MAYP4201 Organisational Perspective on Vocational Pedagogical Work Course description

Hensikten med kvalitetssikringssystemet for OsloMet er å styrke studentenes læringsutbytte og utvikling ved å heve kvaliteten i alle ledd. OsloMetHiOA ønsker å samarbeide med studentene, og deres deltakelse i kvalitetssikringsarbeidet er avgjørende. Noen overordnede mål for kvalitetssikringssystemet er:

• å sikre at utdanningsvirksomheten inkludert praksis, lærings- og studiemiljøet holder høy kvalitet
• å sikre utdanningenes relevans til yrkesfeltet
• å sikre en stadig bedre kvalitetsutvikling

For studenter innebærer dette blant annet studentevalueringer:

• emneevalueringerårlige studentundersøkelser felles for OsloMet

Mer informasjon om kvalitetssikringssystemet, se her: https://student.oslomet.no/regelverk#etablering-studium-evaluering-kvalitetssystem

Opptak til studiet.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert for områdene kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om lærende organisasjoner og ledelse av lærings- og forsknings- og utviklingsprosesser i slike organisasjoner
• har utvidet kunnskap om demokratiske prosesser og medvirkning, makt og interesser

Ferdigheter

Studenten

• kan samle og analysere data på ulike måter
• kan videreutvikle prosessen med å planlegge, legge til rette for, gjennomføre og dokumentere et utviklingsarbeid eller en undersøkelse
• kan bidra med veiledende tilbakemelding i egen læringsgruppe

Generell kompetanse

Studenten

• kan identifisere yrkespedagogiske utfordringer og problemstillinger i skole og arbeidsliv og anvende dette i forskningsbasert utviklingsarbeid
• kan kommunisere om yrkespedagogiske problemstillinger, analyser og konklusjoner i eget prosjektarbeid

Veksling mellom forelesninger, dialog, bearbeiding av teori og praksis individuelt og i gruppe. Skrive og dele logg med refleksjoner over egen læring. Gruppeveiledning; studentene skal delta aktivt i læringsgrupper ved legge fram egne arbeider, sette seg inn i medstudenters arbeid, og gi og motta veiledning. Individuelle litteratur- og metodestudier, og utprøving for å erfare bruk av ulike strategier og metoder i forsknings- og utviklingsarbeid og teoretiske begrunnelser for yrkespedagogisk praksis.

Praksis

Studiet er praksisorientert, men det er ikke praksisutplassering i emnet. Det forutsettes at studentene prøver ut ny kunnskap i praksis, og knytter sine prosjekter til problemstillinger som er aktuelle for eget arbeid.

Et viktig læringsutbytte i studiet er ferdigheten til å bruke egen erfaring og kommunisere om eget og andres forsknings- og utviklingsarbeid. Studentene skal presentere prosjektarbeidet sitt for læringsgruppen, og gi og motta veiledning fra medstudenter. Derfor legger studiet også vekt på arbeidsmåter preget av dialog, diskusjoner og studentpresentasjoner. For å realisere disse læringsutbyttene er det nødvendig med et krav om 80 prosent deltagelse i undervisningen og i læringsgrupper. Større fravær enn 20 prosent kan kompenseres med at studenten skriver en faglig oppgave som dekker aktiviteten i fraværsperioden. Faglærer formulerer og godkjenner oppgaven.

Studentene skal

• delta på studiesamlinger og læringsgruppe (80 prosent tilstedeværelse kreves)
• et refleksjonsnotat på to til tre sider leveres individuelt i tilknytning avslutning av emnet

Prosjekteksamen uten tilsyn, enten individuell eller i gruppe på to studenter, med innlevering av et skriftlig arbeid på 20 til 25 sider (avvik ti prosent).

Formelle krav til prosjekteksamen er utarbeidet og ligger på høgskolens læringsplattform (linjeavstand 1,5 og med normal 12 punkts skrift).

Eksamen vurderes til bestått/ikke bestått.

Det benyttes to interne sensorer. Tilsynssensor evaluerer vurderingsformer og vurderingsprosesser i studieprogrammet.

Ny/utsatt eksamen

• Dersom prosjektoppgaven vurderes til ikke bestått, kan studenten eller gruppen levere en omarbeidet versjon av oppgaven til sensur én gang.
• Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus . Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen på Studentweb. Studenten tar ny/utsatt eksamen innen gitt frist. Eksamensformen er den samme som på ordinær eksamen.

Hjelpemidler til eksamen

Alle tilgjengelige hjelpemidler tillatt.

Pensumliste

Arbeidsformene og eksamen i emnet er problem- og prosjektbasert. Se nærmere redegjørelse i kapittel 6 Studiets arbeids- og undervisningsformer. Den oppgitte litteraturen dekker emnets innhold. Hvis studentene ønsker å bruke annen relevant litteratur til arbeidet med prosjektoppgaven, skal denne diskuteres med veileder i læringsgruppa.

Andersen, H. W. (2004). Fabrikken . Oslo: Scandinavian Academic Press.[Kapittel 1, s. 14-48, 34 s.]

Andersen, R., & Weber, K. (2009). Profession og praktik . Frederiksberg: Roskilde Universitetsforlag. [147 s.]

Argyris, C. (2000). Organisatorisk læring: Single- og double-loop. I K. Illeris (Red.), 49 tekster om læring (s. 423-436). Frederiksberg: Samfundslitteratur. [13 s.]

Dreyfus, H. & Dreyfus, S. (2012). Fem stadier af færdighedstilegnelse: Fra nybegynder til ekspert. I K. Illeris (Red.), 49 tekster om læring (s. 423-436). Frederiksberg: Samfundslitteratur.[15 s.]

Eikeland, O. & Berg, A. M. (1997). Medvirkningsbasert organisasjonslæring og utviklingsarbeid i kommunene. Oslo: Kommuneforl.[s. 12-37, 25 s.] [Finnes også som e-bok: http://www.nb.no/nbsok/nb/4d83d64ed2532a0c9c1935d883c8e0a0.nbdigital?lang=no ]

Ertsås, T. I. & Irgens, E. J. (2014). Fra individuell erfaring til felles kunnskap: Når kompetanseutvikling er virkemiddel for å skape bedre skoler. I M. B. Postholm (Red.), Ledelse og læring i skolen (s. 161-180). Oslo: Universitetsforl.[19 s.]

Grønmo, S. (2004). Samfunnsvitenskapelige metoder. Bergen: Fagbokforlaget. [Kapittel 4: Samfunnsvitenskapelige problemstillinger, s. 61-79, 18 s.]

Hiim, H. (2010). Pedagogisk aksjonsforskning. Tilnærminger, eksempler og kunnskapsfilosofisk grunnlag . Oslo: Gyldendal akademisk. [Del 1 og 2, s. 27-181, 154 s.]

Illeris, K. (2012). Læringsteoriens elementer: Hvordan henger det hele sammen? I K. Illeris (Red.), 49 tekster om læring (s. 17-38). Frederiksberg: Samfundslitteratur. [21 s.]

Irgens E. J. (2011). Dynamiske og lærende organisasjoner: Ledelse og utvikling i et arbeidsliv i endring . Bergen: Fagbokforl.[Kap 3 og 4: side 83-144, 61 s.]

Kolb, D. (2012). Erfaringslæring - processen og det strukturelle grunnlag. I K. Illeris (Red.), 49 tekster om læring (s. 283-298). Frederiksberg: Samfundslitteratur. [15 s.]

Kvale, S. & Brinkmann, S. (2015). Det kvalitative forskningsintervju (3. utg., T. M. Anderssen & J. Rugge, Overs.). Oslo: Gyldendal akademisk.[344 s.]

Aarkrog, V. og Bang, S. W. (2012). Resultater af evalueringer af Kunnskapsløftet: En syntese. Hentet frahttp://www.udir.no/Upload/Rapporter/2013/Aarkrog%20Endelig%20rapport%2025%2011%202012.pdf[27 s.]

Totalt 893 s.