MBH4210 Politics, Professionalism and Early Childhood Education Course description

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• Har fordypet kunnskap om teorier om barns identitet og samfunnsdeltakelse.
• Har fordypet kunnskap om mangfoldsbegreper og det kulturelle og religiøse mangfoldet i barnehagen.
• Har spesialisert innsikt i integrerings- og religionspolitikkens betydning for inkludering i barnehagen.
• Har fordypet kunnskap om rasisme og diskriminering.
• Har inngående kunnskap om kjønnsteori, sammensatte identiteter (interseksjonalitet) og maktrelasjoner som er relevante i barnehagen.

Ferdigheter

Studenten

• Kan på en selvstendig måte analysere og kritisk reflektere over teorier om identitet og mangfold i møte med ulike barn.
• Kan planlegge, gjennomføre og presentere et empirisk arbeid i tilknytning til barnehagen.
• Kan analysere politiske dokumenter og vurdere dem kritisk.
• Kan anvende kunnskap om etiske problemstillinger knyttet til kjønn, religion og diskriminering i barnehagen.

Generell kompetanse

Studenten

• Kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter og legge til rette for et inkluderende læringsmiljø for barn i barnehagen uansett språklig, kulturell, religiøs eller sosial bakgrunn.
• Kan bidra til nytenking og med utviklingskompetanse knyttet til barnehagens ansvar for likestilling og barns rettigheter.
• Kan identifisere og analysere etiske dilemmaer, utøve profesjonelt skjønn og foreta begrunnede valg knyttet til emnene mangfold og identitet i barnehagen
• Kan reflektere kritisk over egne og andres verdier og barnehagens faglige virksomhet i møte med barn, foresatte og ansatte.
• Kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innen fagområdet, både med spesialister og til allmennheten.

Undervisningen gis som forelesninger, seminarer og veiledning. Studentaktive læringsformer vektlegges. Studentene skal utarbeide og gjennomføre et empirisk prosjekt, et avgrenset forskningsprosjekt som gir trening i å designe, gjennomføre og bearbeide et empirisk materiale. Gjennom seminarundervisningen skal studentene opparbeide praktiske ferdigheter til å gjennomføre et empirisk prosjekt: intervjuer, dokumentanalyse, kildearbeid, fortolkning av data og tekster og etisk analyse, samt å presentere forskningsfunn i lys av relevante teoretiske perspektiver

Dersom det er mulig kan prosjektet og empirien utbygges til å inngå i masteroppgaven.

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har inngående kunnskap om perspektiver, teorier og modeller knyttet til ledelse som fagområde
• har avansert kunnskap om barnehagen som organisasjon
• har inngående kunnskap om arbeidslivets lov- og avtaleverk
• kan anvende kunnskap om ledelse og organisasjon til å utvikle og lede endringsprosesser

Ferdigheter

Kandidaten

• kan på en selvstendig måte analysere og kritisk reflektere over teorier om ledelse
• kan analysere og forstå hvordan organisasjoner kan bygges, utvikles og endres
• kan bruke arbeidslivets lov- og avtaleverk til å analysere og forstå samspillet mellom eier, leder og medarbeidere i barnehagen
• kan bruke relevant kunnskap for å gjennomføre et utviklingsarbeid i barnehagen

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan analysere relevante ledelses- og profesjonsetiske problemstillinger
• kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter om ledelse og organisasjonsbygging på nye områder
• kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor fagfeltet ledelse og organisasjonsbygging

Undervisningen gjennomføres med veksling mellom forelesninger, diskusjoner, gruppearbeid, modellering av gruppeprosesser, studentpresentasjoner, seminarer og lignende. Egenaktivitet er en forutsetning for gjennomføringen og det forutsettes av studentene forbereder seg til samlingene.

Følgende arbeidskrav må være godkjent før avsluttende eksamen kan avlegges:

• Skriftlig oppgave om lederrollen, ledelse og organisasjonsbygging i barnehagen. Omfang er 2000 ord (+/- 10 %).

Faglige aktiviteter med krav om deltakelse

Det er krav om 80 prosent tilstedeværelse på alle deler av samlingene. I læringsløpet skal studentene dele erfaringer og faglig kompetanse med hverandre, slik at mangfold og variasjon i fagbakgrunn og erfaringer utnyttes som ressurs for gjensidig læring. Denne typen faglig aktivitet kan ikke tilegnes ved selvstudium, men må opparbeides gjennom reell dialog med medstudenter og lærere.

Fravær utover 20 prosent , eller mer enn en samling, medfører at studenten blir trukket fra eksamen i emnet. Studenter som overstiger fraværskvoten på grunn av gyldig dokumentert fravær, vil kunne få alternative oppgaver, etter avtale med fagansvarlig. Slike alternative oppgaver gis ikke studenter som har fravær som overstiger 50 prosent, uansett fraværsgrunn.

Eksamen er en individuell skriftlig hjemmeeksamen (3000 ord +/- 10 %) med omfang på 48 timer.

Ny/utsatt eksamen

Ny/utsatt eksamen gjennomføres som ordinær eksamen. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges

Emnet handler om å gjøre seg kjent med grunnleggende problemstillinger knyttet til undervisnings­arbeid innenfor drama- og teaterkommunikasjon slik det kommer til uttrykk i skoleverkets læreplaner særlig rettet mot videregående skole. Dette innbefatter å opparbeide innsikt i fagets egenart og tilegne seg erfaring med læreplaner og hvordan studenten kan bruke sin fagkompetanse inn i skolepraksis.

Det legges vekt på å øve opp evnen til å formidle og bruke fagspråk i eget skapende arbeid og i undervisning. Fagdidaktikk reiser viktige spørsmål om skolens faglige innhold, fagets egenart og fagets begrunnelse som skolefag. Emnet skal legge grunnlaget for at studenten senere skal kunne bruke egen erfaring med utviklingsarbeid for å utvikle faget i skole og undervisning.

Kunnskap

Studenten har kunnskap om:

• teaterfagenes plass og betydning i videregående opplæring
• læreplanutvikling og fagområdets stilling og utviklingspotensial i videregående skole.
• fagområdets filosofi, teoretiske forankring og kulturelle betydning med utgangspunkt i den historiske utvikling
• ulike vurderingsformer som egner seg i drama og teater i videregående skole
• hvordan kunstfaget teater og ulike dramapedagogiske metoder har påvirket samfunn og kultur

Ferdigheter

Studenten kan:

• begrunne teaterfagenes plass og betydning i opplæringen, planlegge og gjennomføre undervisningsopplegg med utgangspunkt i læreplaner fra videregående skole
• tilpasse undervisningen til elevenes forutsetninger, interesser og lokale rammefaktorer
• reflektere over og drøfte relevant fagteori knyttet til skapende dramapedagogiske prosesser og teaterproduksjoner med ungdom og voksne
• reflektere over kunstpedagogiske teorier og estetisk dannelse for å forstå unge og voksnes estetiske utvikling og kan bruke denne innsikten i egen undervisning
• bruke ulike søkeverktøy for å anvende forskning som grunnlag for faget, dokumentere og evaluere eget arbeid og finne kilder til oppgaver og prosjektarbeid
• samarbeide med aktuelle partnere i lokalsamfunnet som teaterkunstnere på ulike institusjoner, bedrifter og offentlige etater rettet mot ungdom og voksne.

Generelle kompetanse

Studenten:

• kan gjøre rede for læreplanutvikling og fagområdets stilling og utviklingspotensial i videregående skole.
• har profesjonskunnskap relatert til egen utdanning
• kan reflektere over fagets egenart i et samfunnsperspektiv
• kan utvikle fagkunnskap i relasjon til ungdom og voksne i en flerkulturell hverdag
• kan bruke relevante metoder for forsøks- og utviklingsarbeid innen fagområdet