskap om hvordan barn lærer om verden og forstår seg selv gjennom kroppen
• kunnskap om natur, kroppslig lek, mat og helse, og hvordan disse inngår i barnehagens ulike læringsmiljøer
• kunnskap om fysiske fenomen, naturmangfold, sammenhenger i naturen og bærekraftig utvikling
• kunnskap om barns fysiske vekst samt motoriske utvikling og læring
• didaktisk kunnskap om hvordan legge til rette for leke-, lærings- og utforskningsprosesser

Ferdigheter

Studenten kan

• orientere seg i og anvende nærmiljøets muligheter for utforsking, naturopplevelser og bevegelse sammen med barna
• reflektere over ulike kulturelle perspektiv i arbeidet med helse, natur og bevegelse
• initiere, lede og evaluere didaktiske prosesser i barnehagen ute og inne og legge til rette for barns lek og risikomestring
• bruke hensiktsmessige materialer, råvarer, teknikker og redskaper i praktisk arbeid med barn og dra nytte av lokale naturressurser
• vurderer kvaliteten ved ute- og innemiljø for bevegelse og kroppslig lek.

Generell kompetanse

Studenten

• er bevisst pedagogiske praksiser som et grunnlag for bærekraftig utvikling og barns forhold til naturen
• er bevisst ulike kulturelle perspektiv, som det samiske, i arbeid med natur, helse, mat og bevegelse.
• er bevisst på å inspirere til kroppslig lek, naturopplevelser og matglede.
• kan drøfte etiske problemstillinger knyttet til kunnskapsområdet