MATS1500 Materials Science and Engineering Course description

I dette emnet får du bred teoretisk og anvendelsesorientert kunnskap om materialer som blir brukt industrielt. Hovedfokuset er på konstruksjonsmaterialer. Metalliske materialer der stål og aluminium er gitt en framtredende plass, men plast, keramer og kompositter blir også behandlet. Emnet omhandler også sammenføyningsmetoder som sveising, lodding og liming. Dessuten gir emnet et godt grunnlag for materialvalg til ulike produkter, og til å vurdere miljømessige konsekvenser. Kurset avsluttes med en innføring i skadeanalyse.

Ferdigheter i 3D-modelleringsprogrammet INVENTOR

Eksamenen består av to deleksamener. Eksamensdelene vurderes hver for seg med separate karakterer.

• Deleksamen 1: Individuell undervisningspraktisk eksamen. Kandidaten skal ut fra gitte rammer utforme et 15 minutter langt undervisningsopplegg og gjennomføre det med en studentgruppe. Oppgaven gis 48 timer før eksamen.
• Deleksamen 2: Individuell eksamen i spill på instrument 1. Studenten legger opp en repertoarliste på fem-sju stykker/sanger. På eksamen prøves studenten i minimum to stykker/sanger, hvorav ett/en er selvvalgt. Varighet: 5-10 minutter.

Ved gyldig fravær eller ikke bestått resultat, må kun den aktuelle eksamensdelen tas opp igjen. Ny/utsatt eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen.

Etter å ha gjennomført dette emnet har kandidaten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten kan

• dokumentere bred oversikt over konstruksjonsmaterialene, hvor de brukes, egenskapene de har og hvordan de kan prosesseres
• gjøre rede for hvordan periodetabellen er bygd opp, hvordan elektronkonfigurasjonen er for ulike elementer og beskrive fire bindingstyper som er vanlige i materialer
• beskrive hvordan atomene er ordnet i ulike metallstrukturer og regne ut sentrale gitterparametere
• beskrive punktdefekter i krystallinske materialer, forklare dislokasjonsbegrepet, identifisere slipp-systemer og forklare korngrenseherding og arbeidsherding
• gjøre rede for drivende krefter for diffusjon i materialer, regne ut antall vakanser og diffusjonskoeffisienten og forklare hvordan sintring og kornvekst avhenger av diffusjon
• Identifisere spenning, tøyning, E-modul, flytegrense og utrykk for for duktilitet og sprøhet ut fra ikke-lineære testkurver, samt definere hardhet og forklare hvordan hardhet måles
• forklare hvorfor sprekker i materialer kan føre til brudd, hvordan utmatting foregår og forklare begrepet siging
• kvantifisere arbeidsherding i metaller og forklare hvordan gløding utligner virkningen av kald bearbeiding
• forklare hvordan smeltet materialer størkner via heterogen kimdanning og beskrive ulike støpeprosesser
• forklare hva faser er og regne ut mengder av ulike faser i materialer ufra fasediagram
• forklare hvordan dispersjonsherding foregår og forklare eutektiske fasediagram
• beskrive partikkelherding av aluminium og redegjøre for hvilke aluminiumlegeringer som lar seg partikkelherde, samt hvordan kodesystemet for hering av aluminium er
• forutse de mekaniske egenskapene til undereutektoide, eutektoide og overeutektoide stål og forklare hvordan martensitt dannes
• beskrive de ulike varmebehandlingsmetodene som brukes for stål og forklare forskjellene mellom de vanligste formene for støpejern
• gjenkjenne og forklare ulike metaller som ikke er jernbaserte og gjøre rede for bruksområdene deres
• definere keramer, forklare hva som gir keramene styrke og gjøre rede for hvor ulike keramer brukes
• beskrive strukturer, egenskaper og prosessering av termoplaster, herdeplaster og elastomer
• forklare hva kompositter er og rene ut kompositters vekt, styrke og E-modul samt forklare hvordan kompositter oppnår bedrede utmattingsegenskaper og bedre vekt/styrkeforhold

Ferdigheter

Studenten kan

• utføre strekkprøving av metalliske materialer og rapportere korrekt fra forsøkene i henhold til gjeldende strekkprøvestandard
• utføre mikroskopering for å fastlegge mikrostrukturen i ulike stål
• Utføre begrunnede materialvalg ved hjelp av materialbasen ECO Material Advisor som er knyttet til maskinlinjens databaserte konstruksjonsprogram INVENTOR

Generelle kompetanse

Studenten

• har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av materialvalg og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv

Det benyttes en gradert karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått eksamen. Deleksamen 1 vektes med 51 %, mens deleksamen 2 vektes med 49 % i samlet karakter for emnet.

Det benyttes intern og ekstern sensor.

Musikk I, emne 2 gir studentene opplæring i utøvende virksomhet, media og teknologi og innføring i skolefaget musikk, slik det er beskrevet for trinn 1-7 i gjeldende læreplan.

De fagdidaktiske delene av studiet er i særlig grad innrettet mot musikklærerens arbeid med elevers faglige læring på trinn 1-7. Undervisningsstoff og arbeidsmåter i studiet skal gi studentene ferdigheter, kunnskap og erfaring som gjør dem fortrolige med musikalsk barnekultur. Som en forberedelse til FoU-oppgaven, og senere masteroppgaven, vil studentene i dette emnet begynne å arbeide med musikkdidaktiske fagtekster og akademisk skriving i musikkdidaktikk.

Godkjent kalkulator fra liste. Dersom kalkulatoren har mulighet for lagring i internminnet skal minnet være slettet før eksamen. Stikkprøver kan foretas.

Gradert skala A-F.

En intern sensor. Ekstern sensor brukes jevnlig.

Øivind Husø