MBH4220 Quality and Complexity in the Everyday Life in Early Childhood Education Course description

Kvalitet i barnehagen er forankret i kontekstuelle forhold og verdimessige prioriteringer. Barndom må forstås i lys av historiske, geografiske, økonomiske, sosiale og kulturelle forutsetninger. Forestillinger om barn som subjekter, aktive deltakere og medborgere er sentrale verdier i aktuelle barndomsdiskurser. Hvordan disse verdiene fortolkes og forvaltes, vil få ulike implikasjoner for barnas erfaringer, trivsel og livskvalitet i barnehager. Barnehager som oppvekst- og erfaringsarena er forskjellige med hensyn til lokalisering, størrelse, organisering og arkitektonisk utforming. Dette skaper ulike vilkår for barns hverdagsliv, handlings- og utfoldelsesmuligheter. I dette masteremnet studeres og problematiseres sammenhenger mellom kvalitet og hverdagsliv i barnehager i lys av relevant forskning og diskurser om barndom og barns samfunnsmessige posisjoner.

Sentralt i dette emnet er forskningsbasert kunnskap om barnehager som arenaer for lek, læring, relasjoner, omsorg. Dette berører i særlig grad spørsmål som omhandler forholdet mellom enkeltbarn og fellesskapet, vennskap, sosial inkludering og ekskludering, livsmestring og subjektivitet. Materialitet, kropp, sted, rom og tid er sentrale elementer for hvordan barndom leves og erfares. Overganger i barns liv, som for eksempel mellom hjem og barnehage, innenfor barnehager og barnehage-skole, er sentrale tema. De yngste barnas spesielle vilkår i barnehager vil bli gitt et særlige fokus.

Barnehageforskning er forankret i et mangfold av teoretiske tilnærminger. En viktig del av emnet er å reflektere over hvilke implikasjoner disse kan ha for forståelser av barnehagepedagogisk kunnskapsutvikling. Etiske perspektiver på pedagogiske praksiser er grunnleggende i dette emnet.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i ferdigheter og generell kompetanse:

Ferdigheter

Studenten kan

• skriftlig dokumentere kunnskap om et selvvalgt fysioterapifaglig tema med relevans på individ- og samfunnsnivå
• innhente, vurdere og anvende teori og vitenskapelig litteratur relatert til oppgavens problemområde
• utforme en problemstilling og følge opp denne gjennom oppgaven
• begrunne valg av egnet forskningsmetode, og dokumentere innsamling og analyse av data, og evaluere egen metodetilnærming
• drøfte resultater for å besvare/belyse problemstillingen.
• konkludere og vise varsomhet i konklusjonene som trekkes.

Generell kompetanse

Studenten kan

• utforske teoretiske og kliniske problemstillinger på en systematisk og reflektert måte
• planlegge, gjennomføre og dokumentere et prosjekt i tråd med retningslinjer for forskningsetikk og personvern
• dokumentere skriftlig fagformidling etter vitenskapelige kriterier

Arbeidsformer omfatter ressursforelesninger, veiledning i gruppe og selvstudier. Enkelte forelesninger foregår i 5. semester. 6. semester starter med forelesninger og seminar som skal understøtte studentenes arbeid med tema, problemstilling og utforming av prosjektskisse. Oppgaven gjøres av to studenter sammen. Studentene får tildelt veileder etter å ha levert prosjektskisse for oppgaven.

Innholdet i dette emnet omfatter kunnskap om teoretiske perspektiver ved kvalitet, kompleksiteten i hverdagsliv og barns vilkår i barnehager.

• Diskurser om barn, barndom og barnehage
• Kvalitet i barnehagen i lys av internasjonal og nasjonal forskning
• Etikk i barnehagens hverdagsliv, barnehagens verdigrunnlag, barns livskvalitet og livsmestring
• Hverdagsliv: Ulike teoretiske tilnærminger på lek, læring og omsorg
• Materialitet, kropp, sted, rom og tid
• Barnehagen som arena for barn under tre år
• Overganger og ritualer i barns hverdagsliv
• Inkludering, vennskap og samspill

Ingen arbeidskrav.

Eksamensinnhold: Læringsutbyttene

Eksamensform: Prosjektoppgave på inntil 11 000 ord eller artikkel på inntil 3500 ord i gruppe på 2* studenter over 9-10 uker.

*Det kan i spesielle tilfeller gis dispensasjon, slik at studenter kan skrive individuelt eller i gruppe på 3 studenter; jf. arbeidsheftet som angir kriteriene for å kunne få innvilget dispensasjon.

Alle hjelpemidler tillat.

Gradert skala A-F.

Alle besvarelser vurderes av to sensorer. 15 prosent vurderes av én ekstern og én intern sensor. De øvrige vurderes av to interne sensorer.

Eksamen vurderes av to interne sensorer. Tilsynssensorer er oppnevnt for å vurdere helheten i programmet og eksamen i det enkelte emnet.