MBD5901 Master's Thesis Course description

Bachelorstudiet i fysioterapi har to studieretninger. Studieretningene har hver sin programplan. Begge fører fram til bachelorgrad i fysioterapi og kvalifiserer til å søke om autorisasjon som fysioterapeut. Studentene velger enten studieretning fysioterapi eller studieretning mensendieck når de søker opptak på bachelorstudiet.

Fullført studium gir 180 studiepoeng og bachelorgrad i fysioterapi. Fullført studium og ett års godkjent turnustjeneste gir grunnlag for å søke autorisasjon som fysioterapeut, jf. lov om helsepersonell av 2.7.1999.

Programplanen er hjemlet i lov om universiteter og høgskoler, rammeplan for fysioterapeututdanning og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Utdanningsmulighet etter bachelorgrad

Bachelorgrad i fysioterapi gir opptaksgrunnlag for masterstudier og videreutdanninger ved universiteter og høyskoler.

Hva er fysioterapi?

Fysioterapi har som mål å utvikle, opprettholde og gjenvinne optimal bevegelses- og funksjonsevne i et livsløpsperspektiv. Fysioterapeuter har spesiell kunnskap om samspillet mellom helse på den ene siden og fysiologiske, psykologiske, emosjonelle, sosiale, fysiske og miljømessige faktorer på den andre. Slik kompetanse er grunnleggende for å bidra til å fremme funksjon og livskvalitet for enkeltpersoner og grupper. 

Fysioterapitjenesten er rettet mot å fremme folkehelse, forebygge skader/sykdommer/lidelser og videreutvikling av disse, undersøke og behandle funksjonssvikt og inngå i habiliterings- og rehabiliteringstjenester. Samarbeid med andre profesjonsutøvere er viktig. 

Verdens Helseorganisasjons (WHO) klassifikasjon «International Classification of Functioning, Disability and Health» (ICF) benyttes gjennom hele studiet for å beskrive helse og helserelaterte forhold. Hovedvekten ligger på funksjonsevne, aktiviteter og deltakelse sett i forhold til personlige og miljømessige faktorer.

Kjerneområdene i fysioterapi er:

• kartlegging av personlige faktorer og omgivelsesfaktorer som påvirker bevegelse og funksjon
• generelle og spesifikke undersøkelser av bevegelse og funksjon
• samhandling med pasient/bruker, pårørende, andre profesjonsutøvere og instanser om forebyggende, behandlende, rehabiliterende og habiliterende tiltak.

Autoriserte fysioterapeuter tilrettelegger for god og likeverdig medvirkning fra pasient/bruker. De har kompetanse i veiledning, rådgivning og undervisning. Autoriserte fysioterapeuter har et selvstendig behandlingsansvar.

Relevans for arbeidsliv

Bachelorgraden i fysioterapi gir grunnlag for lisens til å utføre turnustjeneste (Forskrift om praktisk tjeneste for å få autorisasjon som fysioterapeut). Helsedirektoratet eller den det bemyndiger må utstede lisens før turnustjenesten påbegynnes. Turnuslisensen gir kun anledning til å utføre virksomhet som fysioterapeut på godkjent turnussted. Etter fullført turnustjeneste er turnusfysioterapeuten selv ansvarlig for å søke om autorisasjon som fysioterapeut. Autoriserte fysioterapeuter med bachelorgrad er kvalifisert for arbeid nasjonalt og internasjonalt i alle deler av helsetjenesten, både i offentlig og privat sektor og i tverrsektorielt samarbeid.

Autoriserte fysioterapeuter arbeider i alle deler av helse- og omsorgstjenesten:

• kommunehelsetjenesten: hjemmebaserte tjenester, syke- og aldershjem, lokalmedisinske sentre, fysikalske institutter, rehabiliteringsinstitusjoner, frisklivsentraler, helsestasjoner, barnehager, skoler og folkehelsearbeid
• spesialisthelsetjenesten: ulike avdelinger på sykehus, behandlings-, opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjoner
• treningssentre og idrettslag
• bedriftshelsetjeneste
• utdanningsinstitusjoner

Relevans for videre utdanning

Studiet kvalifiserer til mange ulike videreutdanninger og mastergradsstudier, både ved OsloMet - storbyuniversitet og ved andre institusjoner.

Formålet med fysioterapeututdanning er å utdanne brukerorienterte, selvstendige og reflekterte fysioterapeuter som kan inngå i et faglig og tverrprofesjonelt samarbeid i et samfunn som preges av mangfold og endring. Kandidaten skal ha tilegnet seg en kompetanse som sikrer profesjonsutøvelse i samsvar med samfunnets krav og behov for fysioterapifaglige tjenester. 

Kompetansen kan deles inn i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.

Kunnskap

Kandidaten har 

• inngående kunnskap om kroppen, spesielt bevegelsessystemet, samt samspillet mellom individ og miljø
• kunnskap om ulike perspektiver på helse og sykdom
• inngående kunnskap om teorier, funksjonsundersøkelser samt intervensjoner knyttet til bevegelse og funksjon gjennom livsløpet innen virksomhetsområdene helsefremmende, forebyggende, behandlende, re- og habiliterende virksomhet
• kritisk forståelse av teorier og prinsipper for tilpasset fysisk aktivitet og trening
• kritisk forståelse av teorier og prinsipper innen manuelle undersøkelser og terapeutiske intervensjoner
• kritisk forståelse av teorier og prinsipper innen kommunikasjon og samspill, motivasjon og læring, mestring og endringsarbeid
• grunnleggende kunnskap om forskningsetikk, forskningsdesign og -metoder for innhenting av og analyse av materiale i fysioterapi

Ferdigheter

Kandidaten kan 

• fremme deltakelse og likeverdig relasjon med pasient/bruker ved planlegging og gjennomføring av fysioterapi
• analysere kognitive, emosjonelle og fysiske forhold relatert til pasientens/brukerens funksjonsproblemer og situasjon
• beherske relevante kartleggingsverktøy, funksjonsundersøkelser, tester og teknikker/metoder i forhold til pasientens/bruker funksjonsproblemer og situasjon
• gjennomføre relevant intervensjon ved å bruke forsknings- og erfarings basert kunnskap, samt brukerkunnskap og brukermedvirkning
• vise klinisk kompetanse der manuelle, kroppslige og verbale virkemidler utfyller hverandre i samarbeidssituasjoner med pasient/bruker
• dokumentere, kvalitetssikre og evaluere fysioterapi
• veilede og undervise pasienter/brukere, pårørende og samarbeidspartnere
• vise grunnleggende ferdigheter i formulering av problemstilling, i valg av forskningsdesign, i valg av egnete metoder, i analyse av innsamlet materiale og i formidling av resultater
• opptre profesjonelt som fysioterapeut på faglig forsvarlig måte og vise respekt, omsorg og empati i samhandling med pasient/bruker, pårørende og andre

Generell kompetanse

Kandidaten 

• kan nyttiggjøre seg forskningsresultater i yrkesutøvelsen, reflektere kritisk over egen fagutøvelse og ta medansvar for å videreutvikle fagkunnskap
• viser et helhetlig syn på mennesket og respekt for menneskets integritet og rettigheter
• kan samhandle og samarbeide med pasienter/brukere, pårørende og andre samarbeidspartnere på tvers av profesjoner, etater og helsetjenestenivåer
• kan reflektere over etiske problemstillinger og vise etisk handlingsberedskap
• kan planlegge og gjennomføre prosjekter og komplekse arbeidsoppgaver, vise innsikt i kreative prosesser og behersker enkle verktøy som benyttes i innovasjon og entreprenørskap
• kan formidle fagstoff skriftlig og muntlig ved bruk av egnede og varierte uttrykksformer
• har kunnskap om nasjonale og globale helse- og miljøutfordringer, det multikulturelle samfunn og storbyers spesielle muligheter og utfordringer
• har innsikt i helse- og sosialpolitiske rammebetingelser, føringer og prioriteringer

Etter fullført emne har studenten følgende kompetanse definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har fordypet kunnskap på sitt fagfelt med klar relevans for barnehagefeltet
• har god kjennskap til forskningsetiske problemstillinger

Ferdigheter

Studenten

• kan utforme og gjennomføre et forskningsprosjekt
• kan gjøre forskningsmessige problematiseringer av faglig relevante sammenhenger innen feltet
• kan anvende og håndtere ulike tilnærminger innen vitenskapsteori og metodologi relevant for barnehagefeltet på en selvstendig måte i egne arbeider
• kan håndtere fagspørsmål på en forskningsbasert og etisk forsvarlig måte
• kan argumentere for, og redegjøre for, faglige standpunkter innenfor eget valgt fagfelt både skriftlig og muntlig
• kan vurdere kritisk og forskningsmessig sitt fagfelts kunnskapsgrunnlag

Generell kompetanse

Studenten

• kan bidra til kunnskapsutvikling innen barnehagefeltet
• kan formidle forskningsbasert kunnskap på feltet både skriftlig og muntlig
• kan bruke sin kunnskap med faglig integritet og etisk bevissthet
• kan ivareta barnehagefeltets viten- og metodemangfold

OsloMet - storbyuniversitetet har mange utvekslingsavtaler som alle er grundig kvalitetssikret og utformet med tanke på å bidra til faglig og personlig utvikling for studentene. Det er tilrettelagt for 2 - 6 måneders studium i utlandet i 3. studieår. Mulighetene er knyttet opp mot teoristudier, praksisstudier og bacheloroppgave. Alle oppgaver i tilknytning til utvekslingsstudier må skrives på engelsk.  Vi viser til kriterier for studentutveksling og opplysninger om utenlandsopphold. 

Studentene må være forberedt på at noe av undervisningen kan foregå på engelsk.

Utvekslingsavtalene tilbyr studenter fra universitetets internasjonale samarbeidspartnere å ta deler av studiet her. Alle emner kan være aktuelle for skandinavisk talende, mens det er emnene i 3. studieår som kan være aktuelle for engelskspråklige. Særlig gjelder dette IPH3000 som i sin helhet går på engelsk for alle studentene, og som er aktuelt både for bachelor- og videreutdanningsstudenter.

Studenten kan velge engelsk eller norsk som eksamensspråk i IPH3000. En viktig del av internasjonalisering er de ansattes nettverk, forskningssamarbeid og andre former for samarbeid med kolleger i andre land. Utdanningen er også representert i internasjonale nettverk og andre fora knyttet til utdanning av fysioterapeuter. 

Med utgangspunkt i valgt tema får studenten oppnevnt veileder. Student og veileder skal gjennomgå og undertegne en veiledningskontrakt. Oppgaven skal i utgangspunktet skrives individuelt.

Det kan, etter søknad, åpnes opp for at flere skriver sammen. Dersom flere studenter skriver sammen, skal fordeling av ansvar og omfang godkjennes av studieleder i samråd med emneansvarlig.

Masteroppgaven kan inneholde multimodale dokumentasjonsformer (bilde, video og annet) eller kunstnerisk arbeid. Det skal utarbeides et sammendrag på engelsk (inntil 350 ord).

Studentene inviteres til å presentere masteroppgaven på et åpent seminar på institutt for barnehagelærerutdanning.

1. Oppgaveseminar med krav om tilstedeværelse/framlegg av skisse til masteroppgave. Studenten legger frem sine første utkast til problemstilling, metode og fremdriftsplan til drøfting med andre studenter og lærere. Skissen må være godkjent før tildeling av veileder finner sted.

Ved gyldig fravær gjøres avtale med emneansvarlig om nytt framlegg.

• Masteroppgaven (omfang ca. 40-50 sider)
• Muntlig eksamen knyttet til masteroppgaven

Etter at oppgaven er innlevert og vurdert til bestått, avsluttes studiet med en muntlig eksamen.

1. Eksamenskommisjonen fastsetter og protokollfører karakteren på mastergradsoppgaven.
2. Muntlig eksamen starter med en presentasjon av oppgaven i forelesningsform på inntil 15 minutter. Det vil deretter være en eksaminasjon/samtale om oppgaven i form av spørsmål (15 minutter).
3. Det benyttes en intern og en ekstern sensor til sensurering av oppgaven. Veileder kan ikke være sensor. Veileder er sekretær for kommisjonen og skal organisere eksamen, men har ikke innflytelse på karakterfastsettelsen.
4. Endelig karakter fastsettes etter muntlig eksamen. Muntlig eksamen teller som justerende på karakteren til masteroppgaven.
5. Ved eventuell klage på karakter blir ny kommisjon nedsatt og mastergradsoppgaven får en ny vurdering. Dersom vurdering blir endret vil ny muntlig eksamen bli avholdt.

Ny/utsatt eksamen

En student kan levere ny eller revidert masteroppgave én gang dersom masteroppgaven ikke er bestått. Oppgaven må da leveres i bearbeidet form og innen avtalt tidspunkt. Det er ikke adgang til å få vurdert en ny masteroppgave i samme studieprogram når studenten tidligere har fått vurdert sin oppgave med bestått resultat.

Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - Storbyuniversitet. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til ny eksamen.

Publisering

For at masteroppgaven skal kunne publiseres og bli offentlig tilgjengelig må studenten godkjenne en publiseringsavtale i forkant av innleveringen. Forutsatt studentens godkjenning vil beståtte og ikke-klausulerte masteroppgaver publiseres i universitetets digitale vitenarkiv.

Alle hjelpemidler tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Første studieår omfatter samfunnsvitenskapelige fag (psykologi, pedagogikk, kommunikasjon, vitenskapsteori og forskningsmetode), naturvitenskapelige fag (anatomi og fysiologi) og realfag (bevegelseslære og biomekanikk). Profesjonsspesifikke fag omfatter egenbevegelse, palpasjon, massasje, klinisk observasjon samt generelle og lokale undersøkelser som utføres av fysioterapeuter for å vurdere bevegelse, funksjon og aktivitet.

Andre studieår inneholder sykdomslære og forebyggende, behandlende, rehabiliterende og habiliterende fysioterapi for personer som har eller er i fare for å få ulike sykdommer, skader eller lidelser. Dette inkluderer spesielle undersøkelser og tester, tilpasset fysisk aktivitet og trening til personer med spesielle behov, og spesifikk behandlende, habiliterende og rehabiliterende fysioterapi hvor målet er å redusere smerte, fremme funksjon, aktivitet og deltakelse.  

Tredje studieår utdyper forebyggende, behandlende, rehabiliterende og habiliterende fysioterapi gjennom to lange kliniske praksisperioder og bacheloroppgaven i fysioterapi. Det omhandler også tverrprofesjonelt samarbeid med fokus på folkehelse lokalt og globalt. Vekten legges på tiltak som kan opprettholde og fremme helsetilstanden i befolkningen og forebygge sykdom, skader og lidelser.   

Studiet går på fulltid over 3 år og er organisert i 10 emner. Emnene bygger på hverandre for å tilrettelegge for faglig progresjon med stigende krav til kompetanse i og forståelse av fysioterapifaget og relatert kunnskap. Alle emner avsluttes med eksamen. Studieåret er på 40 uker, og det forventes en arbeidsinnsats på 40 timer pr. uke. Dette innebærer både timeplanlagt aktivitet, studentenes egenaktivitet, praksisperioder og eksamen.

Ni av 10 emner er profesjonsspesifikke, mens IPH3000, International Public Health, er tverr-profesjonelt. Studentene deltar i tillegg i satsingen INTERACT, der en del av undervisningsopplegget gjennomføres i tverrprofesjonelle studentgrupper:

• 2018-kullet gjennomfører INTER1100 i første studieår.

For nærmere informasjon om INTERACT, se https://hioa.no/interact/ Se også nærmere beskrivelse i emneplanene som gjelder for kullet ditt. Grunnet prosjektets art tas det forbehold om mindre justeringer i undervisningsopplegget i løpet av studieåret.

Ekstern praksis er læringsarena for å oppdage og begrunne fysioterapifaglige problemstillinger for å utvikle ny kunnskap, ferdighet og generell kompetanse i direkte kontakt med pasienter/brukere. Studentene får veiledning av autorisert fysioterapeut som står ansvarlig for alt pasient-/brukerarbeid. Vanligvis skal studenten følge ordinær arbeidstid på praksisstedet.

Ekstern praksis begynner i 1. semester for at studentene skal bli kjent med yrkesutøvelsen så tidlig som mulig og for at praksisstudiene skal motivere til og øke forståelsen av teoristudier og ferdighetstrening. Praksisstudiene har tydelig progresjon fra 1. til og med 6. semester. Omfanget øker fra enkeltdager tidlig i studiet til lengre, sammenhengende perioder i siste studieår. På denne måten legges det til rette for stadig flere kliniske fysioterapioppgaver, mer komplekse arbeidsoppgaver og selvstendighet i arbeidet. 

Praksisstudier tilsvarer totalt 45 studiepoeng. Universitetet har avtale med mange ulike praksissteder, og praksisløpet for studentene vil derfor variere. Et eksempel på et løp er:

Første studieår

• observasjonspraksis på sykehus/kommunehelsetjeneste/fysioterapeututdanningens praksisavdeling
• praksis ved fysikalsk institutt med fokus på anamnese, generelle funksjonsprøver og massasje.

Andre studieår

• praksis ved universitetets praksisavdeling med fokus på behandlingstiltak for pasienter med muskelskjelettlidelser
• klinisk praksis i behandling, rehabilitering og habilitering i kommunehelsetjenesten
• (helsestasjon, sykehjem med rehabiliteringsavdeling, kommunale rehabiliteringsinstitusjoner, hjemmebaserte tjenester osv.), spesialsykehus/rehabiliteringsinstitusjoner og sykehus som har rehabiliteringsavdelinger og /eller polikliniske tilbud

Tredje studieår

• klinisk praksis ved fysioterapeututdanningens praksisavdeling, ved sykehus/institusjoner i helseforetak og i kommunehelsetjeneste i forebyggende, behandlende, rehabiliterende og habiliterende fysioterapi

Hver praksisperiode har særegne krav til obligatorisk studentarbeid som kommer i tillegg til ordinær klinisk virksomhet. Eksempler er skriftlige oppgaver, undervisning og veiledning. Se undervisnings-planen for nærmere detaljer.

Følgende emner har praksisstudier: FYSIO1000, FYSIO1300, FYSIO2000, FYSIO2200 og FYSIOPRA. Se emnebeskrivelser for nærmere bestemmelser. All praksis i et emne må være bestått før studenten kan fremstille seg til eksamen.