MBARNPRA2 Clinical Studies in Paediatric Nursing, Level 2 Course description

Studenten skal gjennomføre kliniske studier. Studiene gjennomføres ved nyfødt intensivavdeling, intensivavdeling for store barn, kirurgisk barneavdeling/intermediær avdeling, postoperativ avdeling og/eller medisinsk barneavdeling/intermediær avdeling.

Studenten skal fortsatt ha hovedfokus på akutt og/eller kritisk syke barns behov i en kompleks, uforutsigbar og raskt skiftende hverdag i et høyteknologisk miljø. Studenten skal integrere sin medisinske kunnskap og sin forståelse for barn og omsorgspersoners opplevelser, problemer og behov i situasjonen. Studenten skal i tillegg utvikle sin kompetanse i å forebygge komplikasjoner, redusere stress og lindre lidelse, smerte og ubehag. Barnesykepleierens pedagogiske funksjon og dokumentasjon vil også være i fokus. Det forventes at studenten viser klar faglig fremgang, tar ansvar og i økende grad viser evne til å gjøre selvstendige vurderinger i utøvelsen av barnesykepleie.

Kliniske studier i barnesykepleierens funksjons- og ansvarsområder, trinn 1 må være bestått for å kunne påbegynne dette emnet.

Ekvivalente emner

Emne MBARNPRA2 Kliniske studier i barnesykepleierens funksjons- og ansvarsområder, trinn 2 er 100 prosent overlapp med BARNPRA2 Kliniske studier i barnesykepleierens funksjons- og ansvarsområder, trinn 2.

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har inngående kunnskap om barns fysiske, psykiske og sosiale utvikling
• har inngående kunnskap i patofysiologi, om sykdommer hos barn og om behandling av disse
• har inngående kunnskap om barns måter å uttrykke symptomer, smerter og angst på
• har inngående kunnskap om barns grunnleggende behov og hvordan komplikasjoner og utviklingsskader kan forebygges
• har inngående kunnskap om hvordan opprettholde og gjenopprette vitale funksjoner der de er truet
• kjenner til handlingsalternativer ved bekymring om omsorgssvikt eller barnemishandling
• har inngående kunnskap om barns opplevelser, reaksjoner og behov ved akutt, kritisk eller kronisk sykdom, i et flerkulturelt perspektiv
• har inngående kunnskap om foreldre og søskens opplevelser, reaksjoner og behov når barn er akutt, kritisk eller kronisk syke, i et flerkulturelt perspektiv

Ferdigheter

Studenten

• kan kommunisere og samhandle med utgangspunkt i barnets alder og utviklingstrinn, barnets /omsorgspersonenes/søskens opplevelser og situasjonen
• kan observere, vurdere og identifisere barnets generelle og spesielle behov, ressurser og problemer gjennom kommunikasjon og samhandling med barnet og dets omsorgspersoner
• kan forebygge komplikasjoner, infeksjoner, traumatiske opplevelser og utviklingsskader som følge av undersøkelser, behandling og sykehusopphold
• kan anvende kunnskap om barns måter å uttrykke symptomer, smerter og angst på, for å kartlegge, vurdere, forebygge, behandle og lindre barnets smerte og ubehag
• kan, med noe veiledning, identifisere tegn på omsorgssvikt og barnemishandling
• Studenten kan, med noe veiledning, arbeide med praktisk og teoretisk problemløsning relatert til barnesykepleierens funksjons- og ansvarsområder:
• Kan planlegge og iverksette tiltak i prioritert rekkefølge på bakgrunn av barn og foreldres behov og ressurser.
• Kan bedømme akutte situasjoner og iverksette tiltak som bidrar til å opprette/gjenopprette livsviktige funksjoner.
• Kan ivareta det friske i barnet, fremme mestring og opprettholde håp, livskvalitet og mening.
• Kan utøve barnesykepleie med respekt for barnets autonomi, integritet og verdighet.
• Kan evaluere og kvalitetssikre eget arbeid.
• Kan anvende avansert medisinsk utstyr, med fokus på barnets sikkerhet.
• Kan samarbeide med og benytte omsorgspersonenes kompetanse i barnesykepleien, avhengig av deres ønsker og ressurser og barnets tilstand.
• Kan iverksette trygghetsskapende tiltak.
• Kan informere, veilede og undervise barn og omsorgspersoner fra ulike kulturer.
• Kan reflektere kritisk i valgsituasjoner og handle etisk og juridisk forsvarlig.
• Kan sikre kontinuitet i behandlingen av barn ved skriftlig og muntlig dokumentasjon.

Generell kompetanse

Studenten

• kan, med noe veiledning, analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger innen barnesykepleie med utgangspunkt i fag-, forsknings-, erfarings- og pasientkunnskap
• kan, med noe veiledning, gjennomføre helt eller delvis kompenserende sykepleie ved svikt i barns grunnleggende behov
• kan delta aktivt i et flerfaglig og tverrfaglig samarbeid om pasientbehandlingen i samsvar med egen kompetanse, etiske prinsipper og helselovgivningen

• Systematisk observasjon og overvåking av akutt og/eller kritisk syke barn.
• Ivaretagelse av barns grunnleggende behov ved ulike medisinske tilstander.
• Kommunikasjon og samarbeid med barn og deres omsorgspersoner.
• Forebygging av komplikasjoner som følge av sykdom, prosedyrer og/eller behandling.
• Å fremme mestring, ivareta det friske og opprettholde håp, livskvalitet og mening.
• Å redusere stress og lindre smerte og ubehag.
• Skriftlig og muntlig dokumentasjon av barnesykepleie.
• Helt og delvis kompenserende hjelp ved svikt i barns vitale funksjoner og grunnleggende behov.
• Medisinsk utstyr.
• Ivaretagelse av barn, søsken og familiens behov ved akutt og kronisk sykdom.
• Barnesykepleierens pedagogiske funksjon.

Simulering og veiledede kliniske studier.

For å kunne fremstille seg til vurdering i emnet må følgende være godkjent:

• Studentens konkretisering av læringsutbyttet for emnet.
• Studenten skal levere minst én skriftlig selvvurdering per måned.

Vurderingsform: Vurdering i kliniske studier. Vurderingen tar utgangspunkt i læringsutbyttet for emnet, studentens konkretisering av læringsutbyttet og den formative vurderingen som er gjort av studenten i løpet av praksisperioden.

Tidspunkt: Avslutningsvis i 2. semester.

Vurderingsuttrykk: Bestått/ ikke bestått. Det er obligatorisk tilstedeværelse i kliniske studier. Fravær på over ti prosent medfører at emnet vurderes til ikke bestått.

Sensorordning: Summativ vurdering gjennomføres av én representant fra praksisstedet og én representant fra høgskolen. Endelig vedtak om bestått/ikke bestått fattes av høgskolen.

Pensumliste

Akre, M., Finkelstein, Erickson, M., Liu, M., Vanderbilt, L. & Billman, G. (2010) Sensitivity of the Pediatric Early Warning Score to Identify Patient Deterioration. Pediatrics, 125: e763-e769 (7 s.)

Amin, A., Oragui, E., Khan. W. & Puri, A. (2010). Psychosocial considerations of perioperative care in children, with a focus on effective management strategies. Journal of Perioperative Practice, 20 (6), 198-202. (5 s.)

Austin, W., Kelecevic, J., Goble, E. & Mekechuk, J. (2009). An overview of moral distress and the paediatric intensive care team. Nursing Ethics, 16 (1) 57-67. (11 s.)

Baldursdóttir, M. E. & Kristjánsdóttir, G. (2007). A clinical case study of a participation intervention method for burn dressing change in two children. Burn , 33 , 518-521. (4 s.)

Batty, S. (2009) Communication, swallowing and feeding in the intensive care unit patient. Nursing in Critical Care, 14(4): 175-179 (5 s.)

Betz, C. L. (2008) Immigrant children: unmet needs and myriad of nursing Concerns. Journal of Pediatric Nursing , 23 (3), 157-160. (4 s.)

Colville, G., Kerry, S. & Pierce, C. (2008). Children - s factual and delusional memories of intensiv care. American journal of Respiratory and Critical Care Medicine, 17 , 977-981. (6 s.)

Conde-Agudelo, A., Balizán. J. M. & Diaz-Rosselo, J. (2012). Kangaroo mother care to reduce morbidity and mortality in low birthweight infants (review). Evidence-Based Child Health 7 (2), 764-787. (24 s.)

Crowley, R., Wolfe, I., Lock, K. & McKee, M. (2011) Improving the transition between peadiatric and adult healthcare; a systematic review. Archives of Disease in Childhood, 96: 548-553 (6 s.)

De, D. & Richardson, J. (2008). Cultural safety: an introduction . Paediatric Nursing, 20 (2), 39-43. (5 s.)

Eriksson, A. S. (2009). Epilepsi 2009 (2 s.) Hentet 27.09.16 fra: http://legeforeningen.no/fagmed/norsk-barnelegeforening/veiledere/generell-veileder-i-pediatri/kapittel-11-nevrologi/116-epilepsi-2009/

Frisch, A. M., Johnson, A., Timmons, S. & Weatherford, C. (2010). Nurse practitioner role in prepararing families for pediatric outpatient surgery. Pediatric Nursing, 36 (1), 41-47.

(7 s.)

Hartling, L., Milne, A., Tjosvold, L., Wrightson, D., Gallivan, J. & Newton, A. S. (2014) A systematic review of interventions to support siblings of children with chronic illness or disability Journal of Paediatrics and Child Health 50, E26 - E38

Haut, C. M., Michael, M. & Moloney-Harmon, P. (2012) Implementing a Program to Improve Pediatric and Pediatric ICU Nurses - Knowledge of and Attitudes Toward Palliative Care. Journal of Hospice & Palliative Nursing 14(1)71-79 (9 s.)

Hazinski, M. F. (red.) (2013) Nursing Care of the Critically Ill Child.3rd Edition St. Louis, Missouri: Elsevier Mosby. (239 s.)

Gilmer, M. J.: Care of the Child with Life-Limiting Conditions and the Child - s Family in the Pediatric Critical Care Unit (Kap. 3, s. 51 - 64)

Perkin, R. M., de Caen, A. R., Berg, M. D., Schexnayder, S. M. & Hazinski, M. F.: Shock, Cardiac Arrest, and Resuscitation (Kap. 6, s. 101 - 148)

Milonovich, L. M. & Eichler, V. F.: Neurologic Disorders - Intracranial Pressure (Kap. 11, 587 -675)

Roberts, K. E. & Coffin, S. E.: Immunology and Infectious Disorders (Kap. 16, s. 851-867)

Pietsch, J. B.: Overview of Solid Organ Transplantation (Kap. 17, s. 869-878)

Armstrong, A., Unni, P. & Pietsch, J. B.: Pediatric Trauma (Kap. 19, 895 - 919)

Henriksen, Th. & Vinorum, O. G. (2007). Økt intrakranielt trykk og hjerneødem. I Veileder i akutt pediatri (2. utg.). Barnelegeforeningen PedWeb. Kap. 11.10, s. 308-311 (3 s.)

Evt.: http://legeforeningen.no/fagmed/norsk-barnelegeforening/veiledere/veileder-i-akutt-pediatri/kapittel-11-nevrologi/119-hjerneslag1/

Joffe, M. D., Bachur, R. G. & Wiley, J. (2013). Emergency care of moderate and severe thermal burns in children. UpToDate lastet ned 17. mars 2015 fra https://www.uptodate.com/contents/emergency-care-of-moderate-and-severe-thermal-burns-in-children?source=search_result&selectedTitle=2~150 (29 s.)

Johnson, P. J. (2011). Neonatal pharmacology - pharmacokinetics. Neonatal Network, 30 (1), 54-61. (7 s.)

Koller, D. & Goldman, R. D. (2012). Distraction techniques for children undergoing procedures: a critical review of pediatric research. Journal of Pediatric Nursing. 27, 652-681

(30 s.)

Lerdal, B. & Sørensen, K. (2008). Familiearbeid i habilitering. I Tetzchner, S., Hesselberg, F. & Schiørbeck, H. (Red.). Habilitering. Gyldendal Akademisk. (36 s.)

Kap. 17, s. 465-449

Løge, I. (2016) Cystisk fibrose. Norsk elektronisk legehåndbok. Laste ned 30.09.16 https://legehandboka.no/handboken/kliniske-kapitler/lunger/tilstander-og-sykdommer/ulike-sykdommer/cystisk-fibrose/ (15 s.)

Markestad, T. (2016). Klinisk pediatri . Bergen: Fagbokforlaget. (45 s.)

Kap. 10: Det nyfødte barnet, s. 121-163

Kap. 18: Blodsykdommer, s. 329-337

McCoskey, L. (2008). Nursing Care guidelines for prevention of nasal breakdown in neonates receiving nasal CPAP. Advances in Neonatal Care 8 (2), 116-124. (8 s.)

Mehta, N. M., Compher, C. & A.S.P.E.N. Board of Directors (2009) A.S.P.E.N. Clinical Guidelines; Nutrition Support of the Critically Ill Child. Journal of Parenteral and Enteral Nutrition, 33: 260-276 (17 s.)

Meissner, H. C. (201) Viral Bronchiolitis in Children. The New England Journal of Medicine , 374; 62-72 (10 s.)

Moen, A., Hellesø, R. & Berge, M. (2008) Sykepleieres journalføring. Dokumentasjon og informasjonshåndtering. Oslo: Akribe

Kap. 5: Faglige krav og prinsipper i sykepleiers journalføring, side 95 - 139 (45 s.)

Mostad, U. & Fasting, S. (2010). Intensivmedisinsk behandling av barn. Tidsskrift for Den Norske legeforening, 130 (1), 40-3. (3 s.)

Parab, C. S., Cooper, C., Woolfenden, S. & Piper, S. M. (2013) Specialist home-based nursing services for children with acute and chronic illnesses (Review). The Cochrane Library, Issue 6: 1-19 (19 s.)

Porter, J., Cooper, S.J. & Sellick, K. (2013) Attitudes, implementation and practice of family presence during resuscitation (FPDR): A quantitative literature review. International Emergency Nursing , 21, 26 - 34 (9 s.)

Rajka, Th. & Tosterud, M. (Red.) (2013). Forgiftninger. I Veileder i akutt pediatri (3. utg.). Kap. 13 Helsebiblioteket.no (25 s.) http://www.helsebiblioteket.no/retningslinjer/akuttveileder-i-pediatri/forgiftninger

Ramberg, B. K. & Diseth, T. H. (2012) Barn med langvarig smerte: Fanget i vonde sirkler - veier ut. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 49: 241-236 (6 s.)

Refsum, S. (2006). Barnekirurgi (2. utg.). Oslo: Vett og Viten. (36 s.)

Kap. 9: Onkologi, s. 220-233

Kap. 10: Traumatologi, s. 234-257

Reinertsen, H., Christophersen, K. A. & Helseth, S. (2014) Vurdering av postoperativ smerte hos barn (0 - 5 år): Validering og reliabilitetstesting av smertevurderingsverktøyet FLACC. Sykepleien Forskning 2 (9): 132 - 140 (12 s.)

Sandler, C. L., Robinson, E. & Carter, B. S. (2012) Loss in the NICU: Sibling Matters. American Journal of Hospice and Palliative Medicine, 30(6): 566-568 (3 s.)

Sawyer, S. M., Afifi, R. A., Bearing, L. H., Dick, B., Ezeh, A. E. & Patton, G. C. (2012) Adolescence: a foundation for future health. Lancet 379: 1630-1640 (11 s.)

Seiger, N., Maconochie, I. & Oostenbrink, R. (2013) Validity of Different Pediatric Early Warning Scores in the Emergency Department. Pediatrics, 132(4) 1-9 (9 s.)

Smeland, A. & Reinertsen, H. (2012). Smertevurdering og behandling av postoperative smerter hos barn. Tidsskriftet Kirurgen, 1, 58 - 62 (5 s.)

Solberg, M. T., Tandberg, B. S. & Lerdal, A. (2012) Using a didactic model to improve patient observation skills in neonatal intensive care nurse trainees - A pilot study. Intensive and Critical Care Nursing, 28(4):208-214 (7 s.)

Spence, K. (2011). Ethical advocacy based on caring: a model for neonatal and paediatric nurses. Journal of Paediatrics and Child Health, 47 , 642-654. (3 s.)

Svendsen, E. J. & Bjørk, I. D. (2014) Experienced Nurses' Use of Non-Pharmacological Approaches Comprise More Than Relief from Pain. Journal of Pediatric Nursing 29 (4) ; e19 - e28 (10 s.)

Tandberg, B. S. & Steinnes, S. (Red.) (2009). Nyfødtsykepleie I. Syke nyfødte og premature barn. Oslo: Cappelen Akademisk forlag. (82 s.)

Kap. 5: Etikk i nyfødtmedisin, s. 64-81

Kap. 13: Samspill mellom for tidlig fødte barn og foreldre, s. 244-266

Kap. 15: Smertebehandling, s. 267-283

Kap. 18: Amming, s. 301-334

Tandberg, B. S. & Steinnes, S. (Red.) (2009). Nyfødtsykepleie II. Syke nyfødte og premature barn. Oslo: Cappelen Akademisk forlag. (41 s.)

Kap. 22: Huden til det premature barnet, observasjon, vurdering og stell, s. 80-88

Kap. 23: Nevrologiske problemer: IVH og ROP, s. 89-104

Kap. 24: Klar for hjemreise? Familien utskrives fra sykehuset og reiser hjem med barnet, s. 105-116

Kap 25: Resuscitering av nyfødte, s. 120-123

Tveiten, S. (2008). Pedagogisk sykepleiepraksis . Kap. 5. Å legge til rette for oppdagelse, læring, vekst, utvikling og mestring. Bergen: Fagbokforlaget. (21 s.)

Valentine, F. & Lowes, L. (Red.) (2007). Nursing Care of Children and Young People with Chronic Illness. Oxford: Blackwell Publishing. (90 s.)

Kap. 8: Acute Emergencies, s. 183-200

Kap. 9: Adolescence, s. 203-230

Østgard, G. & Ulvik, A. (2011). Anestesi til barn. Tidsskrift for Norsk Legeforening, 7 (130), 752-755. (4 s.)

Til sammen: 1051 sider.

(Pensumliste ajour: 1.12.16 Studadm.)