EPN-V2

MAYP4201 Organisational Perspective on Vocational Pedagogical Work Course description

Course name in Norwegian
Organisasjonsperspektiv på yrkespedagogisk arbeid
Study programme
Master in Vocational Pedagogy
Weight
15.0 ECTS
Year of study
2016/2017
Course history

Introduction

Emnet skal gi en innføring i teori og forskning knyttet til organisasjonslæring og lærende organisasjoner, og perspektiver på medvirkning og makt. Basert på studentenes erfaringer fra organisasjonspraksis, arbeid og yrkesutøvelse, skal emnet utdype hvordan systematisk kunnskapsutvikling kan tilrettelegges og gjennomføres, og hvordan ulike organisatoriske betingelser kan fremme og hemme læring. Emnet bygger videre på og utdyper sammenhenger mellom ulike kunnskapsformer og forskningstilnærminger introdusert i MAYP4100.

Faglig overlapp

Overlappende med emne MAY1P 002 Prosjektarbeid 2.

Required preliminary courses

Opptak til studiet.

Learning outcomes

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert for områdene kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.

Kunnskap

Studenten

  • har kunnskap om lærende organisasjoner og ledelse av lærings- og forsknings- og utviklingsprosesser i slike organisasjoner
  • har utvidet kunnskap om demokratiske prosesser og medvirkning, makt og interesser

Ferdigheter

Studenten

  • kan samle og analysere data på ulike måter
  • kan videreutvikle prosessen med å planlegge, legge til rette for, gjennomføre og dokumentere et utviklingsarbeid eller en undersøkelse
  • kan bidra med veiledende tilbakemelding i egen læringsgruppe

Generell kompetanse

Studenten

  • kan identifisere yrkespedagogiske utfordringer og problemstillinger i skole og arbeidsliv og anvende dette i forskningsbasert utviklingsarbeid
  • kan kommunisere om yrkespedagogiske problemstillinger, analyser og konklusjoner i eget prosjektarbeid

Content

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har

  • avansert kunnskap om barnevernets posisjon og oppgaver i de norske velferdstjenestene, og barnevernets samfunnsmandat i en sosialpolitisk sammenheng
  • inngående kunnskap om hovedtrekkene i barnevernets historie og utvikling nasjonalt og forståelse av barnevern i en komparativ og internasjonal kontekst
  • kunnskap om internasjonale konvensjoner og nasjonal innvandringspolitikk i lys av barnevernslovgivningen, samt kunnskap om urfolk og nasjonale minoriteters særskilte rettigheter og konsekvenser for barnevernsarbeid
  • avansert kunnskap om statens rolle i barns oppvekst.
  • avansert kunnskap om hva barn og familiers levekår og livserfaring betyr for deres hverdagsliv, praksiser, relasjoner og møte med hjelpeapparatet
  • inngående kunnskap om grunnleggende samfunnsvitenskapelige begreper som makt, struktur/aktør, sosial ulikhet og marginalisering
  • inngående kunnskap om perspektiver på barn og familier med minoritetsbakgrunn, herunder urfolk, nasjonale minoriteter, samt kunnskap om betydningen av levekår, arbeidstilknytning, utdanning, oppvekst, marginalisering, rasisme og diskriminering for utøvelse av foreldreskap
  • inngående kunnskap om hvordan vold, kriminalitet, rus, fattigdom, helseutfordringer og funksjonsnedsettelser har betydning for barn og familiers levekår, relasjoner og hverdagsliv

Ferdigheter

Studenten kan

  • analysere og drøfte barnevernfaglige fenomener med utgangspunkt i samfunnsvitenskapelig teori og forskning
  • analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i barnevernets historie, tradisjoner, egenart og samfunnsmessige posisjon
  • analysere og forholde seg kritisk til barnevernets maktposisjon i samfunnet og betydning for samarbeid med barn, unge og foreldre

Generell kompetanse

Studenten kan

  • kritisk analysere og reflektere over hvordan maktrelasjoner og politiske føringer utgjør betingelser for barnevernets arbeid
  • analysere og kritisk reflektere over hvordan holdninger, språk og kulturelle normer og verdier har betydning i barnevernsfaglig arbeid
  • analysere relevante yrkesetiske problemstillinger i barnevernsarbeid

Teaching and learning methods

Veksling mellom forelesninger, dialog, bearbeiding av teori og praksis individuelt og i gruppe. Skrive og dele logg med refleksjoner over egen læring. Gruppeveiledning; studentene skal delta aktivt i læringsgrupper ved legge fram egne arbeider, sette seg inn i medstudenters arbeid, og gi og motta veiledning. Individuelle litteratur- og metodestudier, og utprøving for å erfare bruk av ulike strategier og metoder i forsknings- og utviklingsarbeid og teoretiske begrunnelser for yrkespedagogisk praksis.

Praksis

Studiet er praksisorientert, men det er ikke praksisutplassering i emnet. Det forutsettes at studentene prøver ut ny kunnskap i praksis, og knytter sine prosjekter til problemstillinger som er aktuelle for eget arbeid.

Course requirements

Ingen forkunnskapskrav.

Assessment

Prosjekteksamen uten tilsyn, enten individuell eller i gruppe på to studenter, med innlevering av et skriftlig arbeid på 20 til 25 sider (avvik ti prosent).

Formelle krav til prosjekteksamen er utarbeidet og ligger på høgskolens læringsplattform (linjeavstand 1,5 og med normal 12 punkts skrift).

Eksamen vurderes til bestått/ikke bestått.

Det benyttes to interne sensorer. Tilsynssensor evaluerer vurderingsformer og vurderingsprosesser i studieprogrammet.

Ny/utsatt eksamen

  • Dersom prosjektoppgaven vurderes til ikke bestått, kan studenten eller gruppen levere en omarbeidet versjon av oppgaven til sensur én gang.
  • Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus . Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen på Studentweb. Studenten tar ny/utsatt eksamen innen gitt frist. Eksamensformen er den samme som på ordinær eksamen.

Hjelpemidler til eksamen

Alle tilgjengelige hjelpemidler tillatt.

Pensumliste

Arbeidsformene og eksamen i emnet er problem- og prosjektbasert. Se nærmere redegjørelse i kapittel 6 Studiets arbeids- og undervisningsformer. Den oppgitte litteraturen dekker emnets innhold. Hvis studentene ønsker å bruke annen relevant litteratur til arbeidet med prosjektoppgaven, skal denne diskuteres med veileder i læringsgruppa.

Andersen, H. W. (2004). Fabrikken . Oslo: Scandinavian Academic Press.[Kapittel 1, s. 14-48, 34 s.]

Andersen, R., & Weber, K. (2009). Profession og praktik . Frederiksberg: Roskilde Universitetsforlag. [147 s.]

Argyris, C. (2000). Organisatorisk læring: Single- og double-loop. I K. Illeris (Red.), 49 tekster om læring (s. 423-436). Frederiksberg: Samfundslitteratur. [13 s.]

Dreyfus, H. & Dreyfus, S. (2012). Fem stadier af færdighedstilegnelse: Fra nybegynder til ekspert. I K. Illeris (Red.), 49 tekster om læring (s. 423-436). Frederiksberg: Samfundslitteratur.[15 s.]

Eikeland, O. & Berg, A. M. (1997). Medvirkningsbasert organisasjonslæring og utviklingsarbeid i kommunene. Oslo: Kommuneforl.[s. 12-37, 25 s.] [Finnes også som e-bok: http://www.nb.no/nbsok/nb/4d83d64ed2532a0c9c1935d883c8e0a0.nbdigital?lang=no ]

Ertsås, T. I. & Irgens, E. J. (2014). Fra individuell erfaring til felles kunnskap: Når kompetanseutvikling er virkemiddel for å skape bedre skoler. I M. B. Postholm (Red.), Ledelse og læring i skolen (s. 161-180). Oslo: Universitetsforl.[19 s.]

Grønmo, S. (2004). Samfunnsvitenskapelige metoder. Bergen: Fagbokforlaget. [Kapittel 4: Samfunnsvitenskapelige problemstillinger, s. 61-79, 18 s.]

Hiim, H. (2010). Pedagogisk aksjonsforskning. Tilnærminger, eksempler og kunnskapsfilosofisk grunnlag . Oslo: Gyldendal akademisk. [Del 1 og 2, s. 27-181, 154 s.]

Illeris, K. (2012). Læringsteoriens elementer: Hvordan henger det hele sammen? I K. Illeris (Red.), 49 tekster om læring (s. 17-38). Frederiksberg: Samfundslitteratur. [21 s.]

Irgens E. J. (2011). Dynamiske og lærende organisasjoner: Ledelse og utvikling i et arbeidsliv i endring . Bergen: Fagbokforl.[Kap 3 og 4: side 83-144, 61 s.]

Kolb, D. (2012). Erfaringslæring - processen og det strukturelle grunnlag. I K. Illeris (Red.), 49 tekster om læring (s. 283-298). Frederiksberg: Samfundslitteratur. [15 s.]

Kvale, S. & Brinkmann, S. (2015). Det kvalitative forskningsintervju (3. utg., T. M. Anderssen & J. Rugge, Overs.). Oslo: Gyldendal akademisk.[344 s.]

Aarkrog, V. og Bang, S. W. (2012). Resultater af evalueringer af Kunnskapsløftet: En syntese. Hentet fra udir.no/Upload/Rapporter/2013/Aarkrog%20Endelig%20rapport%2025%2011%202012.pdf[27 s.]

Totalt 893 s.

(Pensumliste ajour: 2015-09-17 i APA 6th-stil, Biblioteket Kjeller)