MBARNPRA2 Clinical Studies in Paediatric Nursing, Level 2 Course description

Studenten skal gjennomføre kliniske studier. Studiene gjennomføres ved nyfødt intensivavdeling, intensivavdeling for store barn, kirurgisk barneavdeling/intermediær avdeling, postoperativ avdeling og/eller medisinsk barneavdeling/intermediær avdeling.

Studenten skal fortsatt ha hovedfokus på akutt og/eller kritisk syke barns behov i en kompleks, uforutsigbar og raskt skiftende hverdag i et høyteknologisk miljø. Studenten skal integrere sin medisinske kunnskap og sin forståelse for barn og omsorgspersoners opplevelser, problemer og behov i situasjonen. Studenten skal i tillegg utvikle sin kompetanse i å forebygge komplikasjoner, redusere stress og lindre lidelse, smerte og ubehag. Barnesykepleierens pedagogiske funksjon og dokumentasjon vil også være i fokus. Det forventes at studenten viser klar faglig fremgang, tar ansvar og i økende grad viser evne til å gjøre selvstendige vurderinger i utøvelsen av barnesykepleie.

Kliniske studier i barnesykepleierens funksjons- og ansvarsområder, trinn 1 må være bestått for å kunne påbegynne dette emnet.

Ekvivalente emner

Emne MBARNPRA2 Kliniske studier i barnesykepleierens funksjons- og ansvarsområder, trinn 2 er 100 prosent overlapp med BARNPRA2 Kliniske studier i barnesykepleierens funksjons- og ansvarsområder, trinn 2.

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har inngående kunnskap om barns fysiske, psykiske og sosiale utvikling
• har inngående kunnskap i patofysiologi, om sykdommer hos barn og om behandling av disse
• har inngående kunnskap om barns måter å uttrykke symptomer, smerter og angst på
• har inngående kunnskap om barns grunnleggende behov og hvordan komplikasjoner og utviklingsskader kan forebygges
• har inngående kunnskap om hvordan opprettholde og gjenopprette vitale funksjoner der de er truet
• kjenner til handlingsalternativer ved bekymring om omsorgssvikt eller barnemishandling
• har inngående kunnskap om barns opplevelser, reaksjoner og behov ved akutt, kritisk eller kronisk sykdom, i et flerkulturelt perspektiv
• har inngående kunnskap om foreldre og søskens opplevelser, reaksjoner og behov når barn er akutt, kritisk eller kronisk syke, i et flerkulturelt perspektiv

Ferdigheter

Studenten

• kan kommunisere og samhandle med utgangspunkt i barnets alder og utviklingstrinn, barnets /omsorgspersonenes/søskens opplevelser og situasjonen
• kan observere, vurdere og identifisere barnets generelle og spesielle behov, ressurser og problemer gjennom kommunikasjon og samhandling med barnet og dets omsorgspersoner
• kan forebygge komplikasjoner, infeksjoner, traumatiske opplevelser og utviklingsskader som følge av undersøkelser, behandling og sykehusopphold
• kan anvende kunnskap om barns måter å uttrykke symptomer, smerter og angst på, for å kartlegge, vurdere, forebygge, behandle og lindre barnets smerte og ubehag
• kan, med noe veiledning, identifisere tegn på omsorgssvikt og barnemishandling
• Studenten kan, med noe veiledning, arbeide med praktisk og teoretisk problemløsning relatert til barnesykepleierens funksjons- og ansvarsområder:
• Kan planlegge og iverksette tiltak i prioritert rekkefølge på bakgrunn av barn og foreldres behov og ressurser.
• Kan bedømme akutte situasjoner og iverksette tiltak som bidrar til å opprette/gjenopprette livsviktige funksjoner.
• Kan ivareta det friske i barnet, fremme mestring og opprettholde håp, livskvalitet og mening.
• Kan utøve barnesykepleie med respekt for barnets autonomi, integritet og verdighet.
• Kan evaluere og kvalitetssikre eget arbeid.
• Kan anvende avansert medisinsk utstyr, med fokus på barnets sikkerhet.
• Kan samarbeide med og benytte omsorgspersonenes kompetanse i barnesykepleien, avhengig av deres ønsker og ressurser og barnets tilstand.
• Kan iverksette trygghetsskapende tiltak.
• Kan informere, veilede og undervise barn og omsorgspersoner fra ulike kulturer.
• Kan reflektere kritisk i valgsituasjoner og handle etisk og juridisk forsvarlig.
• Kan sikre kontinuitet i behandlingen av barn ved skriftlig og muntlig dokumentasjon.

Generell kompetanse

Studenten

• kan, med noe veiledning, analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger innen barnesykepleie med utgangspunkt i fag-, forsknings-, erfarings- og pasientkunnskap
• kan, med noe veiledning, gjennomføre helt eller delvis kompenserende sykepleie ved svikt i barns grunnleggende behov
• kan delta aktivt i et flerfaglig og tverrfaglig samarbeid om pasientbehandlingen i samsvar med egen kompetanse, etiske prinsipper og helselovgivningen

Hensikten med emnet er at studenten skal tilegne seg teoretisk kunnskap om sykepleie innen medisinske sykdommer og ved kirurgi, og forberede studenten til sykepleierens funksjon og oppgaver i medisinsk- og kirurgisk praksis i spesialisthelsetjenesten

For å kunne fremstille seg til vurdering i emnet må følgende være godkjent:

• Studentens konkretisering av læringsutbyttet for emnet.
• Studenten skal levere minst én skriftlig selvvurdering per måned.

Vurderingsform: Vurdering i kliniske studier. Vurderingen tar utgangspunkt i læringsutbyttet for emnet, studentens konkretisering av læringsutbyttet og den formative vurderingen som er gjort av studenten i løpet av praksisperioden.

Tidspunkt: Avslutningsvis i 2. semester.

Vurderingsuttrykk: Bestått/ ikke bestått. Det er obligatorisk tilstedeværelse i kliniske studier. Fravær på over ti prosent medfører at emnet vurderes til ikke bestått.

Sensorordning: Summativ vurdering gjennomføres av én representant fra praksisstedet og én representant fra høgskolen. Endelig vedtak om bestått/ikke bestått fattes av høgskolen.

Pensumliste

Akre, M., Finkelstein, Erickson, M., Liu, M., Vanderbilt, L. & Billman, G. (2010) Sensitivity of the Pediatric Early Warning Score to Identify Patient Deterioration. Pediatrics, 125: e763-e769 (7 s.)

Amin, A., Oragui, E., Khan. W. & Puri, A. (2010). Psychosocial considerations of perioperative care in children, with a focus on effective management strategies. Journal of Perioperative Practice, 20 (6), 198-202. (5 s.)

Austin, W., Kelecevic, J., Goble, E. & Mekechuk, J. (2009). An overview of moral distress and the paediatric intensive care team. Nursing Ethics, 16 (1) 57-67. (11 s.)

Baldursdóttir, M. E. & Kristjánsdóttir, G. (2007). A clinical case study of a participation intervention method for burn dressing change in two children. Burn , 33 , 518-521. (4 s.)

Batty, S. (2009) Communication, swallowing and feeding in the intensive care unit patient. Nursing in Critical Care, 14(4): 175-179 (5 s.)

Betz, C. L. (2008) Immigrant children: unmet needs and myriad of nursing Concerns. Journal of Pediatric Nursing , 23 (3), 157-160. (4 s.)

Colville, G., Kerry, S. & Pierce, C. (2008). Children - s factual and delusional memories of intensiv care. American journal of Respiratory and Critical Care Medicine, 17 , 977-981. (6 s.)

Conde-Agudelo, A., Balizán. J. M. & Diaz-Rosselo, J. (2012). Kangaroo mother care to reduce morbidity and mortality in low birthweight infants (review). Evidence-Based Child Health 7 (2), 764-787. (24 s.)

Crowley, R., Wolfe, I., Lock, K. & McKee, M. (2011) Improving the transition between peadiatric and adult healthcare; a systematic review. Archives of Disease in Childhood, 96: 548-553 (6 s.)

De, D. & Richardson, J. (2008). Cultural safety: an introduction . Paediatric Nursing, 20 (2), 39-43. (5 s.)

Eriksson, A. S. (2009). Epilepsi 2009 (2 s.) Hentet 27.09.16 fra: http://legeforeningen.no/fagmed/norsk-barnelegeforening/veiledere/generell-veileder-i-pediatri/kapittel-11-nevrologi/116-epilepsi-2009/

Frisch, A. M., Johnson, A., Timmons, S. & Weatherford, C. (2010). Nurse practitioner role in prepararing families for pediatric outpatient surgery. Pediatric Nursing, 36 (1), 41-47.

(7 s.)

Hartling, L., Milne, A., Tjosvold, L., Wrightson, D., Gallivan, J. & Newton, A. S. (2014) A systematic review of interventions to support siblings of children with chronic illness or disability Journal of Paediatrics and Child Health 50, E26 - E38

Haut, C. M., Michael, M. & Moloney-Harmon, P. (2012) Implementing a Program to Improve Pediatric and Pediatric ICU Nurses - Knowledge of and Attitudes Toward Palliative Care. Journal of Hospice & Palliative Nursing 14(1)71-79 (9 s.)

Hazinski, M. F. (red.) (2013) Nursing Care of the Critically Ill Child.3rd Edition St. Louis, Missouri: Elsevier Mosby. (239 s.)

Gilmer, M. J.: Care of the Child with Life-Limiting Conditions and the Child - s Family in the Pediatric Critical Care Unit (Kap. 3, s. 51 - 64)

Perkin, R. M., de Caen, A. R., Berg, M. D., Schexnayder, S. M. & Hazinski, M. F.: Shock, Cardiac Arrest, and Resuscitation (Kap. 6, s. 101 - 148)

Milonovich, L. M. & Eichler, V. F.: Neurologic Disorders - Intracranial Pressure (Kap. 11, 587 -675)

Roberts, K. E. & Coffin, S. E.: Immunology and Infectious Disorders (Kap. 16, s. 851-867)

Pietsch, J. B.: Overview of Solid Organ Transplantation (Kap. 17, s. 869-878)

Armstrong, A., Unni, P. & Pietsch, J. B.: Pediatric Trauma (Kap. 19, 895 - 919)

Henriksen, Th. & Vinorum, O. G. (2007). Økt intrakranielt trykk og hjerneødem. I Veileder i akutt pediatri (2. utg.). Barnelegeforeningen PedWeb. Kap. 11.10, s. 308-311 (3 s.)

Evt.: http://legeforeningen.no/fagmed/norsk-barnelegeforening/veiledere/veileder-i-akutt-pediatri/kapittel-11-nevrologi/119-hjerneslag1/

Joffe, M. D., Bachur, R. G. & Wiley, J. (2013). Emergency care of moderate and severe thermal burns in children. UpToDate lastet ned 17. mars 2015 fra https://www.uptodate.com/contents/emergency-care-of-moderate-and-severe-thermal-burns-in-children?source=search_result&selectedTitle=2~150 (29 s.)

Johnson, P. J. (2011). Neonatal pharmacology - pharmacokinetics. Neonatal Network, 30 (1), 54-61. (7 s.)

Koller, D. & Goldman, R. D. (2012). Distraction techniques for children undergoing procedures: a critical review of pediatric research. Journal of Pediatric Nursing. 27, 652-681

(30 s.)

Lerdal, B. & Sørensen, K. (2008). Familiearbeid i habilitering. I Tetzchner, S., Hesselberg, F. & Schiørbeck, H. (Red.). Habilitering. Gyldendal Akademisk. (36 s.)

Kap. 17, s. 465-449

Løge, I. (2016) Cystisk fibrose. Norsk elektronisk legehåndbok. Laste ned 30.09.16 https://legehandboka.no/handboken/kliniske-kapitler/lunger/tilstander-og-sykdommer/ulike-sykdommer/cystisk-fibrose/ (15 s.)

Markestad, T. (2016). Klinisk pediatri . Bergen: Fagbokforlaget. (45 s.)

Kap. 10: Det nyfødte barnet, s. 121-163

Kap. 18: Blodsykdommer, s. 329-337

McCoskey, L. (2008). Nursing Care guidelines for prevention of nasal breakdown in neonates receiving nasal CPAP. Advances in Neonatal Care 8 (2), 116-124. (8 s.)

Mehta, N. M., Compher, C. & A.S.P.E.N. Board of Directors (2009) A.S.P.E.N. Clinical Guidelines; Nutrition Support of the Critically Ill Child. Journal of Parenteral and Enteral Nutrition, 33: 260-276 (17 s.)

Meissner, H. C. (201) Viral Bronchiolitis in Children. The New England Journal of Medicine , 374; 62-72 (10 s.)

Moen, A., Hellesø, R. & Berge, M. (2008) Sykepleieres journalføring. Dokumentasjon og informasjonshåndtering. Oslo: Akribe

Kap. 5: Faglige krav og prinsipper i sykepleiers journalføring, side 95 - 139 (45 s.)

Mostad, U. & Fasting, S. (2010). Intensivmedisinsk behandling av barn. Tidsskrift for Den Norske legeforening, 130 (1), 40-3. (3 s.)

Parab, C. S., Cooper, C., Woolfenden, S. & Piper, S. M. (2013) Specialist home-based nursing services for children with acute and chronic illnesses (Review). The Cochrane Library, Issue 6: 1-19 (19 s.)

Porter, J., Cooper, S.J. & Sellick, K. (2013) Attitudes, implementation and practice of family presence during resuscitation (FPDR): A quantitative literature review. International Emergency Nursing , 21, 26 - 34 (9 s.)

Rajka, Th. & Tosterud, M. (Red.) (2013). Forgiftninger. I Veileder i akutt pediatri (3. utg.). Kap. 13 Helsebiblioteket.no (25 s.) http://www.helsebiblioteket.no/retningslinjer/akuttveileder-i-pediatri/forgiftninger

Ramberg, B. K. & Diseth, T. H. (2012) Barn med langvarig smerte: Fanget i vonde sirkler - veier ut. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 49: 241-236 (6 s.)

Refsum, S. (2006). Barnekirurgi (2. utg.). Oslo: Vett og Viten. (36 s.)

Kap. 9: Onkologi, s. 220-233

Kap. 10: Traumatologi, s. 234-257

Reinertsen, H., Christophersen, K. A. & Helseth, S. (2014) Vurdering av postoperativ smerte hos barn (0 - 5 år): Validering og reliabilitetstesting av smertevurderingsverktøyet FLACC. Sykepleien Forskning 2 (9): 132 - 140 (12 s.)

Sandler, C. L., Robinson, E. & Carter, B. S. (2012) Loss in the NICU: Sibling Matters. American Journal of Hospice and Palliative Medicine, 30(6): 566-568 (3 s.)

Sawyer, S. M., Afifi, R. A., Bearing, L. H., Dick, B., Ezeh, A. E. & Patton, G. C. (2012) Adolescence: a foundation for future health. Lancet 379: 1630-1640 (11 s.)

Seiger, N., Maconochie, I. & Oostenbrink, R. (2013) Validity of Different Pediatric Early Warning Scores in the Emergency Department. Pediatrics, 132(4) 1-9 (9 s.)

Smeland, A. & Reinertsen, H. (2012). Smertevurdering og behandling av postoperative smerter hos barn. Tidsskriftet Kirurgen, 1, 58 - 62 (5 s.)

Solberg, M. T., Tandberg, B. S. & Lerdal, A. (2012) Using a didactic model to improve patient observation skills in neonatal intensive care nurse trainees - A pilot study. Intensive and Critical Care Nursing, 28(4):208-214 (7 s.)

Spence, K. (2011). Ethical advocacy based on caring: a model for neonatal and paediatric nurses. Journal of Paediatrics and Child Health, 47 , 642-654. (3 s.)

Svendsen, E. J. & Bjørk, I. D. (2014) Experienced Nurses' Use of Non-Pharmacological Approaches Comprise More Than Relief from Pain. Journal of Pediatric Nursing 29 (4) ; e19 - e28 (10 s.)

Tandberg, B. S. & Steinnes, S. (Red.) (2009). Nyfødtsykepleie I. Syke nyfødte og premature barn. Oslo: Cappelen Akademisk forlag. (82 s.)

Kap. 5: Etikk i nyfødtmedisin, s. 64-81

Kap. 13: Samspill mellom for tidlig fødte barn og foreldre, s. 244-266

Kap. 15: Smertebehandling, s. 267-283

Kap. 18: Amming, s. 301-334

Tandberg, B. S. & Steinnes, S. (Red.) (2009). Nyfødtsykepleie II. Syke nyfødte og premature barn. Oslo: Cappelen Akademisk forlag. (41 s.)

Kap. 22: Huden til det premature barnet, observasjon, vurdering og stell, s. 80-88

Kap. 23: Nevrologiske problemer: IVH og ROP, s. 89-104

Kap. 24: Klar for hjemreise? Familien utskrives fra sykehuset og reiser hjem med barnet, s. 105-116

Kap 25: Resuscitering av nyfødte, s. 120-123

Tveiten, S. (2008). Pedagogisk sykepleiepraksis . Kap. 5. Å legge til rette for oppdagelse, læring, vekst, utvikling og mestring. Bergen: Fagbokforlaget. (21 s.)

Valentine, F. & Lowes, L. (Red.) (2007). Nursing Care of Children and Young People with Chronic Illness. Oxford: Blackwell Publishing. (90 s.)

Kap. 8: Acute Emergencies, s. 183-200

Kap. 9: Adolescence, s. 203-230

Østgard, G. & Ulvik, A. (2011). Anestesi til barn. Tidsskrift for Norsk Legeforening, 7 (130), 752-755. (4 s.)

Til sammen: 1051 sider.

(Pensumliste ajour: 1.12.16 Studadm.)