MAVIT5300 Knowledge Translation – When Research Becomes Practice Course description

Language of instruction: Norwegian

Research-based knowledge is often unavailable and not well-adapted to use in practice. It can therefore take a long time before research is applied in practice. Knowledge translation (KT) is about how knowledge from research can be made more practical via different forms of ‘translation’ and contextualisation. KT entails mutual cooperation between society, the field of practice, research, users and other parties with the common goal of achieving a better basis for decision-making in professional practice and society as a whole. The purpose of KT is to reduce the gap between what we as a society know through research and what we actually do, known as the know-do gap.

The course covers a number of different strategies and interventions with a view to making research easier to use in practice. The course is organised into six sub-topics:

• Part 1: KT terminology
• Part 2: KT theories
• Part 3: KT strategies 1
• Part 4: KT strategies 2
• Part 5: KT interventions
• Part 6: KT criticism

The course is developed through a cooperation with the KT network organisation ‘Sense of Science’.

The student must have been admitted to the Master’s Programme in Health Sciences.

The course is also available for students outside the programme and can be applied to individually. Applicants s must have a bachelor’s degree or an equivalent degree in health and social care, public health or sports subjects from an accredited university or college. The grade C requirement does not apply to admission to individual courses.

After completing the course, the student should have the following learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence: 

Knowledge

The student

• can discuss the main features of challenges relating to the knowledge base for decision-making in society and what can prevent research from being applied
• can discuss what knowledge translation is, including definitions, theories, models and methods used in the field
• can describe the differences between the tradition of knowledge translation and knowledge-based practice (KBP), quality improvement and implementation science, with respect to objectives, models and application in the field of practice

Skills

The student

• can analyse and apply definitions, theories, models and methods within the tradition of knowledge translation in order to bring society into the research, as well as use research in decision-making and innovation processes in society
• can critically evaluate and discuss research-based knowledge, its possibilities, limitations and relevant areas of use
• can make research-based knowledge more accessible for society through research dissemination and communication
• can use research as a source in the development of theories, methods and tools

General competence

The student

• can analyse and understand the relationship between research and society
• can plan a knowledge translation project in line with recognised international models for knowledge translation

The course will use varied, student-active work methods and is organised in line with the flipped classroom principle, where teaching sessions at the university and digital and written supervision support the video lectures. Seminars at the university will be a combination of lectures, seminars and workshops.

During the course, the student will complete an independent work involving planning a knowledge translation project relevant to their own practice. The work begins with a practical KT workshop. Individual supervision will be given on the assignment work (written feedback on the draft assignment). The work is then edited to form an examination assignment, which then takes the form of a knowledge translation project plan.

None.

Emnet omhandler yrkesrelevant og tilpasset opplæring i ungdomstrinnet og videregående skole. Det arbeides med faglig fordypning og praksis i skole og arbeidsliv, utvikling av læringsmiljø, klasseledelse og kartlegging av elevers læreforutsetninger. Læringsteori knyttes aktivt opp mot de ulike temaene og studentene arbeider med bevisstgjøring av eget pedagogisk ståsted. Det legges vekt på entreprenørielle arbeidsmetoder, arbeidsprosesser og dokumentasjon av yrkesdifferensiert undervisning. Emnet tar også for seg produktutvikling, kvalitetssikring og helse- miljø og sikkerhet i restaurant- og matfagene.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kjenner til yrkesfag, pedagogikk og yrkesdidaktikk, arbeidsmetoder, verktøy og prosesser som er relevante for profesjons- og yrkesutøvelsen i restaurant- og matfag
• kjenner til aktuelle læringsteorier, klasseledelse og hvordan bygge relasjoner i et læringsfellesskap
• kjenner til gjeldende lovverket for tilpasset opplæring og spesialundervisning
• kjenner til helse, miljø og sikkerhet i utdanningsprogrammet restaurant- og matfag
• kjenner til gjeldene lovverk og styringsdokumenter for kvalitetssikring og trygg mat som er relevante for yrkesutøvelsen innenfor restaurant og matfagene
• kjenner til gründervirksomhet, økonomisk, pedagogisk, og sosialt entreprenørskap.

Ferdigheter

Studenten

• kan planlegge, begrunne, gjennomføre, lede, vurdere og dokumentere relevant fag- og yrkesopplæring innenfor restaurant- og matfagene tilpasset elevenes og lærlingenes behov
• kan tilrettelegg for at elevene skal jobbe systematisk med grunnleggende ferdigheter
• kan henvise til og bruke ulike kvalitetsteorier, kvalitetssikringsmetodikk og begrunne kritiske valg i gjennomføring av kvalitetssikringsprosjekter
• kan anvende sin yrkesfaglige, pedagogiske, yrkesdidaktiske - og teknologiske kunnskaper i arbeidet med entreprenørielle prosesser.
• kan utøve grunnleggende førstehjelp

Generell kompetanse

Studenten

• kan ved faglig innsikt, engasjement og formidlingsevne motivere for læring, yrkesstolthet og yrkesidentitet
• kan legge til rette for entreprenøriell læring, og involvering av lokalt arbeids-, samfunns- og kulturliv i opplæringen
• kan utøve klasseledelse, bygge gode relasjoner, og skape konstruktive og inkluderende læringsmiljøer.
• kan bygge relasjoner til aktuelle samarbeidspartnere i skole og arbeidsliv

I dette emnet er det forelesning- og dialogpreget undervisning, gruppearbeid og erfaringsdeling, mappemetodikk, entreprenørielle prosesser, veiledning, praktiske øvelser, og refleksjoner over egen praksis.

Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges i emnet:

Arbeidskrav 1

Yrkesteoretisk oppgave. Individuell dokumentasjon av og refleksjon over yrkesfaglig kompetanse med fokus på entreprenøriell praksis og yrkesutøvelse. Arbeidskravet løses etter nærmere retningslinjer fra emneansvarlig. Omfang: 3000 ord +/- 10%, + litteraturliste og eventuelle vedlegg. Hensikten med arbeidskravet er å fremme entreprenøriell tenkning, kreativitet og hvordan dette kan knyttes inn i undervisningen i restaurant- og matfagene. Dokumentasjon og refleksjon sammenfattes i teksten, og vektes likt ved vurdering av arbeidskravet.

Arbeidskrav 2

Individuell dokumentasjon fra pedagogisk praksis. Arbeidskravet løses etter nærmere retningslinjer fra emneansvarlig. Omfang: 2500 ord +/- 10%, + eventuelle vedlegg som bilder, undervisningsplaner, elevoppgaver, etc. Hensikten med arbeidskravet er å se sammenheng mellom praksis og relevant teori og reflektere over egen læring

Arbeidskravene vurderes til "godkjent" eller "ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "ikke godkjent", har anledning til én ny innlevering/utførelse. Studenter må da selv avtale ny vurdering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. For mer utfyllende informasjon om arbeidskrav se programplanen.

Praksis må være gjennomført og vurdert til karakteren Bestått før studenten får fremstille seg til eksamen.

Obligatorisk tilstedeværelse

Det er krav om 80 % tilstedeværelse i alle organiserte undervisningsaktiviteter. Studenter med fravær som overskrider 20 % får ikke avlegge eksamen. Gyldig fravær dokumentert ved for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for kravet om deltakelse, men kan etter avtale med og vurdering av faglærer kompenseres med en faglig oppgave. Yrkesfaglige samlinger og aktiviteter på tvers av kull inngår i fraværsprosenten for emnet.

Det er krav om 100% tilstedeværelse i praksis. Ved fravær i pedagogisk praksis må dagene tas igjen etter avtale med praksissted og emneansvarlig/praksisseksjonen ved LUI. For mer utfyllende informasjon om krav til obligatorisk tilstedeværelse se programplanen.

Alle hjelpemidler tillatt.