MAUUD5020 Intelligent User Interfaces Course description

The course focuses on the use of artificial intelligence technology as well as image, video and sound analysis to meet the user's needs, as well as handle ambiguous interaction situations.

Admission requirements.

A student who has completed this course should have the following learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence:

Knowledge

On successful completion of this course the student

• has specialized knowledge of intelligent systems and their role in intelligent user interfaces
• has specialized knowledge of ontologies and the semantic gap
• has specialized knowledge of the applications of smart home technology

Skills

On successful completion of this course the student

• can apply classification and categorization to organize data, particularly with k-means, neural networks, fuzzy logic and neuro-fuzzy classification
• can apply optimization techniques to find good solutions to problems using hill climbing, Tabu search and genetic algorithms
• can apply intelligent techniques, such as association rules to implement recommender systems
• can apply techniques from sound analysis, image analysis and video analysis to realize multi-modal input

General competence

On successful completion of this course the student

• can analyse ethical aspects of automatic collection, storage, automatic interpretation and use of person-related measurements
• can analyse opportunities and limitations associated with intelligent systems for given problems

Emneplanen bygger på Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning (180 studiepoeng), fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012.

Kunnskapsområdet omfatter sentrale barnehagepedagogiske temaer som barns utvikling, lek, læring, danning og omsorg i et samfunn preget av mangfold, endring og kompleksitet. For å skape gode og utviklende leke- og læringsmiljøer vil barns medvirkning, relasjonsbygging og didaktikk stå sentralt.

Ingen forkunnskapskrav

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdighet og generell kompetanse.

Kunnskaper

Studenten har

• kunnskap om ulike syn på barns læring og utvikling
• kunnskap om observasjon og pedagogisk dokumentasjon
• kunnskap om foreldresamarbeid
• kunnskap om en mangfoldig og inkluderende barnehage
• kunnskap om pedagogisk ledelse, kritisk refleksjon og veiledning
• kjennskap til samisk barneoppdragelse

Ferdigheter

Studenten kan:

• vurdere og være bevisst egen væremåte og samspill med enkeltbarn, barnegrupper, foreldre og personale og se dette i forhold til fremtidig profesjonsrolle
• lede didaktiske refleksjonsprosesser i planlegging, gjennomføring og evaluering av pedagogisk arbeid
• anvende egne erfaringer og relevant kunnskap om barn, barns utvikling, danning, lek og læring i møte med barna og miljøet i barnehagen og reflektere over sammenhenger mellom teori og praksis
• skille mellom observasjon, dokumentasjon og pedagogisk dokumentasjon
• anvende digitale verktøy og medier i barnehagens leke- og læringsmiljø og i dokumentasjonsarbeid

Generell kompetanse

Studenten kan:

• gjennom observasjon og pedagogisk dokumentasjon ,planlegge og legge til rette for et leke- og læringsmiljø for alle barn i en mangfoldig barnehage
• evaluere det pedagogiske miljøet og fysiske rammers betydning for barns muligheter for trivsel og læring
• legge til rette for barns medvirkning i barnehagen
• evaluere barnas samspill med hverandre i barnegruppa, deres muligheter til variert og allsidig lek og læring, og personalets samspill med barna
• anvende digitale verktøy og medier på en reflektert og innovativ måte

Kunnskapsområdet kan ses som en del av studentens danningsprosess som vil kreve tid til fordypning. Studentene utvikler innsikt, kunnskap og forståelse for dette kunnskapsområdet både gjennom teoretisk og praktisk tilnærming. Dette krever at studentene forholder seg aktivt både til pensum, til kritiske og konstruktive diskusjoner i klassen med medstudenter og lærere, og til praksis i samarbeid med barn, kolleger og praksislærer.

Arbeidsmåtene vil variere mellom undervisning i klassen, fellesundervisning, gruppediskusjoner, prosjektarbeid, seminarer, skrivegrupper, veiledning og observasjon. Arbeidsmåtene innebærer både analoge og digitale aktiviteter. Det legges også opp til arbeid i små grupper med tett oppfølging.

Veiledet praksisopplæring

Praksisopplæringen i andre studieår er veiledet og består av tre deler med til sammen 30 praksisdager. Praksisdagene i del 3 (fem dager) har fokus på overgangen mellom barnehage og skole. Praksisopplæringen er lagt til samme, eksterne barnehage. Praksisopplæringen gjennomføres i samarbeid med kunnskapsområdene samfunn, religion, etikk, livssyn (SRLE) i tredje semester og språk, tekst og matematikk (STM) i fjerde semester.

Praksisopplæringen er organisert med praksis i barnehagen og seminarer på høgskolen. Seminarene vil være knyttet til tema i praksisopplæringen.

Læringsutbyttebeskrivelser og praksisoppgaver er nærmere beskrevet i heftet «Informasjon om praksisopplæring».

Fravær fra praksisopplæringen i del 1 må være tatt igjen innen utgangen av tredje semester, mens fravær fra del 2 og 3 må være tatt igjen innen utgangen av fjerde semester. Praksislærer vurderer praksisopplæringen til bestått eller ikke bestått når de tre delene er gjennomført.

For mer utfyllende informasjon om praksisopplæringen, se programplanen for bachelorstudium i barnehagelærerutdanning, deltid (180 studiepoeng).

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter.

Arbeidskrav

• Muntlig presentasjon i gruppe, inntil 30 minutter, IKT som hjelpemiddel, tema mangfold og inkludering.

Arbeidskravet skal utføres i form av feltarbeid. Feltarbeidet skal omfatte en empirisk undersøkelse/­datainnsamling knyttet til et valgt fokusområde. Gruppene skal utarbeide en problemstilling innenfor temaområdet og arbeide med problemstillingen både ved hjelp av litteraturen og ved innsamling av data. Det innebærer at studentene må oppsøke en barnehage/barnehager og søker kunnskap fra feltet ved hjelp av enten observasjon eller intervju, for deretter å analysere og fortolke materialet i lys av teoretiske perspektiver og egne praksiserfaringer. I særskilte tilfeller kan det avtales med faglærer at arbeidskravet kan gjennomføres individuelt.

Mer informasjon om arbeidskrav finnes i programplan for bachelorstudiet i barnehagelærerutdanning, deltid (180 studiepoeng).

A - F